Hvorfor PPT er i tvil

[kie]

Hei,

jeg har nå fått greie på hva som gjør at ppt er tvilende ang mulig add hos min sønn.

Grunnen er at da han var der og måtte gå på do, så hadde han klart å gå hele veien, gå på do, vaske hendene og gå rett tilbake.

Og der må jeg gi dem rett.

Gutten kan klare småturer ellers også.

Han klarer f.eks. ofte å gå rett til butikken (ved siden av blokka der vi bor), kjøpe det han skal og tilbake.

Hvis ikke det skjer noe som distraherer ham på veien.

Skal han gå fra et rom i leiligheten her til et annet, "roter han seg bort" på veien.

Noen som har en idè om hva og hvorfor?

Vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til ppt. Jeg vet jo at det er _noe_ som ikke stemmer med ham, men hva?

Det er jo bl.a. det at han får til enkelte ting innimellom som gjør at han får så mye kjeft på skolen. Man "vet at han kan"...

*forvirret*

[Gjest byhuldra]

Er dette alene grunnen til at de tviler? Det syntes jeg var merkelig, men så er jo ikke jeg en ekspert..

Prøvde å tenke på min sønn, og hvordan han takler slike situasjoner. Det KAN gå bra, om enn litt somlete. Sender ikke ham på butikken etter smør hvis det haster, for å si det sånn... Men han kan da gjennomføre det uten å tulle seg bort!

[Gjest byhuldra]

Er dette alene grunnen til at de tviler? Det syntes jeg var merkelig, men så er jo ikke jeg en ekspert..

Prøvde å tenke på min sønn, og hvordan han takler slike situasjoner. Det KAN gå bra, om enn litt somlete. Sender ikke ham på butikken etter smør hvis det haster, for å si det sånn... Men han kan da gjennomføre det uten å tulle seg bort!

[kie]

Er dette alene grunnen til at de tviler? Det syntes jeg var merkelig, men så er jo ikke jeg en ekspert..

Prøvde å tenke på min sønn, og hvordan han takler slike situasjoner. Det KAN gå bra, om enn litt somlete. Sender ikke ham på butikken etter smør hvis det haster, for å si det sånn... Men han kan da gjennomføre det uten å tulle seg bort!

Ja, det var visst det, ja...

Vet snart ikke hva jeg skal tro. Føler at jeg går i ring.

Først må jeg "innse" at det nok er noe som er "galt" med ungen min, noe som er tøft nok i seg selv for en mamma.

Så kontakter jeg ppt, de lover å se på saken.

Før de får sett på saken får jeg vite at det nok ikke er sånn jeg frykter.

Jeg blir kjempeglad

Før "bevisene" i hverdagen tvinger meg til å på nytt innse at det er "noe" med den gutten...

:-(

Og for hver runde er jeg mer og mer oppgitt og sliten av dette. Og nærmere og nærmere resignasjonen.

For det er "noe" med den gutten.

Selv om jeg begynner å lure på om jeg er gal som ser det som ppt ikke ser/vil se på...

*oppgitt*

[jensus]

Ja, det var visst det, ja...

Vet snart ikke hva jeg skal tro. Føler at jeg går i ring.

Først må jeg "innse" at det nok er noe som er "galt" med ungen min, noe som er tøft nok i seg selv for en mamma.

Så kontakter jeg ppt, de lover å se på saken.

Før de får sett på saken får jeg vite at det nok ikke er sånn jeg frykter.

Jeg blir kjempeglad

Før "bevisene" i hverdagen tvinger meg til å på nytt innse at det er "noe" med den gutten...

:-(

Og for hver runde er jeg mer og mer oppgitt og sliten av dette. Og nærmere og nærmere resignasjonen.

For det er "noe" med den gutten.

Selv om jeg begynner å lure på om jeg er gal som ser det som ppt ikke ser/vil se på...

*oppgitt*

Kjære kie!

Blander meg inn igjen jeg klarer ikke å la vær.

Hvis dette er eneste grunn til tvilen på ppt,ja da lurer jeg på hvilken erfaring de har med AD/HD.......!Alle AD/HD er jo forskjellige,akkurat som andre.

