Hvem skaper fordommer!

[Gjest imot]

At du har trygge barn det har du sikkert, men at de er tolerante barn (med deg som mor) betviler jeg!

Med personer som deg kan jeg være enig i at samfunnet ikke er rede til å la homofile adoptere. Men problemet er ikke at homofile ikke kan være gode foreldre, problemet er personer som deg!!!! Og da skal du huske på at våre adopterte barn får problemer nettopp på grunn av intolerante personer som deg!!!!!!

Er det noe det å adoptere har lært eg så er det å slutte å snakke om noe som naturlig fordi vi da samtidig sier at noe er bedre enn noe annet! Hva som betraktes som naturlig eller ikke er noe vi definerer, og nå bør det vel være på tide å omdefinere dette. Vi har så mange familier og nå må vi slutte å stigmatisere barn enten de er adoptert, foreldrene er skilte eller for den saks skyld homofile! Løft blikket vær åpen og ta i mot barn av homofile på nøyaktig samme måten som du vil at verden skal ta i mot dine barn - adoperte eller ikke adopterte!!!

Ja selvfølgelig tar jeg i mot barn av homofile. hvor sto det at jeg ikke ville det?

Men ..Det som er naturlig for barn er det som har vert naturlig for alle gjennom alle tider.

Med naturlig mener jeg at en familie består av mor eller far eller mor og far i fellesskap.

Å jeg kunne ikke la være å svare på denne overskriften hvor det so "Hvem skaper fordommer.

Vi skaper fordommer, ja og heldigvis for det. Moralen er helt på vidvanke når egoismen tar over og alt jeg vil ha skal jeg ha, mens det er snakk om små barn som må bytte ut det de føler er det trygge mot det utrygge. For de er ikke dukker som er datastyrt, men barn av kjøtt og blod.

Hvem som skal få være deres foreldre er heldigvis en oppgave som eksperter i giverlandet må ta stilling til. Men de tar heller aldri, og jeg mener aldri hensyn til adoptantene, men til barna.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Ja selvfølgelig tar jeg i mot barn av homofile. hvor sto det at jeg ikke ville det?

Men ..Det som er naturlig for barn er det som har vert naturlig for alle gjennom alle tider.

Med naturlig mener jeg at en familie består av mor eller far eller mor og far i fellesskap.

Å jeg kunne ikke la være å svare på denne overskriften hvor det so "Hvem skaper fordommer.

Vi skaper fordommer, ja og heldigvis for det. Moralen er helt på vidvanke når egoismen tar over og alt jeg vil ha skal jeg ha, mens det er snakk om små barn som må bytte ut det de føler er det trygge mot det utrygge. For de er ikke dukker som er datastyrt, men barn av kjøtt og blod.

Hvem som skal få være deres foreldre er heldigvis en oppgave som eksperter i giverlandet må ta stilling til. Men de tar heller aldri, og jeg mener aldri hensyn til adoptantene, men til barna.

Aldri før har jeg vel hørt (lest) noen som sier at heldigvis har vi fordommer!!!!

Dette har da gudbedre meg ikke noe med moralsk forfall å gjøre.

Du som er så opptatt av hva som er naturlig tygg litt på denne: Det naturlige er at barna blir hos sine biologiske foreldre. Å adoptere er ingen naturlig måte å få barn på.

Kan du nå venligst slutte å snakke om hva som er naturlig eller ikke naturlig!!!!!!! Vi lever i et sosialt samfunn og har forlengst fjernet oss (omskapt) fra hva som en eller annen gang var "naturlig". familie og familiekonstelasjoner har ingen ting med hva som er naturlig å gjøre, det er noe sosialt.

Så får vi bare krysse fingre å håpe at naturen ikke spiller deg et puss: Hva hvis ett av dine barn er homofil????? Uff!

[Gjest barn av homofil]

Jeg er helt sikkert ikke allene om å mene at det må en mann og en kvinne til for at det skal bli barn, og vi fikk komme til verden av den grunn. Men om to av samme kjønn leker med hverandre og kaller det sex, da blir det ikke barn.

Det er kun kvinner som kan føde barn, med hjelp av en mann`s sædceller.

Mannen kan derfor kun bli en far, og kvinnen kun bli mor.

