hva tenker en adoptert når.....

[Gjest ulla 22]

Hei.

Vi har en datter på 4 år fra Kina og jeg har begynt å tenke på et par ting.

Ofte når vi treffer forlk så blir det snakk om vår datter og mange spørsmål kommer også når hun står der og hører på.

Eks på spørsmål er "Hvor kommer hun fra....". jeg svarer kort Kina. Men når vi kommr hjem så sier hun at hun kommer jo ikke fra Kina men fra trøndelag.....

Ja, hun vet at hun er født i Kina men for henne betyr jo ikke det noe.

Andre spørsmål er om vi vet mye om hennes fortid, om vi vet noe om biologiske foreldre, spørsmål om hennes "størrelse" hun er veldig liten osv.

Føler det noen ganger ekkelt å skulle svare mens hun står der fordi jeg føler at vi snakker om henne og over henne i stedenfor å snakke med henne. På enannen side vil vi jo gjerne formidle alt vi vet til andre for vi elsker vår datter og er stolte av henne og det hun er..

Det jeg har begynt å tenke på er hva den adopterte selv tenker. Dette da det her om dagen ble snakk om hennes føtter. Hun har knøtt små føtter. Når vi kom hjem sier hun at jeg har så små ben og jeg må skynde meg å legge til at hun har flotte små ben og det er fint å ha så snertne ben og at de er verdens fineste osv. Men det var tydelig at hun hadde fått med seg at vi snakket om hennes ben og at hun kanskje oppfattet dette som negativt i en eller annen form.

Hva tenker og gjør dere når folk spør mens barna er tilstede og hva svarer dere og vet dere hvordan de adopterte tenker og reagerer på slike "adopsjons" spørsmål som vi veldig ofte får.....

Sikkert ikke så viktig men dog.

[sals]

Vi har adoptert 2 barn som nå er 5 og 7 år - fra Korea.

Den eldste spurte her en dag om han var norsk. Selvsagt er du norsk, selv om du er født i et annet land, svarte vi.

Vi får ikke så mange spørsmål om hvor barna er fra, de er jo godt kjent i nærområdet.

Hvis jeg får spørsmål om barnas fortid, forteller jeg om hvor de kommer fra og hvor gamle de var da de kom hjem til oss. Andre opplysnigner mener jeg er barnas private opplysninger.

Jeg tror også at man skal svare at barnet er født der eller der, og at nå er det norsk.

Jeg tar helt avstand fra å diskutere barnets utseende når de hører på. Selv om de bare er 4 år får de med seg slik ting.

Prøv heller å endre samtalen til å fortelle om ting barnet har gjort eller sagt. Alle foreldre forteller jo stadig vekk om små artig episoder, artige kommentarer osv..

[Gjest pirrka]

Hei!

Eg verken er eller har adoptert, men likevel: på spørsmål om kvar ho kjem i frå må det da gå an å svare at "spør du henne, vil ho svare trøndelag..." i ein litt ertande tone. Dermed tar dei forhåpentlegvis hintet om at du ikkje liker å snakke over hovudet på dotter di. Så kan du jo legge til at de måtte heilt til Kina for å hente henne, for det er jo det dei spør om.

[MsSophie]

Jeg sier jeg er fra byen jeg bor i. Om vedkommende da spør om hvor jeg er født, så er svaret humøravhengig.....noen ganger sier jeg som sant er at jeg er født i Sør-Korea....og andre ganger så sier jeg at det bør være like irrelevant for vedkommende hvor jeg er født, som det er for meg hvor vedkommende er født.

;-)

[Dragen+Hunden+Oksen+??]

Jeg ser du har fått svar. Jeg vil bare si at det er helt utrolig hva slags spørsmål og kommentarer man kan få. Vårt siste dilemma er når mange spør om våre to kinaprinsesser er søsken - og den eldste skjønner spørsmålet. Vi svarer som regel kort - " ja NÅ er de det ". Eller har noen et bedre forslag?

[Calileo]

... og hjelp henne å svare om nødvendig. Selv en 4-åring har vel en oppfatning av hvor hun er i fra. Allikevel er det uhøffelig av menneskene som spør på denne måten når hun er tilstede. Forhåprntligvis vil de forstå dette nårt dere takler det på den måten. Det viser at dere er åpne og dere tar med barnet på råd.

Hvor barenet oppfatter seg selv å være fra, kan selvsagt endre seg over tid, men det er uansett barnet som vet svar.

Mvh