En par ting jeg veldig gjerne skulle ha vist

[Phantasme]

Blir folk med generalisert angst (de fleste) bemerkelsesverdig bedre med behandling på lang sikt? Eller sliter de fleste med dette hele livet. Bra perioder, korte og lange, også dårlige perioder, og veldig dårlige perioder....

Er veldig redd for at jeg skal ha det sånn hele livet, uansett hvor hardt jeg jobber med det.(Går i bevegelses gruppe en gang i uken, + samtale terapi en gang i uken også)

Trodde virkelig at jeg hadde blitt mye bedre, og at jeg aldri skulle oppleve dette igjen, så vondt og uutholdelig som jeg gjorde det i begynnelsen. Hadde gått 2 år nå, siden min siste virkelig uutholdelige periode...Og nå har jeg fått en igjen...Er så redd at jeg i perioder nå holder på og kaste opp....Dette har bare vart i ca 3 dager, dette har vært den værste dagen. Men skuffelsen over å ha fått det slik igjen, og redselen for resten av livet gjør dette vanskeligere en det kanskje burde være (Håper jeg)

Har hatt det vanskelig så lenge jeg kan huske, men disse voldsomme periodene trodde jeg at jeg var kvitt

En annen ting jeg lurer på, har man noen håp om og kunne kurere psykiske lidelser helt og holdent i fremtiden? Sånn i min levetid mener jeg (Jeg er 23 år)

Håper noen kan svare meg!

[iggi]

Heisann

Føler med deg og har det på samme måte, jeg er 28 år gammel og tenker ofte på at dette er noe jeg må slite med resten av livet.

Jeg begynte på AD for 4 år siden og dette hjælp meg veldig, så sluttet jeg etter et halvt års nedtrapping, og gikk uten AD i 5 måneder før angsten kom tilbake, har begynt på zoloft igjen og er etter 3 uker tilbake og fungere normalt igjen.

Dette greier du stå på

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

GAD har relativt dårlig prognose. Jeg forespeiler aldri pasientene mine at de skal bli "bra". Legger alltid vekt på bedring.

De siste årene har en prøvd ut medisiner. Varig bruk av enkelte medisiner har forbedret prognosen.

Det kom et eget nummer av The Journal of Clinical Psychiatry i dag som omhandler GAD. Om jeg finner noe nytt der, skal jeg svare mer i løpet av helgen.

[Phantasme]

GAD har relativt dårlig prognose. Jeg forespeiler aldri pasientene mine at de skal bli "bra". Legger alltid vekt på bedring.

De siste årene har en prøvd ut medisiner. Varig bruk av enkelte medisiner har forbedret prognosen.

Det kom et eget nummer av The Journal of Clinical Psychiatry i dag som omhandler GAD. Om jeg finner noe nytt der, skal jeg svare mer i løpet av helgen.

Ok. Jeg driver og prøver meg uten medisiner. Har vært uten i 3 mnd. (Brukt Seroxat og Zoloft, separat, i ca 6 år totalt før dette) Gått stort sett greit helt til nå.

"Statistisk" sett, hvor stor er sjangsen min, for og bli bedre over tid, uten medisiner? Jeg mener slik at disse veldig vanskelige periodene blir lettere og kanskje kortere etterhvert som man blir eldre og har jobbet mye med dette (uff, vanskelige og forklare skikkelig)

Er veldig usikker nå på om jeg bare skal ta og begynne på medikamenter igjen, eller om jeg skal fortsette uten. Hadde foretrukket et liv uten piller, men det spørs om det blir for vanskelig alikevel :\

Tusen takk for svar, håper du finner noen gode nyheter i The Journal of Clinical Psychiatry ;p

[Phantasme]

Heisann

Føler med deg og har det på samme måte, jeg er 28 år gammel og tenker ofte på at dette er noe jeg må slite med resten av livet.

Jeg begynte på AD for 4 år siden og dette hjælp meg veldig, så sluttet jeg etter et halvt års nedtrapping, og gikk uten AD i 5 måneder før angsten kom tilbake, har begynt på zoloft igjen og er etter 3 uker tilbake og fungere normalt igjen.

Dette greier du stå på

Tusen takk iggi.

Er på min tredje måned uten AD, har gått greit helt til nå. Noe var bedre uten, og noe var bedre med, tror jeg. Er litt vanskelig og vite om tilstanden min hadde vært bedre nå hvis jeg forsatt hadde gått på dem.

Har veldig lyst til og klare meg uten, for når jeg har veldig bra perioder, så glemmer jeg alltid og ta dem. Og når det har gått en par dager uten og ha tatt dem, blir jeg veldig dårlig når jeg tar dem igjen. + at jeg er veldig redd for at det skal viser seg at de har farlige langttids effekter.