Derfor må jeg nok være enig at det er unormalt og føler også avsky til det lovforslaget som har kommet i vårt naboland.

Alenemødre og allenefedre, ja det er helt greit. men jeg vil anbefale at kun den ene får foreldrerett til ev. adoptivbarn , og den andre parten får være kun tante eller onkel..

Hvis de også tenker på arven som kommer etter dem så er det vel enkelt og skrive et testamente?

Men det bør forlanges at det blir en av motsatt kjønn som får oppgaven å være ev. mors eller fars forbilde.

Hvis vi skulle få dette lovforslaget her i landet må det bli stillt krav om et nettverk av begge kjønn, og at kun en blir mor og en blir far. ALDRI to fedre eller mødre.Det ville vært både umoralsk og unormalt.

Så da er du vel også i mot enslige som adopterer, hvis ditt argument er at det er to som må til for å bli gravid?

Så sier du at aleneforldre er greit?

Ikke veldig smart, var det vel. Det finnes mange som ikke kan få barn, er man ergo dårligere foreldre?

Min oppvekst er ikke så unormal som mange skal ha det til, det er flere enn du tror.

Homofile enslige adopterer jo til dags dato barn, så hvorfor kan ikke ett homofilt par?

Vennlig hilsen

[Gjest barn av homofil]

Jeg har født og jeg har adoptert barn, det fordi jeg ville ha mange barn, fordi jeg visste med meg selv med sikkerhet at jeg /vi ville elske dem, og gi dem en trygg oppvekst.

Vi hadde tid og mulighet til dette og derfor har jeg fått mange fine og trygge barn.,

De har en mor og en far, mormor og farmor, morfar og farfar.

De ville ikke hatt en mormor , men to momødre osv. hvis de hadde hatt to foreldre av samme kjønn,

At homofili er godkjent og akseptert, så er det ikke normalt

Jeg tror faktisk at de som sitter inne i "skapet" har en bedre mulighet , enn dem som så gladelig skryter av å være homofile og går til det skritt å "gifte" seg. noe jeg også har forståelse for når det gjelder arv til gjenlevende. men der går min grense.

De skal ikke få lov til å adoptere, derfor hjelper nok jeg til ... Å skape fordommer..

Verden er nå så tøff at belastningene som blir påført et barn ved adskillelse fra det som føles tryggt, ikke skal bli enda verre fordi mor og "far" er av samme kjønn.

Samfunnet er ikke klar for dette. For vi har fordommer .. ja.og det vil barna merke når de vokser opp i denne fritttalende 2002 og framover. Det er få foreldre som ikke sørger når de får vite at deres barn er homofil,en sorg de bærer med seg i sitt stille sinn resten av livet. Å dele farfars rollen med en annen farfar vil i tillegg bli en belastnig for dem.

Dette er min mening og ferdig med det.

"homofile som gladlig skryter av det".

Ja,ja, jeg er også en del av samfundet, mine foreldre er en del av samfundet, kanskje det er på tide at noen gjør noe med fordommene sine.

Jeg tror at samfunnet er klart for en forandring.

- Jeg "skryter" av mine homofile foreldre, jeg er stolt av dem, og hvorfor skal ikke de få ha ett like åpent forhold til hverandre som jeg har til min mann.

hva er problemet at mine barn får flere bestefedre enn andre barn, kan det virklig spille noen rolle.

P.s. Er du helt sikker på at du er en bedre forelder enn mine. ( siden du tydligvis har fler barn enn 2 siden du er slik en god og kjærlig mor).

[Gjest barn av homofil]

Ja selvfølgelig tar jeg i mot barn av homofile. hvor sto det at jeg ikke ville det?

Men ..Det som er naturlig for barn er det som har vert naturlig for alle gjennom alle tider.

Med naturlig mener jeg at en familie består av mor eller far eller mor og far i fellesskap.

Å jeg kunne ikke la være å svare på denne overskriften hvor det so "Hvem skaper fordommer.

Vi skaper fordommer, ja og heldigvis for det. Moralen er helt på vidvanke når egoismen tar over og alt jeg vil ha skal jeg ha, mens det er snakk om små barn som må bytte ut det de føler er det trygge mot det utrygge. For de er ikke dukker som er datastyrt, men barn av kjøtt og blod.

