Valg av land - rasisme??

[Gjest banbury]

Før jeg i det hele tatt skriver hva jeg har tenkt å skrive så vil jeg be om at dere svarer seriøst på det jeg spør om. Håper det kan bli en meningsutveksling om et tema som jeg synes er forferdelig vanskelig.

Det jeg tenker på og som jeg lurer på om andre kan gi meg sine refleksjoner på er hvorvidt dere tror (vet) at adoptivbarn som er svært mørke blir utsatt for mer etnisk diskriminering (rasisme) enn f.eks. barn fra Øst-Asia? Hadde dette i så fall betydning for valg av land for dere?

Vi vurderer hvilket land vi skal adoptere fra, og jeg kunne tenke meg et land hvor barna er veldig mørke (negroide trekk). Men så er det det at selv om alle synes at barna er nydelige, vil de allikevel få det så tøft i ungdomstiden / som voksne at man av den grunn bør velge et annet land. Det er jo ikke tvil om at så mørke mennesker blir lagt merke til, fordi de er jo veldig annerledes enn flertallet i Norge. Vi får alle noen assosiasjoner når vi møter mennesker, og jeg får andre assosiasjoner hvis jeg møter en voksen mann med afrikansk utseende enn jeg får hvis jeg møter en voksen mann med øst-asiatisk utseende. På samme måte gir kvinner med øst-asiatisk utseende andre assosiasjoner enn kvinner med afrikansk utseende. Og jeg personlig legger vel mer merke til noen på gaten med afrikansk utseende fordi det ikke er fullt så mange av dem, og fordi de skiller seg så veldig fra oss utseendemessig. Det jeg altså lurer på er om belastningen med et så annerledes utseende er for stor, og at vi av den grunn bør velge et annet land. Adoptivbarn fra øst-asiatiske land er jo mye mer vanlig, og de finnes "overalt", både som journalister, lærere, sykepleiere, i folkevalgte organer osv. Men så vet jeg jo ikke hvor viktig det er heller, og hvor mye adoptivbarn egentlig identifiserer seg med andre med samme utseende som dem selv.

Noen tanker rundt dette??

[Sør]

Hei Banbury,

Kanskje litt på siden av det du spør om:

Jeg er ikke sikker på at diskrimineringen forekommer slik du mener. F. eks. tror jeg at en asiatisk-født ungdom (særlig en gutt/mann) møter like mye diskriminering som en tilsvarende afrikansk-født ungdom.

Men jeg tror ikke at det er verdt å "spekulere" i "hvem som blir mest diskriminert", fordi de individuelle forskjellene er store, både fra by til by i Norge, og alt etter hvor mye selvtillit individet har.

Med vennlig hilsen

[Gjest rettferdig]

Hei banbury.

Vanskelig problemstilling du tar opp.

Har noen refleksjoner n.d.g. tema ditt.

Hva de enkelte barna opplever av rasisme er individuelt, og muligens avhengig av hvor man bor i Norge.

Jeg tror at det er viktig å fokusere på hva vi som foreldre kan gjøre for at barna våre får en best mulig oppvekst, og ikke fokusere for mye på de negative problemstillingene som kanskje ikke dukker opp men selvfølgelig være klar over utfordringene som måtte komme.

En annen ting er at det vil bli flere og flere nordmenn med en annen etnisk bakgrunn enn det vi har, så da blir kanskje ikke barna våre så "anderledes" alikevell?

Jeg er mor til en lite afrikaner og er ikke veldig bekymret for hans fremtid.

Lykke til på adopsjonsferden, hvorhen den måtte gå.

God helg fra

[seinfeld]

Heisan,

som mor til to afro- colombianere føler jeg meg 'kallet' til å si noen ord her.

Personlig er jeg av den oppfatning at det ikke nødvendigvis er graden av 'anderledeshet' som blir bestemmende for om man blir mobbet/ utsatt for rasisme eller ikke. Eks. min kusine med flammende rødt hår og tydelige fregner ble sjelden ertet for dette, mens en annen jente med mye svakere rødfarge på håret og 'bleke' fregner ble regelrett mobbet. Hva som er utløsende for mobbing/ erting har vært tema for mange års forskning og lange avhandlinger, uten at noen kan gi et klart svar på det.

Mange har pekt på at personligheten og selvfølelsen vår spiller avgjørende rolle for hvorvidt vi blir offer for rasisme, mobbing eller erting. Mobbere vil prøve å ta oss der vi er svakest. Dersom vi da viser at kommentarer ang. hudfarge eller andre ting ikke går inn på oss, blir dette ganske raskt uinteressant.

