Til NHD. Hva er dette?Plis svar meg?Langt

[Gjest Et Offer]

For et år siden ble jeg kjent med en mann.Han var sjarmerende og intens, og kapret meg etter 2 mnd.

Tidlig la han en del kort på bordet, og fortalte meg om tøff barndom og oppvekst. Dette hadde også ført til rusmisbruk en periode, samt mye bytting av jobber. I dag har han ikke jobb.Han "klarer det ikke", men i følge han selv er det bare midlertidig.

Jeg var selvsagt skeptisk til en del ting med ham, men bar over med det.Han var så snill, omsorgsfull, hjelpsom, forståelsesfull, kjærlig, kosen etc etc. Mange av de egenskaper jeg alltid har sett etter hos en mann.

Men gradvis merket jeg meg ting; Han kunne si unskyld for ting, men lærte ikke av de negative erfaringene. Han kunne trøste meg, men tok kun til tårene dersom han selv hadde det vondt. Han var fryktelig selvmedlidende, la ut om dårlig selvtillit, og snakket masse om fortid - samtidig som han hadde mål i livet.Tilsynelatende.

Tidlig i forholdet klarte jeg bli helt fri angst som jeg har hatt en stund. Det var tøft for ham, for jeg var krevende denne tiden, og ut av det og er i dag angstfri.

Han begynte gradvis å klandre meg for dette. Han klarte aldri å legge bak seg eller forstå hvor vondt det er å ha angst, og det viktigste var å fortelle meg hvor vondt det hadde gjort ham i den tiden.

Etterhvert, etter noen måneder der jeg har kjent meg lykkelig og trist om hverandre (alt ettersom hvordan han er i humør), så begynte jeg sette grenser.Sa at nok var nok, sa nei oftere og var ikke med på alle hans forslag.

Da raste det for alvor, og de siste 3 mnd har vært et helvete.Hver dag har jeg kjent "behov for" å be ham om tilgivelse for ett eller annet, hver dag har jeg kjent på skyldfølelse og utiltrekkelighet. Han har klandret meg for alt som har gått galt i hans liv, han har utagert, holdt meg nede, tatt hardt tak i meg, hatt et ukontrollerbart sinne, vært uforutsigbar og ustabil, han har kallt meg de styggeste ting, ber ikke om tilgivelse, angrer ikke på ting, og har den siste tiden innbillt seg at jeg har vært overvåkende, sjalu og klar for psykiatrisk innleggelse.Noe som overhode ikke stemmer. Innimellom alt dette, har han hatt tre-fire dager som har veid opp mot alt det vonde. Da har han vært kjærlig og god, og innimellom innsett at han gjør meg vondt slik han holder på. I noen øyeblikk har jeg også nådd inn til ham og sagt at han holder på å bli/er syk. Det har han ved ett tilfelle sagt at han selv ser.

Jeg gjorde det slutt med ham for et par uker siden. Sitter igjen som et vrak. Er utkjørt av dette. Han ringer og ringer på telefonen, har lagt igjen så aggressive beskjeder at de er blitt spilt av og tatt vare på. Han kan i neste øyeblikk si at han elsker meg.

Jeg skjermer meg nå, men sitter her og er helt slått ut. Får krisehjelp av psykiater, men ingen kan fortelle meg hva jeg har vært ute for. Mange nevner psykpoatiske trekk, andre nevner borderline-diagnose. Selv vet jeg hverken ut eller inn. Han påsto han hadde adhd en gang. Men dette er da langt mer enn adhd...

Hva har jeg vært ute for her, og kan han bli frisk? Enda så klamrer jeg meg til håpet, og jeg sitter her med skyldfølelse for at jeg gikk. Og i samme slengen tenker jeg "jeg håper han en dag tilgir meg for at jeg hadde den angsten i tre mndr av vårt forhold"....

Kan noen hjelpe meg? Kommentarer blir mottatt med takk...og værsåsnill ta hensyn til at jeg har vært gla i ham.

[Gjest pi@-m@rtine]

Hei!

Jeg ville mest av alt si til deg at du er sterk som har gått fra denne mannen!! Jeg er ganske sikker på at det vil være det beste for deg, og på at han er psykopat. Og de endrer seg aldri!

Sørg for å ta godt vare på deg selv og at andre hjelper deg nå, det er ikke meningen at du skal greie alt på egen hånd! Sorgen over å ha "mistet" han, vil etterhvert erstattes av glede over det samme, men det er en prosess som tar tid!

Ønsker deg alt godt og håper du aldri finner på å gå tilbake til han!

Klem fra pia