(Tittel mangler)

[Gjest mamama]

Det er ikke før til onsdag. På onsdag 12 juni skulle Martin blitt 7 år.

Og vi hadde tenkt å skrive et lite ord i avisa, samt å sette inn bilde av han. I helga så skrev vi det vi ønsket, og vi synes det ble veldig fint.

Vi ønsket å sette det inn sammen med andre bursdags hilsner, fordi det passer der. Men avisa ville ikke sette det inn, de ville ikke ha det!! Det er vist bare levende barn som kan komme i avisa!!!!

Jeg spurte om det ikke kunne komme der hvor det står minneord, men nei, det kunne de ikke gjøre, også med bilde... nei, det ville de iallefall ikke ha.

Så da jeg spurte, "får vi det ikke inn noe sted i avisa da", hvor redaktøren svarte "Nei, ikke i denne avisa i allefall".

Jeg ble helt knust, det er ikke så mye vi ber om, dette var viktig for oss, men de ville ikke hjelpe oss.

Når Martin døde, så banket de til med fete overskrifter i avias :"6 åring drukknet", (selvom det faktisk ikke stemte). De satte inn stort bilde av pappaen (ryggen til) utenfor sykebilen. Uten å spørre oss!!!!!

Slike bilder vil de sette inn, dette kan få masse omtale. De vil ha katastrofe stoff, men sorgen som kommer etterpå vil de ikke vite at.

Jeg fikk ikke ordentlig begrunnelse for hvorfor vi ikke fikk det inn, men redaktøren var lite koslig å prate med.

Her kommer innlegget vi ønsket på trykk i avisa 12 juni, så kan dere selv bedømme det. Vi mener iallefall at det er fint, og at det hadde gjort seg på trykk. Det er så få barn som dør, og det er bare i år det hadde vært aktuelt å sette inn noe på bursdagen til Martin. Så jeg tror ikke det hadde blitt så veldig mange av dette slaget, derfor så var det veldig dårlig gjort.

"Kjære Martin, det er din dag i dag"

I dag er det Martins 7 årsdag, men det blir ikke barnebursdag med gutta i klassen, det blir ingen pølser og kaker, og det blir ingen "gotte"-poser eller presanger. Martin er død, og det er snart et år siden han døde. Den flotte, gode gutten vår, som vi er så glad i, og er så stolt av. Han som alltid var i farta, full av energi, som elsket livet sitt, og som vi elsket å være sammen med. Marius og Mats savner den fine broren sin, han var en så grei og snill bror. For oss vil alltid Martin være en del av familien, og vi prater om han, og tenker på han hver dag. De 6 åra vi fikk sammen med Martin var noen kjempe fine år, og vi har masse gode minner. Vi glemmer han aldri, og vi tror at alle de som kjente han, vil huske han. Så selv om ikke Martin er her i dag, så det er Martins dag i dag, 12 juni vil alltid være hans bursdag. "Kjære gutten vår, håper du får en fin dag i dag!"

Marius og Mats, mamma og pappa

[save]

Kjære mamama og Martin sin familie

Jeg syns at det var leit at avisen ikke ville samarbeide, at de ikke kunne bidra til å fortelle hvordan de syns at "minneord" må være engang! Min mening er at avisen godt kunne satt inn markeringen, særlig ettersom de jo ikke hadde noen betenkeligheter med å skrive om dere da Martin døde.

Og jeg tror at minneord i lokalavisene her hvor jeg bor kan være veldig forskjellige, det ser ikke ut til å være standardisert. For det kan jo ikke minneordene være, de er forskjellige som vi mennesker, både vi som er og var!

Hva ville jeg gjort om avisen "vår" avviste oss? Jeg hadde vel kanskje grått tårer ned i puta, og forsøkt å se "gjennomr" det, slik som jeg har sett gjennom og tolerert masse. Skulle ønske at avisen fikk høre fra flere at dette var trasig, skulle ønske at dere fikk sette inn noen ord om Martin og til Martin på dagen hans.

klemmer fra

[kvorsein1]

Kjære mamama

Jeg ble så utrolig lei meg på dine vegne da jeg leste at du ikke fikk lov til å sette inn annonse i avisen om din Martin!

