En av partene uføretrygdet, kan adoptere alikevel?

[Gjest Lindamaren]

Jeg er uføretrygdet, men ung-25 år.

Mannen min er i utmerket fysisk form, og har fast jobb og ok inntekt.

Kan vi adoptere selv om jeg er uføretrygdet?

Er ufør pga.en kronisk sykdom som gjør at jeg trenger å kunne sette meg ned/legge meg litt og slappe av når smertene kommer. Vi kan ikke få barn selv, og vurderer nå adopsjon istedenfor IVF.

Noen som kan hjelpe meg med et svar?

Mvh

[thaisol]

Tror nok det er ingen her på DoL som verken kan love dere at dere kan få adoptere eller påstå med 100 % sikkerhet at dere ikke kan det. I likhet med alle andre adoptanter vil det gjøres en helt personlig vurdering av hvorvidt dere har nok ressurser & krefter til å få lov til å adoptere. Adopsjonsorganisasjonene (Verdens Barn, InorAdopt og Adopsjonsforum) vil imidlertid kunne gi en veiledning. Ta kontakt med disse for en prat! Adopsjonsloven finner du forøvrig på disse sidene;

http://www.suak.no/

[Gjest Hummla]

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med barnevernet i ditt distrikt og få en samtale der. Det er de som i første omgang skal gjøre en vurdering rundt dere. At du er uføretrygdet er i seg selv ikke til hinder for å få adoptere. Det er omsorgsevnen som er det avgjørende.

[purre]

Jeg mener da å ha lest tidligere her på forum at med vedlegg på helseattesten fra en lege/spesialist hvor det forligger spesielle "problemer" , så går det greit? Man kan være gode foreldre uten å sprette rundt og være supersterke! Kjærlighet har ikke noe med muskler å gjøre....

[Alja]

I prinsippet bør dere kunne adoptere. Man kan jo også se det slik at det er positivt at én kommer til å være hjemme med barna. Kan hende din sykdom begrenser litt hvilke land dere kan velge. Det gir adopsjonsforeningene god info. om.

Det dere bør forberede dere på er at dere nok vil bli nøyere gransket. Vær heller ikke overrasket om dere må anke. Men dere har sikkert gode sjanser til å nå fram til slutt. De fleste som anker blir godkjent.

Skulle det bli mye dill med prosessen, så prøv å ikke ta det personlig, men stålsett dere og tenkt strategi fremfor alt.

Dere bør også tenke gjennom hva som er den positive vinklingen på den situasjonen dere er i. Tenk allerede nå på løsninger på praktiske problemer som kan oppstå i forbindelse med din sykdom. Vær løsningsorientert i forhold til alle eventualiteter som kommer opp. Det forbereder dere og gjør godt inntrykk på saksbehandler.

F.eks. ha en stilig madrass på gulvet i stua som du kan legge deg på når du må hvile. Da kommer barnet(a) til å leke og bevege seg rundt deg, og dere har fin kontakt mens du hviler.

Fokuser selvfølgelig også på alle resursene dere har uavhengig av ditt handicap.

Lykke til! Håper det går mye greiere enn jeg har skissert her. ;-)