Når bør man oppsøke psykolog?

[skywyze]

Jeg er en 21 år gammel gutt i Oslo. Siden jeg var 7 har jeg konstant vært et mobbe offer. I sjette klasse måtte jeg gå til psykolog, etter mislykket selvmordsforsøk (dårlig timing).

Nå er jeg deprimert. Ofte. Mye alene siden jeg nettopp har fått egen leilighet. Redd for at depresjonen min kommer til å ta livet av meg en dag, men jeg har nok av dårlige erfaringer med psykologer, og har lest litt for mye psykologi selv til å falle for de vanlige triksene. Jeg ville vært overlykkelig hvis jeg kunne prøvd prozac eller lykkepillen eller noe, men jeg forstår at disse ikke gis ut lett, så jeg bare spør, hvor går grensen? Hva er det psykologer egentlig SKAL gjøre? De har nemlig aldri gjort noe for meg. Jeg har prøvd to forskjellige. Hvor går grensen for å få resept eller møte med psykiater? Dette problemet som fortærer meg innvendig blir ikke bedre dag for dag, tvert i mot. Sitter med hovne knoker etter at jeg oppsøkte slåsskamp i går for å få ut aggresjonen. Det er åpenlyst at dette ikke er sunt, hvertfall.

På forhånd takk,

Andreas.

[kjerringskinn]

Man bør oppsøke psykolog når man har et sår i sjelen som ikke vil gro uten at det blir renset skikkelig.

Hvis du sammenlikner med et vanlig sår, så er piller for å komme over ei vanskelig kneik, sånn som plaster på skrubbsår. Psykologens oppgave er å rense såret, dvs hjelpe deg å sette brikkene på plass så du ser veien videre.

Husk at psykologen ikke kan trylle, du må finne en du kan kommunisere med. Hvis ikke kjemien stemmer, så kan det å oppsøke psykolog virke mot sin hensikt. "Ikke en gang psykologen skjønte....men jeg har fortsatt vondt"

Det høres absolutt ut som du vil ha godt av å snakke med en psykolog du kan stole på. Det er hverken noe nederlag å gå i terapi, eller å bytte terapeut til du finner en som er riktig for deg.

Husk at det er mange som sliter med angst og ensomhet. Det krever mye mot å innrømme at man gjør det og enda mer å gjøre noe med det! Du er på riktig vei. Du ser at du ikke har det bra. Flott, fortsett, gjør noe med det. Ta ett steg om gangen på veien til et godt liv. Det kan virke uforståelig fra der du står nå, men bare man får satt ting på plass, så er livet egentlig et ganske ok sted.

Se de positive tingene, kvitt deg med de negative minnene. Det som skjedde i går kan du ikke gjøre noe med, men du kan jobbe for å få kontroll over morgendagen!

Stå på gutt!!

[Gjest trrrish]

jeg har villet gått til en vanlig lege, sett veldig deprimert ut, og sagt at jeg ville prøvd antidepressiva om jeg var deg!!

jeg tror faktisk det er lettere å få det, enn å få henvisning til psykolog, når man kommer selv. om det er andre som er bekymret for deg og du ikke sier noe selv, går du vel rett til psykolog/psykiater!

haha

jeg ville anbefalt deg det, for jeg har gått til psyk. driiiitlenge, har aldri fått noen medisiner, og jeg har det så vondt at nå vil jeg faen meg bare dø! det er tydelig at bare samtaler,det ikke hjelper en DRITT!! iallfall ikke i lengden!!! smerten kommer alltid tilbake og smerten er uutholdelig som bare faen! eneste en psyk. sier er at han vet hvor jævlig vondt det er, men han har tro på at det vil bli bedre. hahahhahahahah for en jævla fuckings forbanna vits! nå har jeg ødelagt en dør for å få ut aggresjon også! blir vel ødelagt hele leiligheten min snart!! og jeg må spise hele tiden for å kvele smerten, det er eneste måten jeg kan overleve på, så snart har jeg vel brukt opp alle pengene mine også!! og ikke klarer jeg få vitnemål heller, har alt for vondt og er alltid trøtt til å fullføre noen skole!! så pengene er nok borte før jeg vet ordet av det, i mellomtiden er det bare å spise å spise! så samtaleterapi har nok ingenting for seg, prøv piller du kanskje det kan hjelpe bedre! det er sikkert vært å prøve!!!

