ulva Skrevet 10. juni 2002 Skrevet 10. juni 2002 Hvorfor er det så få som tar hensyn til et menneskes grunnleggende behov ved behandling/terapi? Jeg tenker på så primære behov som nok næring, nok søvn og nok hvile. Hvordan kan de egentlig forvente at noen skal bli bedre uten å få stilt slike behov? Ingen har grepet fatt i søvnproblemene mine, som jeg har satt siden jeg var svært liten (brukte sovemedisiner som 4-åring). Og ingen bryr seg om at jeg enten kaster opp det jeg spiser, eller sulter meg selv i ukesvis - og er så sliten at jeg sovner stående og nesten besvimer av utmattelse ved alle anstrengelser. AD tåler jeg dårlig, og sovemedisiner hjelper faktisk ikke. Depresjonen har vært moderat til alvorlig nesten sammenhengende i mer enn tre år - og jeg lurer tidvis på hvorfor de ikke tar disse enkle problemene mer alvorlig? Hvordan kan noen bli bedre uten å få sove og hvile? Det virker som om de færreste psykiatere er særlig opptatt av å gjennomgå og ta tak i pasientenes vaner - kosthold, fysisk trening, søvnmønster, rekreasjon - som jo er en forutsetning for å ha et godt utgangspunkt for terapi og bedring. 0 Siter
Gjest Z@pvir Skrevet 11. juni 2002 Skrevet 11. juni 2002 Kan bare stille meg bak din undring! Noen ganger virker det som de gjør det vanskeligere enn nødvendig. 0 Siter
Gjest zuuul Skrevet 11. juni 2002 Skrevet 11. juni 2002 Kan bare stille meg bak din undring! Noen ganger virker det som de gjør det vanskeligere enn nødvendig. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.