Når jeg "holdt "på med diagnosen og sånn med min sønn,var de i tvil p.g.a.han sov om natten.......dette er nå 11-12 år siden(han er 14,5 år),og det er synd at det virker som de ikke har kommet noe særlig lenger enda.Han fikk diagnosen da han var 8,5 så det tar sin tid.

Jeg syns du skal kreve å bli henvist til BUPA,det er "hakket" videre på veien.Nekter PPT å gjøre det(det kan de egentlig ikke..),så drit i dem,og kontakt legen din for å bli henvist derfra.Det kommer litt an på hvor du bor,men her er også habiliteringstjemesten og et sted for hjelp/veiledning.Helse og omsorgs-etaten i kommunen kan også kanskje hjelpe,men muligheten for at de "skyver"dere videre er stor.

En "offentlig person"sa til meg en gang:

"Du/dere har ansvar for å finne informasjon selv!"

"Jada,svarte jeg,men dat er ikke lett når jeg ikke vet hva jeg skal finne......"

Prøv selv; jegsier;"gå ut å finn noe"

Du svarer;"hva skal jeg finne?"

Jeg:"Nei det sier jeg ikke,bare finn det du"

Da er det lett,eller hva?

Vi har fått til endel ang.vår sønn,men det har vært(og er fremdeles)en evig kamp,og ALT han har fått,har vi funnet selv,og gjennom AD/HD foreninga.

Lykke til kie,og vil du ha kontakt,er jeg på DOL innimellom!

Klem fra jensus.(jeg er hunnkjønn,mange har trodd annet)

)))

[Gjest ana]

Dette synes jeg vitner om manglende kompetanse hos PPT. Du beskriver det mange foreldre opplever. "Det er noe med den ungen". Noen ganger lurer jeg på om fagfolk tror foreldre "finner "på ting med ungene sine. Det gjør vi IKKE! Har du noen kontakter som kan hjelpe deg, foreningen, en lege, habiliteringstjenesten barnelege.....osv ? Mange foreldre med "udefinerbare" barn opplever nettopp det såkalte hjelpeapparatet som en stor hindring og en arbeidssom affære. som du sier, ikke nok med at man skal arbeide seg gjennom sorg en man opplever, men man skal også kjempe...

jeg har erfaring både som mor og som fagperson

Lykke til !

[kie]

Kjære kie!

Blander meg inn igjen jeg klarer ikke å la vær.

Hvis dette er eneste grunn til tvilen på ppt,ja da lurer jeg på hvilken erfaring de har med AD/HD.......!Alle AD/HD er jo forskjellige,akkurat som andre.

Når jeg "holdt "på med diagnosen og sånn med min sønn,var de i tvil p.g.a.han sov om natten.......dette er nå 11-12 år siden(han er 14,5 år),og det er synd at det virker som de ikke har kommet noe særlig lenger enda.Han fikk diagnosen da han var 8,5 så det tar sin tid.

Jeg syns du skal kreve å bli henvist til BUPA,det er "hakket" videre på veien.Nekter PPT å gjøre det(det kan de egentlig ikke..),så drit i dem,og kontakt legen din for å bli henvist derfra.Det kommer litt an på hvor du bor,men her er også habiliteringstjemesten og et sted for hjelp/veiledning.Helse og omsorgs-etaten i kommunen kan også kanskje hjelpe,men muligheten for at de "skyver"dere videre er stor.

En "offentlig person"sa til meg en gang:

"Du/dere har ansvar for å finne informasjon selv!"

"Jada,svarte jeg,men dat er ikke lett når jeg ikke vet hva jeg skal finne......"

Prøv selv; jegsier;"gå ut å finn noe"

Du svarer;"hva skal jeg finne?"

Jeg:"Nei det sier jeg ikke,bare finn det du"

Da er det lett,eller hva?

Vi har fått til endel ang.vår sønn,men det har vært(og er fremdeles)en evig kamp,og ALT han har fått,har vi funnet selv,og gjennom AD/HD foreninga.

Lykke til kie,og vil du ha kontakt,er jeg på DOL innimellom!

Klem fra jensus.(jeg er hunnkjønn,mange har trodd annet)

)))

"Du/dere har ansvar for å finne informasjon selv!"

"Jada,svarte jeg,men dat er ikke lett når jeg ikke vet hva jeg skal finne......"

Det er _så_ sant!

Jeg kan få henvisning fra lege tror jeg, men ppt mente at BUP ikke vil gjøre noe før ppt er "ferdig".