Godt og høre at det ordnet seg igjen for deg, etter å ha begynt på dem igjen.

Hvis dette fortsetter noe særlig lenger nå, med samme styrke, tror jeg nok at jeg velger samme løsningen. Kanskje prøve en annen type, hvis jeg tørr ;p

Lykke til videre!

[iggi]

Tusen takk iggi.

Er på min tredje måned uten AD, har gått greit helt til nå. Noe var bedre uten, og noe var bedre med, tror jeg. Er litt vanskelig og vite om tilstanden min hadde vært bedre nå hvis jeg forsatt hadde gått på dem.

Har veldig lyst til og klare meg uten, for når jeg har veldig bra perioder, så glemmer jeg alltid og ta dem. Og når det har gått en par dager uten og ha tatt dem, blir jeg veldig dårlig når jeg tar dem igjen. + at jeg er veldig redd for at det skal viser seg at de har farlige langttids effekter.

Godt og høre at det ordnet seg igjen for deg, etter å ha begynt på dem igjen.

Hvis dette fortsetter noe særlig lenger nå, med samme styrke, tror jeg nok at jeg velger samme løsningen. Kanskje prøve en annen type, hvis jeg tørr ;p

Lykke til videre!

Håper det går bra for deg.

Dette irritere meg noe grenseløs, skal jeg på kurs må jeg kjøre bil istedet for fly skal mine venner til danmark med båten må jeg være hjemme for jeg skal "jobbe", greier ikke å utsette meg for ting som fly båt tog hvor jeg er innesperret i lang tid. Jeg har ikke klaus men er redd for å på angst dvs angst for angsten, eller panikk angst. Er det på samme måte som deg ??

Lykke til videre uten AD håper det går bra !!

[Phantasme]

Håper det går bra for deg.

Dette irritere meg noe grenseløs, skal jeg på kurs må jeg kjøre bil istedet for fly skal mine venner til danmark med båten må jeg være hjemme for jeg skal "jobbe", greier ikke å utsette meg for ting som fly båt tog hvor jeg er innesperret i lang tid. Jeg har ikke klaus men er redd for å på angst dvs angst for angsten, eller panikk angst. Er det på samme måte som deg ??

Lykke til videre uten AD håper det går bra !!

Tusen takk.

Ikke noen bedring ennå :\ Har heldigvis noen rolige opphold i løpet av dagen som jeg klamrer meg fast til, men det begynner og bli mindre av dem, og jeg mister mere og mere motet. Forhåpentligvis får jeg tak i psykologen min i morgen,(hvis ikke tror jeg at jeg blir gal) er det like ille da, begynner jeg på AD igjen.

Kjenner meg veldig igjen det du beskriver.

Går liksom litt i bølger for meg. Noen ganger er det angst for angsten jeg sliter med, mens andre ganger, (sånn som nå) sliter jeg med angst for livet generelt. (Er 23 år og livredd for min pensjonist tilværelse bl.a. ;p Er egentlig ganske så latterlig)

Selve reisene går noenlunde greit for meg, men det jeg er redd for når jeg skal bort er at jeg skal få angst, og ikke ha TV eller dataen og koble av med :\

Vel, er ikke noe glad i å fly eller kjøre buss, for det er så sinnsykt trangt der. Førekortet ble jeg aldri ferdig med, er livredd for å kjøre bil. Er ofte ikke noe begeistret for og sitte på heller, med det er fordi jeg er så redd for og havne i en bilulykke....

Skulle ønske jeg hadde noen gode råd og komme med :\ Kunne prøvd og snakke med dine venner neste gang de skal på tur, si at du har veldig lyst til og bli med, men at du ikke veit om du klarer. Kanskje de klarer og backe deg opp nok til at du tar sjangsen. Ta med deg noe lesestoff, walkman, og evt andre tidsfordriv, som kan bli godt og ha vis det skulle skje at angsten kom. Prøv og tenk på det slik at kommer den, så får den bare komme, den blir borte igjen også. Prøv og unngå og henge deg opp i små angst/panikk kjennetegn som kommer av og til, hvis du legger merke til dem, pust dypt en par ganger, og tenk på noe positivt.

Veit ikke om dette kan hjelpe noe, du har kanskje prøvd det meste, er iallefall slik jeg pleier og gjøre, og prøver og tenke. Har pleid og funke for meg, men ofte er det meste lettere sagt en gjort :\

Ønsker deg lykke til også, og håper du kommer deg med på tur, og slipper og ta bilen istedetfor fly i fremtiden.

(uff dette ble noe sinnsykt langt! sorry, er nok litt "pratesjuk" ;p)