ødelagt

[Gjest Hans]

Er virkelig deprimert for tiden... helt nede. Jeg har ikke alltid hatt det så lett, men jeg hadde en tro på at ting ville bedre seg. Nå vet jeg ikke lenger. En gruppe mennesker på hjemstedet mitt har satt seg fore å ødelegge ryktet mitt totalt. Og det har de klart til gangs. Grunnen er ganske enkelt fordi de liker å ha noe å rakke ned på. Ikke hat mot meg eller noe. Dette vet jeg. Helt sikkert. Nesten hver gang jeg passerer noen personer rundt min alder (ungdom) hører jeg nedsettende kommentarer som nok ikke er ment for mitt øre.... eller kanskje de tildels er det... Går jeg forbi en gruppe på en kafe for eksempel følger latter meg. Jeg vet for guds skyld at folk ler iblandt, men nesten HVER eneste gang jeg passerer, og med stjålne, glisende blikk i min retning? Det er utrolig hvor naive folk kan være. Tror de jeg er døv og blind? Eller bryr de seg bare ikke? Jeg tror vel på det siste. Jeg tør knapt bevege meg ut mer. Jeg BLIR ledd av hver gang jeg går ut. Det kan høre ekstremt ut, men er faktisk sant, desverre. Jeg har tenkt på å flytte, men frykter at de-ihvertfall den ovenfornevnte gruppen kommer til å sørge for å forflytte "budskapet" etter meg. De kommer helt sikkert til å klare å finne ut hvor jeg bor. Det er tider da jeg knapt kan tro dette er sant. Men det er det. Er fristet av tanken på å forlate denne verden. Da kan de prate så mye de vil... Jeg ber ikke om noen spesielle råd egentlig. Da det er lite å gjøre med noe som allerede er der ute. Folk glemmer ikke. Og de tror heller ikke at deres "lille" bidrag har noe å si i det store og hele. Jeg skjønner at ikke alle mener å ødelegge meg, men somsagt: mennesker er ofte veldig naive i noen saker. Men uansett: Jeg ville først og fremst få gitt uttrykk for mine følelser.... På en eller annen måte. Ta vare på livet deres. det kan rase sammen lettere enn man skulle tørre å tro....

[Utafor]

Hmm. Det første som slo meg da jeg leste innlegget ditt var: "kan folk virkelig være så grusomme?" Nå vet jeg kun det du skrev om din spesielle situasjon, men de fleste mennesker, iallefall voksne mennesker, klarer å oppføre seg på en sivilisert måte. Har dog selv følt det slik som deg i mange år. Føler at folk ser på meg, ler av meg, syns jeg er dum og ekkel osv. Etter en del psykologtimer har jeg delvis blitt klar over at mye av denne følelsen ligger i mitt eget hode. Jeg sier ikke at det er slik alltid, men at _alle_ har disse meningene om deg har jeg likevel litt vanskelig for å forstå. Psykologen min sier hele tida at jeg ikke kan forvente at alle liker meg, men heller ikke alle misliker meg. Han sier at sannsynligvis er det 10% som liker meg, 10% som misliker meg og resten er temmelig nøytrale. Hadde jeg vært deg tror jeg jeg ville ha flyttet. Og prøvd å gi blaffen i hva de andre måtte mene og si om deg. De er ikke verd din bekymring dersom de oppfører seg slik du beskriver. En annen ting du også kan ha i bakhodet er at folk som må ha noen å snakke nedsettende om som regel føler seg ganske usikre og tråkker på andre fordi de tror de på denne måten vokser selv.. så feil går det an å ta..

Ønsker deg uansett lykke til i kampen mot rykter, latter og stygge blikk, la ikke de som mobber deg få vinne!

Mvh

[nøffelinøff]

så patetiske mennesker!

du burde flytte for din egen del, gjerne til en storby(anbefaler bergen: kjempesosial by!!også så fiiiiint)

det du opplever virker helt forferdelig...men det virker som om du kommer fra et småsted siden du støter på dem så ofte.

du sier du er ungdom, og går du på vidergående kan du bli forflyttet pga mobbingen og få tilrettelagt borteboerstipend som er på ca 3000 kr.

for å klare deg økonomisk må du nok ha en ekstrajobb, men i en storby er det null problem å få.

så flytter du inn i et bofellesskap, og vips så har du ny omgangskrets.

nu er det sommer og du burde sette i gang seriøse tiltak før høsten starter.

[Gjest Hans]

Hmm. Det første som slo meg da jeg leste innlegget ditt var: "kan folk virkelig være så grusomme?" Nå vet jeg kun det du skrev om din spesielle situasjon, men de fleste mennesker, iallefall voksne mennesker, klarer å oppføre seg på en sivilisert måte. Har dog selv følt det slik som deg i mange år. Føler at folk ser på meg, ler av meg, syns jeg er dum og ekkel osv. Etter en del psykologtimer har jeg delvis blitt klar over at mye av denne følelsen ligger i mitt eget hode. Jeg sier ikke at det er slik alltid, men at _alle_ har disse meningene om deg har jeg likevel litt vanskelig for å forstå. Psykologen min sier hele tida at jeg ikke kan forvente at alle liker meg, men heller ikke alle misliker meg. Han sier at sannsynligvis er det 10% som liker meg, 10% som misliker meg og resten er temmelig nøytrale. Hadde jeg vært deg tror jeg jeg ville ha flyttet. Og prøvd å gi blaffen i hva de andre måtte mene og si om deg. De er ikke verd din bekymring dersom de oppfører seg slik du beskriver. En annen ting du også kan ha i bakhodet er at folk som må ha noen å snakke nedsettende om som regel føler seg ganske usikre og tråkker på andre fordi de tror de på denne måten vokser selv.. så feil går det an å ta..

Ønsker deg uansett lykke til i kampen mot rykter, latter og stygge blikk, la ikke de som mobber deg få vinne!

Mvh

Takk for svar. Angående det at "alle" gjør narr er faktisk ikke så langt unna sanheten. Jeg tror naivitet er grunnen til at denne gruppen har satt seg dette fore. De skjønner neppe helt hva de driver med. At det faktisk er ett menneske de ødelegger. Når det gjelder "alle" er det som kanskje er værst at de ikke kjenner meg-noen av dem. Jeg ser folk jeg aldri har sett før, le seg ihjel da jeg passerer. Her får ryktenes makt virkelig vist seg. Denne gruppen sier det til stort sett alle de kjenner, hvorpå de igjen sprer det til 5 til. Jeg går ikke på skole, og de "opplever" meg aldri bortsett fra når jeg en sjelden gang blir oppservert i sentrum. Jeg skjønner såpass som at jeg nok har blitt noe paranoid av dette. Men noen ganger er det bare for tydelig til å kunne avvises som en tilfeldighet. Det har faktisk gått så langt som at min egen bror er med på dette. Jeg skjønner at han ikke hater meg. Men han tenker vel at han kun er ett dråpe i begeret. Høres dette helt for galt ut? Vel...... jeg er meget enig. Takker igjen for svar. Føles ganske deilig å få i det minste skrevet dette. Og å vite at ikke alle er "sånn" som de. Dette skjønte jeg selvfølgelig fra før, men allikevel.