Tenker mye på at folk må jo tro jeg er skikkelig ivrig etter denne diagnosen siden jeg maser sånn. Men ingenting ville glede meg mer enn at man etter grundig testing fant ut at jeg tok feil.

Takk for svar :-)

[kie]

Dette synes jeg vitner om manglende kompetanse hos PPT. Du beskriver det mange foreldre opplever. "Det er noe med den ungen". Noen ganger lurer jeg på om fagfolk tror foreldre "finner "på ting med ungene sine. Det gjør vi IKKE! Har du noen kontakter som kan hjelpe deg, foreningen, en lege, habiliteringstjenesten barnelege.....osv ? Mange foreldre med "udefinerbare" barn opplever nettopp det såkalte hjelpeapparatet som en stor hindring og en arbeidssom affære. som du sier, ikke nok med at man skal arbeide seg gjennom sorg en man opplever, men man skal også kjempe...

jeg har erfaring både som mor og som fagperson

Lykke til !

Tusen takk for svaret!

Jeg begynte å lure på om det var jeg som var smårar og "så" ting som ikke stemmer..

[jensus]

"Du/dere har ansvar for å finne informasjon selv!"

"Jada,svarte jeg,men dat er ikke lett når jeg ikke vet hva jeg skal finne......"

Det er _så_ sant!

Jeg kan få henvisning fra lege tror jeg, men ppt mente at BUP ikke vil gjøre noe før ppt er "ferdig".

Tenker mye på at folk må jo tro jeg er skikkelig ivrig etter denne diagnosen siden jeg maser sånn. Men ingenting ville glede meg mer enn at man etter grundig testing fant ut at jeg tok feil.

Takk for svar :-)

En ting finner du fort ut kie:Folk sier mye rart hele tiden,og du kommer til å bli rimelig herda etterhvert.

Og du?Husk å stole på deg selv,du er den som er ekspert på ditt barn,og ingen andre.

Ps:Jeg sa ikke at BUPA kom til å gjøre så mye........))

[Gjest ana]

"Du/dere har ansvar for å finne informasjon selv!"

"Jada,svarte jeg,men dat er ikke lett når jeg ikke vet hva jeg skal finne......"

Det er _så_ sant!

Jeg kan få henvisning fra lege tror jeg, men ppt mente at BUP ikke vil gjøre noe før ppt er "ferdig".

Tenker mye på at folk må jo tro jeg er skikkelig ivrig etter denne diagnosen siden jeg maser sånn. Men ingenting ville glede meg mer enn at man etter grundig testing fant ut at jeg tok feil.

Takk for svar :-)

PPT her vi bor er et supperåd uten like, bare prat. Dette visste jeg og fikk henvisning til BUP. De var ikke opptatt av hva PPT hadde gjort i det hele tatt :-) Spurte ikke en gang. Forsøk dem.

Du er ikke smårar vet du!

Det er bare sånn at fagfolka har egne kurs i hvordan få foreldre usikre;-) Neida, tull, men seriøst så mener jeg at det du sliter med i forhold til PPT bunner i faglig usikkerhet og uvitenhet . De aner ikke hva du snakker om. De kan ikke bedømme dette utfra en dotur, noe så dumt!!

Spespeder skjerp dere!!

Hilsen en spespeser og forelder

[trompet]

Er dette alene grunnen til at de tviler? Det syntes jeg var merkelig, men så er jo ikke jeg en ekspert..

Prøvde å tenke på min sønn, og hvordan han takler slike situasjoner. Det KAN gå bra, om enn litt somlete. Sender ikke ham på butikken etter smør hvis det haster, for å si det sånn... Men han kan da gjennomføre det uten å tulle seg bort!

Jeg tror jeg kan si med sikkerhet at du har kommet inn i den samme vanskelige situasjon vi er i alle sammen, vansklig få medhold fra dem som bare leser raporter, men ikke kjenner barnet som vi gjør som foreldre,

Etter mange søvnløse netter, barnehagen kom med "diagnoser" som jeg bestemt visste var feil... så kom det (etter flere år`s kamp) fra fagfolk som viste interesse for mitt barn en setning som jeg ALDRI glemmer,

"Ut i fra disse rapporter jeg har lest, og som du også har hatt innsyn i.. kan jeg med hånden på hjerte si at DU HAR ALLTID HATT RETT I DET DU HAR SAGT OG MENT , og skulle hatt UNSKYLDNING og OPPREISNING fra alle som har gjort det så langvarig vanskelig for dere.