[neuni]

først av alt: poenget med medisinering innen psykiatrien, er å gjere pasienten mottakelig for terapi.

så vitsen med antidepressiva, blir å få deg såpass stabil at du vil få meir utav terapi. å utelukkende gå på antidepressiva, er ikkje den beste måten å bekjempe sjukdommen på. det tar tid før medisinen virker, og kanskje virker ikkje den første typen du prøver, og du må over på ein annan...

eg reagerte litt på at du snakka om "triks" når du snakka om psykologer. når eg tenker på forholdet mellom meg og min psykolog, så er ikkje ordet "triks" noko som faller meg inn...

ein psykolog skal fungere som ein slags guide. ein guide som tar deg med gjennom dei opplevelsene du møter på, i nåtid såvel som fortid. du forteller, ho lytter, stiller spørsmål som du kanskje ikkje har komme på sjølv, gir tilbakemeldinger som andre mennesker ikkje gir, er med deg gjennom dine egne filosoferinger, ser på tingene sammen med deg, hjelper deg med å sortere når ditt eige hode er fullt og forvirra. ein slik guide er eit privilegium å ha.

eg tenker at ein psykolog ikkje kan gjere så mykje for den sterke, mentale smerten der og da. det er der medisineringa kjem inn i bildet, og skal legge ein demper på det tyngste, slik at du blir i stand til å ta den "guida turen".

eg trur at ein slik kombinasjon av antidepressiva og samtaleterapi hos psykolog ville være den beste behandlinga for deg. med den barndommen du beskriver, er det utvilsomt mykje å sjå på. du kan ikkje regne med at piller kan ta bort alt det...

psykologer er forskjellige, det som "kjerringskinn" seier er vel verdt å lytte til. gi deg ikkje før du har ein du kjenner du kan stole på. og vær ærlig. å juge for ein psykolog er som å juge for seg sjølv. det er ikkje psykologen du skal tilfredsstille, det er deg sjølv. det er du som skal ha noko utav behandlinga, og våger du ikkje å legge korta på bordet, kjem det heller ikkje noko utav det.

eg ønsker deg lykke til! veien er lang og tung, men det er verdt det! sjølv er eg smått om senn i ferd med å komme ut på den andre sida...og så mykje har eg lært, vokst, erfart og vunne - at eg ikkje ville vært smerten foruten.

[Gjest tod]

Hvis du føler deg deprimert og ønsker å få utskrevet antidepressiva, burde det være helt uproblematisk å få dette hos en vanlig lege. Gå til fastlegen din, beskriv problemene slik de er og si at du kunne tenke deg å prøve medisiner - så vil du ganske sikkert få det. Du trenger ikke å late som om du er hyperdeprimert og så vente på at legen skal foreslå medisinering.

[skywyze]

Man bør oppsøke psykolog når man har et sår i sjelen som ikke vil gro uten at det blir renset skikkelig.

Hvis du sammenlikner med et vanlig sår, så er piller for å komme over ei vanskelig kneik, sånn som plaster på skrubbsår. Psykologens oppgave er å rense såret, dvs hjelpe deg å sette brikkene på plass så du ser veien videre.

Husk at psykologen ikke kan trylle, du må finne en du kan kommunisere med. Hvis ikke kjemien stemmer, så kan det å oppsøke psykolog virke mot sin hensikt. "Ikke en gang psykologen skjønte....men jeg har fortsatt vondt"

Det høres absolutt ut som du vil ha godt av å snakke med en psykolog du kan stole på. Det er hverken noe nederlag å gå i terapi, eller å bytte terapeut til du finner en som er riktig for deg.