Hvem som skal få være deres foreldre er heldigvis en oppgave som eksperter i giverlandet må ta stilling til. Men de tar heller aldri, og jeg mener aldri hensyn til adoptantene, men til barna.

Ja, du skaper fordommer!!

Hvilket land har du adoptert fra?

Blir du lei deg når folk trekker forhastet beslutninger om ditt barn kun basert på hudfarge etc.?

Ja, giverlandene burde selv bestemme, jeg er helt enig, men der er det eneste vi to kan være samde.

"Vi skaper fordommer og takk og lov for det", er en setning jeg sent vil glemme. Moralen i samfundet er ikke så svart/hvitt som du kanskje tror.

Er du alltid så selvgod som du virker nå, er du sikker på at dine barn er "tryggere" enn meg.

Takk og lov at jeg ikke har vokst opp hos noen med så "snevre tanker".

Vennlig hilsen en som faktisk er meget trygg på seg selv til tross for at jeg er:

[Gjest (ikke undertegnet)]

Kjære ikke undertegnet, jeg glemte i mitt innlegg å si at jeg føler med deg, har vondt av deg fordi du ikke kan få barn, Men mange har det slik. noen kan gjøre noe med det , andre må leve med å være barnløs. det alt ettersom livsituasjonen til de enkelte er.

Det plager ikke meg at jeg ikke kan bli gravid, har faktisk aldri gjort det. Så du kan spare medlidenheten din til noen andre som trenger den mer.

Og jeg har barn, verdens beste og vakreste barn. Mine barn skal forhåpentligvis vokse opp med både en mor og en far selv om man selvfølgelig ikke vet hva fremtiden bringer. Og de skal forhåpentligvis bli fordomsfrie, for det er ikke noen lykke at fordommer finnes.

Forresten så byr tankegangen din angående dette meg direkte imot.

[ahg]

Jeg har født og jeg har adoptert barn, det fordi jeg ville ha mange barn, fordi jeg visste med meg selv med sikkerhet at jeg /vi ville elske dem, og gi dem en trygg oppvekst.

Vi hadde tid og mulighet til dette og derfor har jeg fått mange fine og trygge barn.,

De har en mor og en far, mormor og farmor, morfar og farfar.

De ville ikke hatt en mormor , men to momødre osv. hvis de hadde hatt to foreldre av samme kjønn,

At homofili er godkjent og akseptert, så er det ikke normalt

Jeg tror faktisk at de som sitter inne i "skapet" har en bedre mulighet , enn dem som så gladelig skryter av å være homofile og går til det skritt å "gifte" seg. noe jeg også har forståelse for når det gjelder arv til gjenlevende. men der går min grense.

De skal ikke få lov til å adoptere, derfor hjelper nok jeg til ... Å skape fordommer..

Verden er nå så tøff at belastningene som blir påført et barn ved adskillelse fra det som føles tryggt, ikke skal bli enda verre fordi mor og "far" er av samme kjønn.

Samfunnet er ikke klar for dette. For vi har fordommer .. ja.og det vil barna merke når de vokser opp i denne fritttalende 2002 og framover. Det er få foreldre som ikke sørger når de får vite at deres barn er homofil,en sorg de bærer med seg i sitt stille sinn resten av livet. Å dele farfars rollen med en annen farfar vil i tillegg bli en belastnig for dem.

Dette er min mening og ferdig med det.

Til imot: Slik du legger det fram, virker det på meg som du er av den oppfatning at små barn automatisk vet at det er ’normalt’ med en mor og en far, ikke to av samme kjønn, og at barn vet hva som er ’riktig’ antall og kjønnsfordeling når det gjelder besteforeldre.

Jeg tror at barn ikke har noe som helst forhold til slikt, inntil de blir fortalt av voksne - eller av andre barn som igjen er blitt fortalt av voksne – hva som er ’riktig’.

Slik jeg oppfatter det er barns primære behov å føle seg elsket, trygge og verdsatt. Om de blir elsket av to av motsatt kjønn eller av to av samme kjønn, om de har to eller fire farfarer eller mormorer, det tror jeg er følelsesmessig helt irrelevant for barn. Inntil den dagen noen ANDRE (feks du eller et av dine barn?) forteller dem at de lever i en ’unormal’ familie. For å si det kort: Jeg tror det er KJÆRLIGHETEN som er viktig for barnet, ikke KJØNNET på den eller de som kjærligheten kommer fra.