Litt tilbake til det du skriver. Vær klar over at vi oppfatter ting forskjellig. Du oppfatter øst- asiatere mer like oss enn f.eks negroide personer. Jeg gjør IKKE det. En kollega av meg sa følgende: Dersom hun skulle adoptert ville hun også valgt Colombia fordi 'dine gutter er mer like oss enn f.eks. kinesere'. Man kan være enig eller ikke, men det var i alle fall slik hun ordla seg.

Ellers tror jeg noen 'lurer' seg selv litt med at bare barnet er 'lyst' vil det ikke skille seg ut hjemme og ikke bli mobbet. Man glemmer jo da av at selv om barnet f.eks er lys til å være colombianer, vil det framstå som mørkt i Norge. Barnet vil garantert skille seg ut på lekeplassen sammen med mange blonde og blåøyde Emil- kopier.

Vi valgte ikke land pga fare for rasisme eller ikke. Dersom noen vil mobbe mine barn, tror jeg det har liten betydning om barnet er mørkt eller har skrå øyne. I ungdomsmiljøer er det f.eks vanlig å bruke "nigger" som skjellsord selv om vedkommende ikke er negroid. Er du bare LITT mørkere enn norsk standard, kan dette bli slengt etter deg. Det spiller ingen rolle om du er fra Korea, Fillippinene eller Ghana - eller Colombia for den saks skyld.

Når det gjelder antall øst- asiatere som er synlige i det off. Norge, så går jeg ut fra at du tenker på koreansk- adopterte. Det er jo ikke rart at disse er synlige, de er jo i stort og overveldende flertall blant voksne utenlandsadopterte i Norge. Det er ikke SÅ mange voksne colombianere ennå i Norge, men de kommer sterkt etter!

Mitt råd til deg, og andre adoptivforeldre er: Følg ditt hjerte! Det er hjertet ditt som kjenner mest på hva som er rett. Det er hjertet ditt som mange ganger for dagen skal svulme av stolthet og av og til blø av medynk for barnet ditt.

Interessant tema du tok opp, forresten!

Lykke til!

(Dersom dette ble noe svevende og usammenhengende, får jeg bare skylde på solstikk! Vi har jo hatt så USANNSYNLIG godt vær her på det - vanligvis - Våte Vestland)

[Alja]

Jeg tror at jo mer annerledes, jo flere potensielle problemer. Jo mer man skiller seg ut, jo større er sjansene for å bli hakket på. Mobbig er ikke bare snakk om å ha en personlighet som tiltrekker seg dette. (Den tanken plasserer nesten ansvaret for mobbingen på offeret.) Det har faktisk også med hvem mobberne bestemmer seg for å ta.

Det er ikke så mange år siden en norsk ung mann (adoptert) med afrikansk utseende var lovet jobb i en ambulansetjeneste helt til sjefen fikk se ham.... I en slik situasjon hjelper det ikke hvilken personlighet man enn har, eller at man er kvalifisert. Han fikk ikke jobben! (Det ble et lurveleven ut av den saken, heldigvis. Enden på historien kjenner jeg ikke.)

Så kan man jo diskutere om dette blir en grunn til å ikke adoptere. Hvor store blir problemene her i Norge sammenlignet med problemene barnet hadde fått om det hadde forblitt i sitt fødeland? Har vi resurser til å ruste barna mot det som måtte komme av motgang pga utseendet?

Vi har valgt å adoptere vel vitende om at barnet nok kommer til å få et par problemer det ikke ville hatt om det ikke skilte seg ut utseendemessig. Vi tror vi har det som trengs og at vi kan geleide barnet inn i miljøer det vil trives godt.

mvh

[Mamta]

Vi har to barn som er adoptert fra India, den ene relativt lys og den andre mørk. Men begge skiller seg tydelig ut i mengden her i Norge... Da vi valgte giverland, fulgte vi hjertet og ikke evt. forestillinger om hvorvidt utseende har noen betydning for faren for å bli utsatt for rasisme. Og, som seinfeld sier; det er våre hjerter som skal svulme hver dag...Gjett om de gjør det her, da!

;-)

Som flere av de andre her poengterer, kan mobbing ramme hvem som helst, oftest uavhengig av utseende. Det som kanskje har størst betydning i denne sammenhengen, er vel hvorvidt en selv som blivende foreldre til et barn med annerledes utseende mener seg å ha de ressurser som kreves for å forberede barnet på å takle evt. rasisme og til å føre barna inn i gode og akksepterende miljøer.

Uansett (eller nesten uansett), vil et utenlandsadoptert barn skille seg ut fra den gemene hop her tillands (enn så lenge), slik at evne til å takle rasisme _vil_ være påkrevet av både foreldrene og barna selv.

Vel, det var mine tanker omkring temaet en het og solfylt Juni - kveld... Og mitt råd er fremdeles å følge hjertet ved valg av land! Et svulmende hjerte gir også kampmot i de situasjoner der det vil behøves, det vet jeg av erfaring!

:-)