Så stå på kjære kie , ikke gi deg, når du mener noe så ikke la andre tråkke på dine meninger.

[Nyco]

Nå ble jeg nyskjerrig. Det er uholdbart av ppt å avskrive ungen fordi han gjorde riktig EN gang. At unger har ADHD betyr ikke at ALT de gjør er feil eller tull.

Det er en svært situasjonsbetinget diagnose. I forhold til dagsform, hvordan ungen opplever situasjonen, hvem er rundt, hva skal skje osv. Enkelte dager er alt helt fint, mens andre dager blir det mye kluss.

Hvordan er gutten din ellers?

Andre ting som gjør at du lurer?

Kan det være en ide å observere ham gjennom videkokamera? Slik at du kan vise hvordan han har det når han sliter som verst?

[kie]

Nå ble jeg nyskjerrig. Det er uholdbart av ppt å avskrive ungen fordi han gjorde riktig EN gang. At unger har ADHD betyr ikke at ALT de gjør er feil eller tull.

Det er en svært situasjonsbetinget diagnose. I forhold til dagsform, hvordan ungen opplever situasjonen, hvem er rundt, hva skal skje osv. Enkelte dager er alt helt fint, mens andre dager blir det mye kluss.

Hvordan er gutten din ellers?

Andre ting som gjør at du lurer?

Kan det være en ide å observere ham gjennom videkokamera? Slik at du kan vise hvordan han har det når han sliter som verst?

*kopierer fra et tidligere innlegg*

Ja, han har alltid hatt svak motorikk.

Da han var baby, bemerket man på helsestasjonen at han var for "svak" i nakkemuskulaturen. En student sa at jeg ikke måtte la ham ligge passivt alene på rommet i sengen sin hele dagen(?!) men la ham delta i familielivet og ligge på gulvet. Greit nok, han ble båret mye pga. kolikk. Men man trodde altså at dette var et understimulert barn som lå ensom i sengen sin....

Senere falt han mye og "falt ut" ofte og ble derfor undersøkt for epilepsi da han var mindre. Den første EEG'en ga "utslag", men på den oppfølgende eeg'en (som skulle være en søvn eeg) fikk vi ham ikke til å sove. Man trodde selvsagt da at vi ikke hadde fulgt instruksene og holdt ham våken som vi skulle for at han skulle sovne ved EEG'en etterpå.

Mens andre barn da ville ha sovnet, lå altså sønnen min og tullet, spøkte, vred seg og var rastløs.

Ble også undersøkt av fysioterapeut som mente han hadde svake muskler og myke ledd.

Han har vært "rar" helt siden svangerskapet. Jeg har 5 barn, så jeg har jo noe å sammenligne med ;-)

Han var så stille der han lå i magen. Jeg var ofte redd for at han var død. Det er vel det man kaller hypoaktiv.

Nettopp derfor ville ikke ppt viderehenvise for utredning da han gikk i barnehagen. Han er jo ikke hyperaktiv.

Nå veksler han mellom passivitet og rastløshet.

Dårlig impulskontroll.

Tenker ikke konsekvenser.

Man kan gjenta en ting i det uendelige; han "lærer aldri", selv om han godt kan gjenta det man har sagt.

På skolen arter det seg sånn at han f.eks. eventyrstunden godt kan sitte rolig de første minuttene...

Så "vandrer" han avgårde, tuller litt, marsjerer litt rundt kanskje, gjemmer seg under bordet, går ut for å leke, lager forstyrrende lyder osv. osv.

Det er altså når det gjelder ting som krever litt tid, han "faller ut".

Han kommer ofte i klammeri med andre. Plutselig har han slått et mindre barn i hodet med en spade. Han handler før han rekker å tenke at det gjør vondt for det andre barnet, ser det ut som.

Læreren hadde ved et tilfelle klart å få en forklaring ut av ham på hvorfor han gjorde det, og dermed ser det ut til at hun mener han gjør det med vilje.

Også blir han så bunnløst fortvila når noen er sinte på ham. Det vil si, når han oppfatter det. Alt før det ser ut til å "prelle" av ham.

