Sosialrapport og antall faktafeil

[Gjest smile]

Jeg lurer på hvor mange faktafeil dere andre har fått i deres sosialrapport og om dere ble sitert feil eller tillagt meninger dere ikke har. Er dette vanlig?

[Gjest moonalisa]

Ganske mange hadde vi, som vi tillot oss å rette. Behandleren ble faktisk meget fornærmet, og et sted der jeg mente hun tilla meg mening jeg ikke hadde, begynte hun å true med at vi kanskje burde ta et nytt møte osv. ..

Jeg "lot som om " jeg tok det på min kappe, og sa at jeg kanskje hadde formulert meg dårlig... Så alt gikk greit, jeg angrer ikke på at jeg foretok "rettelsene", og synes heller saksbehandler hadde et noe arrogant forhold til at "livet vårt" lå i hennes hender. Det synes jeg fremdeles.

Sitatfeil hadde jeg aldri akseptert...

Bagateller kan man vel overse, min hovedsak var at jeg ville kunne stå for rapporten også om 50 år, så ,- om jeg skulle få anbefale noe så er det at du gjør som magehjertefølelsen din tilsier!

Lykke til!

[AAA]

Det var noen ja... Både noen rene faktafeil, og så noen formuleringer som kom ut helt feil, sånn alt ble feil på en måte.

Men det var ikke noe problem. Jeg bare sendte en fax der jeg henviste til "side 2, avsnitt 3: Feil fødselsdato på mannlig søker, skal være:, "side 5 avsnitt 1: Foretrukket formulering: blablalbalba"

De var veldig glade for å få tilbakemelding og endret det som var feil med en gang.

Lykke til!

[Gjest andre gangs]

Vi er andregangs søkere og i rapporten for den første adopsjonen var det så mye feil og så mye rart at vi turde ikke rette mer. Vi var rett og slett flaue på saksbehandlerenes vegne over at det gikk an å gjøre et så elendig arbeid. I etter tid angerer jeg på at vi ikke rettet mye mere.

Nå ved annen gangs adopsjon hadde jeg jo håpet at det ville være noe bedre, men det virker som de har basert arbeidet på den ukorrigerte versjonen av rapporten fra første adopsjon. Deler av rapporten gikk det rett og slett ikke ann å rette så vi skrev 3-4 sider helt om. Beholdt ordlyden så langt det lot seg gjøre.

Det jeg særlig reagerer på er at de er så dårlige til å referere hva vi har sagt. Det har fått med seg begynnelsen av en setning, utelatt et par setinger, avlutter med brudd stykker av enda en setning. Resultatet blir setninger og utsagn som er helt uforståelige.

En annen ting en den generelle negative tonen de holder.

Men værst er vel utsagn som "det kan virke som dere ikke helt skjønner hva adopsjon er." Det at vi allerde har et adoptert barn har visst ingenting å si.

Konklusjonen er at, rett alt det dere føler for i rapporten. Det som står der må dere kunne stå inne for. Og ikke undertegn den før dere er fornøyd. Vi har som nevnt en følelse av at det var den ukorrigerte versjonen som gikk videre, siden den dukker opp igjen nå.

ja,ja kan ikke noen skrive noe positivt om saksbehandlerene sine. noe positivt må det vel være?

[Gjest barbeint]

Jo, det glemte jeg og fortelle i mailen: Vi hadde en formuleringsfeil, men den var bare kjempe festlig "kvinnlig søker synes det er tull og drikke om ikke for rusensskyld". De mente selvsagt omvendt.

Ellers var alt kjempe greit. Kan stå for alt som står der. (Kanskje jeg nesten virker mer oppegående der enn i virkligheten, men, men ).

Nå må jeg sove, skal på jobb kl.0600 og kom nettopp inn døren fra jobb. Gleder meg til lørdagen for da roer alt seg. -Klarer ikke og ikke stikke innom på DOL før jeg legger meg. Sånn er livet.

Ha en god natt alle sammen!

Vennlig hilsen fra en sliten

[Alja]

Vi var utrolig heldige med saksbehandleren. Alt var en positiv opplevelse. Det var et par detaljer i rapporten vi ba om å få rettet på, og det var ikke noe problem. Nå har jeg fullstendig glemt hva det gikk ut på.

[kina-nina]

Vi er andregangs søkere og i rapporten for den første adopsjonen var det så mye feil og så mye rart at vi turde ikke rette mer. Vi var rett og slett flaue på saksbehandlerenes vegne over at det gikk an å gjøre et så elendig arbeid. I etter tid angerer jeg på at vi ikke rettet mye mere.

Nå ved annen gangs adopsjon hadde jeg jo håpet at det ville være noe bedre, men det virker som de har basert arbeidet på den ukorrigerte versjonen av rapporten fra første adopsjon. Deler av rapporten gikk det rett og slett ikke ann å rette så vi skrev 3-4 sider helt om. Beholdt ordlyden så langt det lot seg gjøre.

Det jeg særlig reagerer på er at de er så dårlige til å referere hva vi har sagt. Det har fått med seg begynnelsen av en setning, utelatt et par setinger, avlutter med brudd stykker av enda en setning. Resultatet blir setninger og utsagn som er helt uforståelige.

En annen ting en den generelle negative tonen de holder.

Men værst er vel utsagn som "det kan virke som dere ikke helt skjønner hva adopsjon er." Det at vi allerde har et adoptert barn har visst ingenting å si.

Konklusjonen er at, rett alt det dere føler for i rapporten. Det som står der må dere kunne stå inne for. Og ikke undertegn den før dere er fornøyd. Vi har som nevnt en følelse av at det var den ukorrigerte versjonen som gikk videre, siden den dukker opp igjen nå.

ja,ja kan ikke noen skrive noe positivt om saksbehandlerene sine. noe positivt må det vel være?

Ja,- jeg vil gjerne skrive litt om vår fantastiske saksbehandler!

Vi fant tonen med en gang, og hun viste utrolig god innsikt i adopsjonsprosessen.

Hele samtalen gikk "på skinner"...

Så traff jeg henne tilfeldigvis noen måneder senere, og da viste hun meg tildelingsbilde av ei søt lita jente på ca. 1 1/2 år som hun snart skulle hente...

Da falt brikkene på plass,- snakk om at vi var heldige med saksbehandler!

[nedtelling]

Vi var utrolig heldige med saksbehandleren. Alt var en positiv opplevelse. Det var et par detaljer i rapporten vi ba om å få rettet på, og det var ikke noe problem. Nå har jeg fullstendig glemt hva det gikk ut på.

Vi også hadde 2 veldig hyggelige damer i slutten av 30 årene som saksbehandlere og vi hadde en fin tone.. Rettet også kun opp et par feil da vi skrev under.. Men vi overså bryllupsdagen vår, og den ble feill. Så BUFA har nå feil dato på oss :-)

[Mamta]

Vi har nå vært gjennom mølla to ganger. Begge ganger har vi hatt hyggelige saksbehandlere, heldigvis. Første gang manglet en hel del, faktisk, nemlig oversikt over utdanning og arbeidserfaring hos oss som søkere (dette burde de da vite skulle være med???) En grov feil som ikke ble rettet før SAK ba om tilleggsopplysninger på et senere tidspunkt. Dette forlenget saken vår med 2 -3 mnd. og var svært irriterende på det tidspunktet.

Andre gang opplevde vi kun små faktafeil som det ikke var noe problem å rette opp, men de brukte utrolig laaang tid... Noe må man ha å syte & klage over. Men alt i alt skal vi vel være fornøyd, etter andres erfaringer å dømme!

Lykke til, smile!