hendelse fra Halloween.... trenger hjelp!!!

[Gjest dollyn]

Hva er det som gjør at enkelte mennesker aldri glemmer?

Hva er det som gjør at enkelte mennesker hører på det andre sier om en person, og uten å ha møtt denne personen, begynner enkelte å hate noen de ikke har møtt?

Det har gjort livet mitt til et enormt spørsmålstegn og er mareritt. Til høsten begynner jeg i 8.klasse på Landøya, men nå har jeg begynt å lure på om jeg skal starte på torstad i steden for... De som nå går i 9.klasse.

Husker du at i innlegget "ungdomskole - hjelp!!!" så skrev jeg det at de som starter i 9. på landøya det året jeg starter i 8. på landøya hater meg for noe som skjedde i 5??? Dere sa at de sikkert hadde glemt det, men det hadde de ikke, pluss at det skjedde en "misfårståelse" på halloween i år...

Jeg og noen venner gikk bortover en vei og skulle til å gå opp til et hus da noen fra 9.klasse (to av disse guttene) dukket opp forann oss. en av de som gikk bak meg heiv to egg etter dem, og da de spurte hvem det var, sa alle at det var meg. Dermed trodde de guttene på det, og skøyt på meg med soft gun.... Jeg visste at det ikke var meg , men de tror ikke på meg. (utrolig dårlig gjort å skylle på meg når de kaller seg venner...) jeg hadde ikke gjort noe, men det hjelper lite å si det som 'en person - når 5 sier det motsatte.

Men hvertfall, jeg trodde det var glemt. Men da jeg var på stranda i dag, gikk jeg forbi disse to 9.klassingene pluss noen venner av dem. de ropte > klart det gjør vondt når noen sier det! Senere trodde jeg de hadde gitt seg, men så måtte vi ut fra båten til venninna mi' og til stranda igjen for å hhente en annen venninne. Da sa en av dem > sa en annen >

DET gjorde også vondt. Senere kom jeg meg tilbake på brygga og noen andre venner kom. Charlotte ba meg om å hente håndkledet samtidig som jeg hentet mitt, og det gjorde jeg, men samtidig som jeg kom tilbake kom disse 9.klassingene, og de heiv sånn dritt fra havet på meg. Klart det også gjør vondt!!! Så fortsatte de å snakke om hvor stygg jeg er....

Jeg bestemte meg for å dra hjem, og ikke før jeg hadde kommet til båten for å skifte slapp jeg gråten ut, jeg kunne ikke gi dem den tilfredstillingsen et var å få meg til å gråte....

Da jeg hadde fått på meg buksa kom Caroline løpende og sa at jeg måtte forte meg å komme meg bort fra båten, siden de guttene var på vei bort med mer dritt i tankene. Jeg løp bortover kaia, og det var ikke noe sted jeg kunne gå. Heldigvis var det en utlending som holdt på med seilbåten sin, og han sa at jeg kunne få komme ned i kahytten på den. Han snakket med meg, og var veldig koselig, han tilbød seg å ringe foreldrene mine eller kjøre med hjem med båten. Men jeg takket nei og sa at en venninne hadde båt og kunne kjøre meg i den.

Det beviser en ting: noen mennesker er djevler, andre er engler, det var jo helt utrolig snilt av den mannen! Så da guttene kom til båten var ikke jeg der, så de gikk. Etterpå kjørte venninnen min meg hjem.

Nå lurer jeg på hvordan det vil bli å gå et helt år med disse guttene på skole, når jeg nettopp har fått merke hva 20 min. kan utrette..... Det høres kanskje ikke så fælt ut... men det skjer noe inni en når sånt skjer....

[Gjest Maria]

Det er klart en slik hendelse er fæl. Jeg kan bare tenke meg hvor vondt du må ha det...

Det er disse guttene som har problemer, og ikke du!!!!

Men det virker som om du i tilllegg til disse "fiendene" har gode venner, og det er tross alt en trøst. Jeg er helt sikker på at disse vil stille opp for deg.

Jeg ville ikke rådet deg til å bytte skole, ettersom det bare vil vise ovenfor disse 9.-klassingene at du "bøyer deg" for deres vilje, og det vil om mulig bli enda verre. Prøv å la være og bry deg om dem (i alle fall ikkev vis det for dem), og ikke sjenk dem et blikk engang. På skolen vil det dessuten være lærere som absolutt ikke interessert i slik dårlig oppførsel fra elevene.

Lykke til:-)

Klem til deg!