Autistiske trekk er det noen som også har nevnt. Men i neste øyeblikk stemmer ikke det heller...

Han er veldig emosjonell. Og veldig kosete.

I det siste har han virket veldig frustrert også.

I 17. mai toget begynte han å gråte. Det ble for mange lyder, sa han.

Som mindre gråt han mye, hadde masse magesmerter o.l. Kolikk, tenkte vi.

Han sliter med innsovningen. Har alltid gjort det. "Søvntrening", vallergan osv. hjalp ikke i det hele tatt. Han var sløvere, men det virket som om det var noe som "drev" han frem allikevel.

Skrikene og oppvåkningen hans var "rar". Det var liksom ikke snakk om å "jobbe seg opp", begynne med litt klynking osv. Han sov i et øyeblikk og illskrek i det neste. Så jeg måtte begynne å vekke ham med mat før han våknet av seg selv. Da var det for sent.

Han våkner også hver natt nå med "nattskrekk". Det har økt på nå som han har begynt på skolen.

Han er det barnet man må passe ekstra godt på. Han er barnet som lenge etter sine jevnaldrene kunne finne på å gå rett ut i veien. Han er barnet som har spasert rett ut i bare pysjen på kvelden mens vi foreldrene trodde han sov. Helt til noen ringte på døra og spurte om han var vår....

Derfor må vi alltid passe på å ha ekstra låser og lenker på.

Han er barnet som mister ting, surrer og roter. Glemmer det meste han skal gjøre, men har fotografisk hukommelse... I allefall mistenkte de det i barnehagen der han gikk, og jeg tenker det samme.

Det jeg synes er så synd, er at ppt ikke vil utrede dette. De har liksom utelukket add o.l. i forkant. Og jeg får ikke ro på meg før det evt. utelukkes _etter_ en utredning.

I mellomtiden er jeg _veldig_ glad for at han har en stor familie med mange barn som aksepterer ham som han er. Uten det hadde det nok blitt en veldig ensom barndom for ham tror jeg.

Beklager, det ble langt det her.

Mvh

[Nyco]

*kopierer fra et tidligere innlegg*

Ja, han har alltid hatt svak motorikk.

Da han var baby, bemerket man på helsestasjonen at han var for "svak" i nakkemuskulaturen. En student sa at jeg ikke måtte la ham ligge passivt alene på rommet i sengen sin hele dagen(?!) men la ham delta i familielivet og ligge på gulvet. Greit nok, han ble båret mye pga. kolikk. Men man trodde altså at dette var et understimulert barn som lå ensom i sengen sin....

Senere falt han mye og "falt ut" ofte og ble derfor undersøkt for epilepsi da han var mindre. Den første EEG'en ga "utslag", men på den oppfølgende eeg'en (som skulle være en søvn eeg) fikk vi ham ikke til å sove. Man trodde selvsagt da at vi ikke hadde fulgt instruksene og holdt ham våken som vi skulle for at han skulle sovne ved EEG'en etterpå.

Mens andre barn da ville ha sovnet, lå altså sønnen min og tullet, spøkte, vred seg og var rastløs.

Ble også undersøkt av fysioterapeut som mente han hadde svake muskler og myke ledd.

Han har vært "rar" helt siden svangerskapet. Jeg har 5 barn, så jeg har jo noe å sammenligne med ;-)

Han var så stille der han lå i magen. Jeg var ofte redd for at han var død. Det er vel det man kaller hypoaktiv.

Nettopp derfor ville ikke ppt viderehenvise for utredning da han gikk i barnehagen. Han er jo ikke hyperaktiv.

Nå veksler han mellom passivitet og rastløshet.

Dårlig impulskontroll.

Tenker ikke konsekvenser.

Man kan gjenta en ting i det uendelige; han "lærer aldri", selv om han godt kan gjenta det man har sagt.

På skolen arter det seg sånn at han f.eks. eventyrstunden godt kan sitte rolig de første minuttene...

Så "vandrer" han avgårde, tuller litt, marsjerer litt rundt kanskje, gjemmer seg under bordet, går ut for å leke, lager forstyrrende lyder osv. osv.

Det er altså når det gjelder ting som krever litt tid, han "faller ut".