At det er biologiske forskjeller mellom kjønnene, det er en annen sak. Jeg tror det er sunt for barn å ha voksne av begge kjønn i sin nære omgangskrets. Men de må jo ikke på død og liv være foreldre til barnet. De kan være venner eller slektninger av foreldrene som barnet har god og jevnlig kontakt med.

Når du sier at to farfarer vil få problemer med sine roller – det er da vitterlig deres problem og ikke barnets! Det får de ordne opp seg i mellom, spør du meg.

Du sier at foreldre med homofile barn sørger. Det tror jeg i så fall har mest å gjøre med alle fordommene som har eksistert mot homofile, og ikke at det er noe naturgitt galt med homofili. Kanskje noen også har en ego-sorg fordi de tenker at deres homofile barn ikke kan gi dem barnebarn.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor homofile skulle være dårligere foreldre enn heterofile. For meg handler det om mennesker og kjærlighet, ikke kjønn. Heldigvis er fordommene mot homofili på retur, men samtidig er det nok fordommer igjen til at jeg godt skjønner bekymringen til de som tenker på at de adopterte barna får en ekstra og ufortjent utfordring hvis de må møte andres fordommer mot at de har homofile foreldre. Jeg skjønner også veldig godt adoptanters frykt for at giverlandene skal stoppe samarbeidet med Norge hvis homofil adopsjon blir godkjent. Det er lett å synse for dem som ikke blir personlig berørt av det, men blodig alvor når det handler om ens egen mulighet til å få barn! Og – selvfølgelig lengter homofile like mye etter barn som heterofile (selv om utenlandsadopsjon bare blir en rettighet på papiret slik det er i dag). Når det gjelder innenlandsadopsjon, synes jeg det er hårreisende at homofile ikke skal ha mulighet til å adoptere sine stebarn hvis partneren dør (selvfølgelig forutsatt at barna ønsker det).

Sukk, jeg synes dette er infløkt. Det eneste jeg vet er at barn har rett på de beste foreldrene de kan få, og rett på en trygg og god oppvekst. Og det er vi voksne som har ansvaret for å få til dette, enten det gjøres på den ene eller den andre måten.

[trompet]

Ja, du skaper fordommer!!

Hvilket land har du adoptert fra?

Blir du lei deg når folk trekker forhastet beslutninger om ditt barn kun basert på hudfarge etc.?

Ja, giverlandene burde selv bestemme, jeg er helt enig, men der er det eneste vi to kan være samde.

"Vi skaper fordommer og takk og lov for det", er en setning jeg sent vil glemme. Moralen i samfundet er ikke så svart/hvitt som du kanskje tror.

Er du alltid så selvgod som du virker nå, er du sikker på at dine barn er "tryggere" enn meg.

Takk og lov at jeg ikke har vokst opp hos noen med så "snevre tanker".

Vennlig hilsen en som faktisk er meget trygg på seg selv til tross for at jeg er:

Alle barn som bor med sine biologiske foreldre, og har det fint, bør ikke få oppleve at andre "mobber" dem for deres foreldres legning. Barn er veldigflinke til å ta sine foreldre som de er, inntil de kommer i puberteten, da kan det hende at de vil protestere på flere ting som foreldrene gjør. Det er nemlig da de oppdager at foreldrene er fosiler og gammeldagse og teite. Det er da de kan komme til å få problemer med seg selv. ikke pga foreldrene. pga av at de ikke vil være andeledes enn andre ungdommer.

Barn av alkoholikere har en kjempefin måte å prøve å skjule sine foreldres svakheter,

Desverre så kan jeg nok tro jeg også at det er muligheter for at de da vil prøve å fornekte sine foreldres legning, selv om de er glade i dem.

Da jeg vokste opp visste jeg ikke hva homofili var, hadde aldri hørt om det.

Nå hører vi om det til stadighet og deres kamp om tilhørighet både i kirker og samfunn. Jeg tror de er like gode til å elske sine ev. barn som andre. men de må nok om de skal adoptere være ekstra.ekstra barne kjære og ha ressusser som vi andre ikke er forundt.