sliter fortsatt

[Gjest calestia]

Dro hjem til barndomshjemmet for å komme meg. Er her nå. Det funker ikke.

Jeg har forsøkt å gjøre noe av det jeg likt tidligere, men jeg liker det ikke lenger. Har forsøkt å gjøre hardt hagearbeid, har pleid like det. Har gått noen turer, men de blir korte og jeg blir så trett.

Forsøker å skjule arra, forsøker å virke blid, men jeg blir bare så sliten.

alle er så nysgjerrige, så veldig imøtekommende, så altfor vennlige. De snakker om meg, når jeg ikke hører det.

Jeg vil tilbake, Jeg drar igjen snart, men har ingenting der heller. helt alene, de få jeg kjenner er på ferie. bare meg og psykologen. Blir nok koselig.

Leste at flere her følte seg slitne og trette. noe må da kunne hjelpe??

Hvor begynner jeg når jeg skal skape et nytt liv?

Hvordan klare studier. jeg klarer fortsatt ikke å lese noe særlig.

håper det går bra/ bedre med dere her inne,

klemz

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei Calestia

Hva med å ta en dag ad gangen. Prøv å "planlegg" hver dag, gjør noe som du virkelig liker, som føles meningsfulle for deg. Nå er tiden inne for riktig å skjemme deg bort!

Når du føler du har tatt tilbake kontrollen over dagene dine, så er kanskje tiden inne for å tenke på skole. Sett ikke lista for høyt, slik at de mål du setter deg, ikke lar seg gjennomføre fordi de er helt urealistiske.

Noen ganger er de enkleste løsninger de beste. Husk at bedring kommer gradvis. Og tilbakefall forekommer, men du kommer deg litt fortere for hver nedtur.

Og så et godt råd til slutt: Begynn å trene, det hjelper både mot angst, depresjon og søvnproblemer! Kutt ned på kaffe og røyk, som gjerne forsterker angsten , hold deg unna alkohol til du er frisk.

[martine1365379969]

Skjøner deg. Men kva med å finne nye interesser?? Ikkje fokuser på det du gjorde før, og kvifor du ikkje liker det. Finn noko anna å gjere, slik at tankane ikkje surrer heile tia. Eg rir foreksempel, og det hjelp utruleg mykje på psyken! Når det gjeld arra dine, så er det like greitt å vise dei. Folk skjøner det uansett når du går med langa rma genser. Du kan jo seie at du har 'pynta på deg sjølv' men angrer veldeg på det no..?? Det er ikkje farleg å seie det. Eg har valgt å vise arra mine. Dei må ein berre lære å leve med. Har du sjekka jernlagere? Kanskje du har for lite jern i blodet? Snakk med dei rundt deg, og fortel litt om korleis det går om dei spør. Det er ofte mykje enklare når ein er åpen. Lykke til!

*klem*

[goliane]

Kjære Calestia.

Nå er det sommer. Da er det lov til å gjøre ingen ting.

Ikke prøv så hardt hele tida. Du kan vel gjøre litt hagearbeid, og så slutte av når du blir sliten? Du kan vel gå korte turer og så slappe av etterpå?

Du kan la være å skjule arrene dine, men er ikke nødt til å forklare hvorfor du har dem hvis du ikke har lyst. Men det går an å si at de er selvforskyldt fordi du har hatt psykiske problemer. Åpenhet om sånt er ofte lurt. Det demper folkesnakk.

Du sier at folk er hyggelige mot deg. Det er nok fordi de syns du er ei trivelig jente.

Høsten og studier er et stykke unna ennå. Nyt sommeren mens den er her. Kanskje er leseformen der når høsten kommer. Med studier følger ofte nye venner. Velg et fag du syns er interessant og som du vet du vil mestre.

Ta små skritt framover. Ikke gap over for mye.

Har dyra det bra?