Han kommer ofte i klammeri med andre. Plutselig har han slått et mindre barn i hodet med en spade. Han handler før han rekker å tenke at det gjør vondt for det andre barnet, ser det ut som.

Læreren hadde ved et tilfelle klart å få en forklaring ut av ham på hvorfor han gjorde det, og dermed ser det ut til at hun mener han gjør det med vilje.

Også blir han så bunnløst fortvila når noen er sinte på ham. Det vil si, når han oppfatter det. Alt før det ser ut til å "prelle" av ham.

Autistiske trekk er det noen som også har nevnt. Men i neste øyeblikk stemmer ikke det heller...

Han er veldig emosjonell. Og veldig kosete.

I det siste har han virket veldig frustrert også.

I 17. mai toget begynte han å gråte. Det ble for mange lyder, sa han.

Som mindre gråt han mye, hadde masse magesmerter o.l. Kolikk, tenkte vi.

Han sliter med innsovningen. Har alltid gjort det. "Søvntrening", vallergan osv. hjalp ikke i det hele tatt. Han var sløvere, men det virket som om det var noe som "drev" han frem allikevel.

Skrikene og oppvåkningen hans var "rar". Det var liksom ikke snakk om å "jobbe seg opp", begynne med litt klynking osv. Han sov i et øyeblikk og illskrek i det neste. Så jeg måtte begynne å vekke ham med mat før han våknet av seg selv. Da var det for sent.

Han våkner også hver natt nå med "nattskrekk". Det har økt på nå som han har begynt på skolen.

Han er det barnet man må passe ekstra godt på. Han er barnet som lenge etter sine jevnaldrene kunne finne på å gå rett ut i veien. Han er barnet som har spasert rett ut i bare pysjen på kvelden mens vi foreldrene trodde han sov. Helt til noen ringte på døra og spurte om han var vår....

Derfor må vi alltid passe på å ha ekstra låser og lenker på.

Han er barnet som mister ting, surrer og roter. Glemmer det meste han skal gjøre, men har fotografisk hukommelse... I allefall mistenkte de det i barnehagen der han gikk, og jeg tenker det samme.

Det jeg synes er så synd, er at ppt ikke vil utrede dette. De har liksom utelukket add o.l. i forkant. Og jeg får ikke ro på meg før det evt. utelukkes _etter_ en utredning.

I mellomtiden er jeg _veldig_ glad for at han har en stor familie med mange barn som aksepterer ham som han er. Uten det hadde det nok blitt en veldig ensom barndom for ham tror jeg.

Beklager, det ble langt det her.

Mvh

slett ikke langt :0) Veldig interessant det der. Jeg skjønner at du er engstelig. Du snakket om autistiske trekk, har du vært inne på tanken om aspergers syndrom?

Mye av det du skriver stemmer ikke med aspergers, men det finnes så mange forskjellige varianter av det. Og en diagnose er et must for i det hele tatt å få hjelp til noe som helst! Desverre.

Jeg tenker enda på at en observasjon over tid gjennom et kamera kan få pedagogene til å se på saken litt annerledes. Det er blitt gjort med hell av fortvilte foreldre før.

Jeg tar en utskrift av det du skrev og surfer litt rundt på nettet. kanskje jeg har flaks og finner noe interessant ;0)

[Gjest byhuldra]

"Du/dere har ansvar for å finne informasjon selv!"

"Jada,svarte jeg,men dat er ikke lett når jeg ikke vet hva jeg skal finne......"

Det er _så_ sant!

Jeg kan få henvisning fra lege tror jeg, men ppt mente at BUP ikke vil gjøre noe før ppt er "ferdig".

Tenker mye på at folk må jo tro jeg er skikkelig ivrig etter denne diagnosen siden jeg maser sånn. Men ingenting ville glede meg mer enn at man etter grundig testing fant ut at jeg tok feil.

Takk for svar :-)

Hva kom først, bup eller ppt? (;o)

I mitt tilfelle var jeg i kontakt med bup først, deretter ppt.