Husk at det er mange som sliter med angst og ensomhet. Det krever mye mot å innrømme at man gjør det og enda mer å gjøre noe med det! Du er på riktig vei. Du ser at du ikke har det bra. Flott, fortsett, gjør noe med det. Ta ett steg om gangen på veien til et godt liv. Det kan virke uforståelig fra der du står nå, men bare man får satt ting på plass, så er livet egentlig et ganske ok sted.

Se de positive tingene, kvitt deg med de negative minnene. Det som skjedde i går kan du ikke gjøre noe med, men du kan jobbe for å få kontroll over morgendagen!

Stå på gutt!!

Jeg takker for all tilbake melding, og for å være ærlig, trodde jeg det var drit vanskelig å få tak i pillene. Jeg har også tydeligvis misforstått meningen med psykologer hittil. Jeg trodde alltid at det var DE som skulle still spørsmålene.

Er det noen måte å herde knokene på? Ikke bare lamme de sensoriske nervene, men faktisk å gjøre at de tåler mer? Garderobeskapet har fått grundig juling og ser ikke ut lenger, og ikke knokene mine heller. Hvis jeg ikke hadde raseri å holde meg til, ville jeg vært død for lenge siden, så så ille som det høres ut, er raseri bedre enn alternativet.

Takk igjen

[neuni]

Jeg takker for all tilbake melding, og for å være ærlig, trodde jeg det var drit vanskelig å få tak i pillene. Jeg har også tydeligvis misforstått meningen med psykologer hittil. Jeg trodde alltid at det var DE som skulle still spørsmålene.

Er det noen måte å herde knokene på? Ikke bare lamme de sensoriske nervene, men faktisk å gjøre at de tåler mer? Garderobeskapet har fått grundig juling og ser ikke ut lenger, og ikke knokene mine heller. Hvis jeg ikke hadde raseri å holde meg til, ville jeg vært død for lenge siden, så så ille som det høres ut, er raseri bedre enn alternativet.

Takk igjen

tenkt på hansker? ...boksehansker og sånn derre sekk høres ut som om det kunne være noko for deg å få ut aggresjon er bra, men ikkje om du eller andre kjem til skade...men det veit du jo

håper at du revurderer det å gå til psykolog, og at du finner ein som du vil trives med!

[Utafor]

Jeg har ikke så veldig stor og bred erfaring når det gjelder lykkepiller og psykologer, jeg har kun prøvd en av hver:) Men jeg kan likevel fortelle deg hvordan prosessen har fungert for meg. For ett års tid siden oppsøkte jeg min fastlege. Prøvde så godt jeg kunne å forklare problemene mine for han. Han stilte meg en del spørsmål om hvordan hverdagen og følelseslivet mitt var og tappet meg for fire glass blod. Fikk så en resept i hånda på cipramil, deretter var jeg hos han en gang i uka i en måneds tid, og legen min kontaktet en psykolog. På høstparten fikk jeg tilbud om utredningstime hos psykologen. Der la jeg frem det som plaget meg, og etter nok en måneds tid fikk jeg tilbud om behandling hos han. Som de andre også har skrevet, er det ikke psykologen som skal løse problemene, han skal veilede, støtte og hjelpe deg å se ting på en litt mer objektiv måte. Hos meg har dette stort sett fungert bra. Men i starten hadde jeg store problemer med å få sagt akkurat det jeg mente, og da føltes det som jeg ikke hadde noe utbytte av terapien. Men etterhvert oppdaget jeg at jo mer jeg åpnet meg jo mer utbytte fikk jeg.

Ønsker deg lykke til Skywyze, og håper du tar kontakt med fastlegen din snart. Det finnes selvfølgelig ikke noen garanti på at det skal hjelpe, men det er verd et forsøk!

Har jo tross alt hjulpet mange før liksom:)

Mvh