Hvilken avis er dette da, som ikke kan tillate at man setter inn minneord om sine kjære en gang? Finnes det virkelig regler for hvor lenge etter at noen er død det er "lov" til å sette inn et minneord?

redaktøren skulle vært satt ordentlig på plass. Hvis du hadde hatt krefter og energi nok, så ville jeg gått til konkurrerende avis, eventuelt en annen avis og forklart hvordan du ble behandlet i denne sammenhengen. Forhåpentligvis ville du blitt behandlet annerledes der.

Men mange folk er så rare når det er snakk om døden. Noen ville nok reagert negativt på et slikt innlegg som du hadde tenkt, mens andre ville tatt det mer naturlig. Det er nok dessverre enda slik jeg oppfatter det at døden, og de som har gått bort fra denne verden representerer noe i en gråsone som mange ikke orker å få inn på seg. Det er likevel synd at et medie som en avis ikke har rom for flere typer mennesker enn de som faller innenfor den skeptiske kategorien.

Avisene er til daglig fyllt med alskens elendighet, og desto verre historier, desto bedre. Hvorfor er det ikke rom for en mamma og to brødre som vil hedre og minne sin gutt og bror som er død??

Jeg håper inderlig du greier å heve deg over slik uforstandig behandling, og at dagen den 12.juni er Martin sin uansett. Martin vil alltid være en del av dere og familien, og hans bursdag er en dag som vil være overfyllt av gode minner om Martin og som helt sikkert alltid vil ha et stort vemod rundt seg.

De som er glad i dere og Martin vil uavhengig av innlegg ha Martin i sine hjerter den 12.juni.

Tenker på dere

Beste hilsen

[Liljekonvall]

Kjære Mamama

Det må føles utrolig vondt å bli avvist sånn!

Jeg synes innlegget deres var fint, og kan ikke skjønne hvorfor redaktøren ikke kunne ta det inn i avisa. Det er tydeligvis forskjell fra avis til avis om hva som kan trykkes. Jeg har lest minnord til barn før i en avis. Disse innleggene ble også skrevet til barnas bursdag, opptil et år etter barnets død.

Minneord til voksne er veldig vanlig i aviser, så hvorfor ikke til barn? Kan ikke forstå at det skal virke støtende på noen. Dere er i dyp sorg, og savner Martin. Det er da helt naturlig. Jeg synes absolutt dere burde få lov til å gi uttrykk for det i avisa, med innlegget deres.

Jeg håper dere likevel greier å få en fin markering for Martin i morgen.

Klem fra

[Gregga]

Kjære mamama og Martin sin familie

Jeg syns at det var leit at avisen ikke ville samarbeide, at de ikke kunne bidra til å fortelle hvordan de syns at "minneord" må være engang! Min mening er at avisen godt kunne satt inn markeringen, særlig ettersom de jo ikke hadde noen betenkeligheter med å skrive om dere da Martin døde.

Og jeg tror at minneord i lokalavisene her hvor jeg bor kan være veldig forskjellige, det ser ikke ut til å være standardisert. For det kan jo ikke minneordene være, de er forskjellige som vi mennesker, både vi som er og var!

Hva ville jeg gjort om avisen "vår" avviste oss? Jeg hadde vel kanskje grått tårer ned i puta, og forsøkt å se "gjennomr" det, slik som jeg har sett gjennom og tolerert masse. Skulle ønske at avisen fikk høre fra flere at dette var trasig, skulle ønske at dere fikk sette inn noen ord om Martin og til Martin på dagen hans.

klemmer fra

Kjære mamama!

Hvilken avis er nå dette?

Hadde vært på sin plass med en reaksjon på uvettig særhet!!

Ønsker dere alle lykke til med markeringen av dagen til Martin.

Kos dere med hverandre, så godt dere kan.