[Gjest byhuldra]

Dette synes jeg vitner om manglende kompetanse hos PPT. Du beskriver det mange foreldre opplever. "Det er noe med den ungen". Noen ganger lurer jeg på om fagfolk tror foreldre "finner "på ting med ungene sine. Det gjør vi IKKE! Har du noen kontakter som kan hjelpe deg, foreningen, en lege, habiliteringstjenesten barnelege.....osv ? Mange foreldre med "udefinerbare" barn opplever nettopp det såkalte hjelpeapparatet som en stor hindring og en arbeidssom affære. som du sier, ikke nok med at man skal arbeide seg gjennom sorg en man opplever, men man skal også kjempe...

jeg har erfaring både som mor og som fagperson

Lykke til !

Da min sønn begynte hos bup, sa psykologen fra første stund at det definitivt var "noe", men hva? Det ante hun ikke. På den enetesten var det klare indikasjoner på adhd, på en annen test var det motsatt. Etter en stund skulle vi flytte, og hun spøkte med at hun ikke likt å sende ham fra seg før hun hadde funnet ut hva det egentlig "var". Han var et spennende mysterium...

Så det er heldigvis ikke alle behandlere som avskriver saker de ikke forstår..

[Gjest sine]

Hvorfor får du ikke en henvisning til BUP(barne-og ungdoms-psykiatri)? Det er milevis mellom PPT og BUP med hensyn til kompetanse.

BUP er de som setter en eventuell diagnose.

[Gjest sine]

Ja, det var visst det, ja...

Vet snart ikke hva jeg skal tro. Føler at jeg går i ring.

Først må jeg "innse" at det nok er noe som er "galt" med ungen min, noe som er tøft nok i seg selv for en mamma.

Så kontakter jeg ppt, de lover å se på saken.

Før de får sett på saken får jeg vite at det nok ikke er sånn jeg frykter.

Jeg blir kjempeglad

Før "bevisene" i hverdagen tvinger meg til å på nytt innse at det er "noe" med den gutten...

:-(

Og for hver runde er jeg mer og mer oppgitt og sliten av dette. Og nærmere og nærmere resignasjonen.

For det er "noe" med den gutten.

Selv om jeg begynner å lure på om jeg er gal som ser det som ppt ikke ser/vil se på...

*oppgitt*

Du skrev:

"Først må jeg "innse" at det nok er noe som er "galt" med ungen min, noe som er tøft nok i seg selv for en mamma. "

Akkurat det er så vanskelig. Vi holdt på i halvannet år, og bare ventet på en diagnose. Tenkte at når den kom, da ble alt bra.

Dagen opprant, vi ble kalt inn på møte, og skulle få dommen. " Det er ingen tvil om at sønnen deres har AD/HD"

Jeg trodde jeg skulle bli glad, det var jo dette jeg hadde visst hele tiden, istedet ble jeg så lei meg. Nå var det liksom offisielt, mitt barn har en skade på hjernen.

Og selvsagt så var det min skyld, man er da mamma )

[kie]

Hvorfor får du ikke en henvisning til BUP(barne-og ungdoms-psykiatri)? Det er milevis mellom PPT og BUP med hensyn til kompetanse.

BUP er de som setter en eventuell diagnose.

Jeg vet ikke.

Men, jeg håper det skjer noe mer etter wisc testen. Skjer det ikke noe etter det går jeg via fastlegen.

Mvh

[snuppers]

*kopierer fra et tidligere innlegg*

Ja, han har alltid hatt svak motorikk.

Da han var baby, bemerket man på helsestasjonen at han var for "svak" i nakkemuskulaturen. En student sa at jeg ikke måtte la ham ligge passivt alene på rommet i sengen sin hele dagen(?!) men la ham delta i familielivet og ligge på gulvet. Greit nok, han ble båret mye pga. kolikk. Men man trodde altså at dette var et understimulert barn som lå ensom i sengen sin....

Senere falt han mye og "falt ut" ofte og ble derfor undersøkt for epilepsi da han var mindre. Den første EEG'en ga "utslag", men på den oppfølgende eeg'en (som skulle være en søvn eeg) fikk vi ham ikke til å sove. Man trodde selvsagt da at vi ikke hadde fulgt instruksene og holdt ham våken som vi skulle for at han skulle sovne ved EEG'en etterpå.

Mens andre barn da ville ha sovnet, lå altså sønnen min og tullet, spøkte, vred seg og var rastløs.

Ble også undersøkt av fysioterapeut som mente han hadde svake muskler og myke ledd.

