Ett litt delikat tema kanskje

[kanne]

Fint at du tok opp dette.

Nå venter vi ennå vi, og jeg har ikke opplevd situasjonen som du beskriver den.

MEN jeg er vist ganske så proff i rollen som hønemor så nå har jeg allerede antennene ute.

Vi har vært med på treff i regi av Kinaforeningen i fjor. Min dengang 9 årige meget lyse sønn fikk " et helt harem av jenter på slep" (sitert på husken av en pappa på treffet. og fikk mye oppmerksomhet. Han skulle ikke med hjem fra Tjøme.

Senere har vi også vært med på treff i regi av AF/VB i fylket og han stortrivdes.

(Selv om det var litt underlig å værep å treff , en familie med - et -meget lyshåret- barn.)

Ting kan endre seg veldig når lillesøster? kommer til høsten, og nå er jeg ennå mer oppmerksom på at han ikke skal diskrimineres.

[Gjest wook]

Hei Bart, og takk for sist! Du er slett ikke glemt selv om mailboksen er tom, men det va ju det herran finveret... ;-)

Dessverre så har jeg mer enn en gang gjort meg samme erfaring, og jeg er nok like mye LØVE-mor for mine egenfødte som for den adopterte...! Har fått mange rare spørsmål om det å ha en "blandet" barneflokk. Klassiker'n er nok den om hvorvidt jeg er like glad i den adopterte som i de andre to, men det har gått andre veien også.

Når disse spørsmål/kommentarene kommer med kun voksne tilstede, gjør det ikke så veldig mye. Da har jeg sjansen til å rispe litt i en og annen fordom, noe jeg mer enn gjerne gjør. Men ungene skal slippe å høre slikt!!! De er alle tre like unike, spennende og verdifulle individer, og jeg sier for n'te gang: Det ER INGEN forskjell! Evner, personlighet, egenverdi er totalt uavhengig av fortid, opphav og 1 mm overhud.

På mange måter så har jeg nok en fot i hver "leir". Jeg blir såret på min adoptivdatters vegne når andre nærmest gjør henne til en gjenstand, der bakgrunnshistorie, hudfarge osv. er hovedsaken. Men jeg blir like eitrande på mine andre barns vegne når de fremstilles som nærmest ubetydelige i skyggen av sin lillesøster, blasse, bleike og "kjedelig" egenfødte som de er. Og i enkelte (merk: Jeg sier enkelte!) sammenhenger får faktisk uttalelser ang. dette passere - utrolig nok!!

Det har vært mye snakk (ikke minst her på DOL) om hva slags kommentarer som kan såre adoptivforeldre og -barn, adskillig mindre "andre veien".

Jeg er ikke annerledes på dette feltet enn andre adoptivforeldre. Men en ting vil jeg si: Det KNYTER seg inni meg når jeg opplever mine egenfødte nedgraderes til "nestbest"! Det er en vond følelse uansett hvilket vei den går.

At det, både her på DOL og på treff, blir mye fokus på adopsjon og adoptivbarn er jo ikke så rart. Men husk at barn er barn og har samme behov for anerkjennelse. De "ser" ikke opprinnelse og hudfarge på samme måte som oss, og forstår i mange tilfeller ikke oppstyret rundt dette.

Og jeg drister meg forsiktig fram til sist: Jeg skjønner godt at følelsene kommer i opprør hvis man opplever å bli gravid underveis i adopsjonsprosessen. Men går det ikke an å fremstille som noe annet enn bare ubeleilig, sørgelig, ja, nærmest uønsket? DET har jeg nemlig opplevd mer enn en gang, og det er veldig vondt for meg. At adopsjonen må treneres (eller i verste fall stoppes) er selvfølgelig ikke noen god opplevelse. Men det er jo ikke barnets skyld!

Ethvert barn fortjener være velkommen med åpne armer, elsket, verdsatt, ønsket og etterlengtet - uansett bakgrunn!

Hei Lilja

Helt enig med deg, det er et veldig delikat tema. Vi opplever også dette gang på gang. Dattern vår er nå 11, 5 år og lillebror er 4. Vi har mange venner med adoptivbarn men det er bare vi som har et egnfødt barn også.

Hun sa senest i helga ettter å ha vært med oss på vennetreff med adoptivbarn; " mamma, egentlig er det jeg som er utenfor, det er jeg som skiller meg ut . Jeg er alene mens de små har hverandre".

Dette er også noe jeg har tenkt mye på. Det er svært få som tar seg brydderiet med å prate med henne når vi er på ulike adposjonstreff. Hun er så mye større enn de andre og dessuten er hun ikke adoptert, ergo, hun er ikke interesant. Det er bare et tidsspørmål før hun ikke vil være med oss lenger, noe jeg forstår veldig godt.

[Lisette]

--- å være voksen og innsnevret. Tenk å gjøre en så stor urett mot storebror! Jeg blir så irritert på storebrors vegne! Nettopp fordi han var en lyshudet storebror, skulle han fått atskillig oppmerksomhet. Han skulle sluppet følelsen av annerledeshet til de grader at han ikke ønsker å reise på et slikt treff igjen. Jeg skjønner godt at det blir for mye.

Jeg ønsker storebror med foreldre en mye mere positiv opplevelse neste gang. For jeg håper han våger igjen om en stund :-)

Til arrangørene vil jeg si ; Hvilke tiltak foretar de i forbindelse med denne problemstillingen?

Til de som venter som skal reise for å hente adoptivbarn snart vil jeg si; Vær obs på at på reisen kan du komme sammen med andre familier som har med seg barn som kan være biologiske eller adoptert, eldre søsken, som du/dere ikke må glemme etter at dere selv har fått overlevert deres barn. Det er viktig å inkludere :-)

Alle adoptanter og andre må få opp øynene og lære seg å innkludere samtlige barn, være seg egenfødt eller adoptert.