Han har vært "rar" helt siden svangerskapet. Jeg har 5 barn, så jeg har jo noe å sammenligne med ;-)

Han var så stille der han lå i magen. Jeg var ofte redd for at han var død. Det er vel det man kaller hypoaktiv.

Nettopp derfor ville ikke ppt viderehenvise for utredning da han gikk i barnehagen. Han er jo ikke hyperaktiv.

Nå veksler han mellom passivitet og rastløshet.

Dårlig impulskontroll.

Tenker ikke konsekvenser.

Man kan gjenta en ting i det uendelige; han "lærer aldri", selv om han godt kan gjenta det man har sagt.

På skolen arter det seg sånn at han f.eks. eventyrstunden godt kan sitte rolig de første minuttene...

Så "vandrer" han avgårde, tuller litt, marsjerer litt rundt kanskje, gjemmer seg under bordet, går ut for å leke, lager forstyrrende lyder osv. osv.

Det er altså når det gjelder ting som krever litt tid, han "faller ut".

Han kommer ofte i klammeri med andre. Plutselig har han slått et mindre barn i hodet med en spade. Han handler før han rekker å tenke at det gjør vondt for det andre barnet, ser det ut som.

Læreren hadde ved et tilfelle klart å få en forklaring ut av ham på hvorfor han gjorde det, og dermed ser det ut til at hun mener han gjør det med vilje.

Også blir han så bunnløst fortvila når noen er sinte på ham. Det vil si, når han oppfatter det. Alt før det ser ut til å "prelle" av ham.

Autistiske trekk er det noen som også har nevnt. Men i neste øyeblikk stemmer ikke det heller...

Han er veldig emosjonell. Og veldig kosete.

I det siste har han virket veldig frustrert også.

I 17. mai toget begynte han å gråte. Det ble for mange lyder, sa han.

Som mindre gråt han mye, hadde masse magesmerter o.l. Kolikk, tenkte vi.

Han sliter med innsovningen. Har alltid gjort det. "Søvntrening", vallergan osv. hjalp ikke i det hele tatt. Han var sløvere, men det virket som om det var noe som "drev" han frem allikevel.

Skrikene og oppvåkningen hans var "rar". Det var liksom ikke snakk om å "jobbe seg opp", begynne med litt klynking osv. Han sov i et øyeblikk og illskrek i det neste. Så jeg måtte begynne å vekke ham med mat før han våknet av seg selv. Da var det for sent.

Han våkner også hver natt nå med "nattskrekk". Det har økt på nå som han har begynt på skolen.

Han er det barnet man må passe ekstra godt på. Han er barnet som lenge etter sine jevnaldrene kunne finne på å gå rett ut i veien. Han er barnet som har spasert rett ut i bare pysjen på kvelden mens vi foreldrene trodde han sov. Helt til noen ringte på døra og spurte om han var vår....

Derfor må vi alltid passe på å ha ekstra låser og lenker på.

Han er barnet som mister ting, surrer og roter. Glemmer det meste han skal gjøre, men har fotografisk hukommelse... I allefall mistenkte de det i barnehagen der han gikk, og jeg tenker det samme.

Det jeg synes er så synd, er at ppt ikke vil utrede dette. De har liksom utelukket add o.l. i forkant. Og jeg får ikke ro på meg før det evt. utelukkes _etter_ en utredning.

I mellomtiden er jeg _veldig_ glad for at han har en stor familie med mange barn som aksepterer ham som han er. Uten det hadde det nok blitt en veldig ensom barndom for ham tror jeg.

Beklager, det ble langt det her.

Mvh

Din historie ligner mye på min, men min sønn hadde tics i tillegg. Han er ikke hyperaktiv, men lar seg vippe av pinnen for ingen ting. Har veldig dårlig arbeidshukommelse, og hverdagen er værst. Når han var 7 1/2 år fikk han diagnosen Tourette syndrom. Etterhvert sa de TS med AD/HD symptomer. Når han var 13 år testet de han skikkerlig for første gang i forhold til AD/HD. BUPA mener at han ikke har AD/HD, men legen på Ullevål sier at han har det. Derfor er nå diagnosen borderline AD/HD. Etter en uke med Rhitalin var ikke vi i tvil om hva vår sønn trengte. Utfordringen er bare at han må ha hjelp til å få tatt medisinen.. STÅ PÅ; DET ER DU SOM KJENNER DITT BARN!!