Tanker

[Gjest Lolitapia]

Hodet mitt er tomt. En dag er følelsene også borte. Likeglad og ganske likegyldig. Neste dag er angsten der for full musikk. Prøver å få tak i hva den handler om. Umulig. Hodet er fremdeles like tomt. Men plutselig kommer en enorm tristhet snikende. En tåreløs tristhet. Hva skjer? Prøver på nytt å få tak i hva det handler om. Like umulig. Kanskje derfor tårene ikke kommer? Det er vondt. Neivel. Kanskje det egentlig ikke er noe spesielt? Jeg prøver en ny strategi; jeg har ingen problemer og har aldri hatt det. Raser rundt i høyt tempo og lever livet slik det en gang var. Fiasko. Det ligger et eller annet i bunnen hele tida allikevel. Så er jeg like langt. Eneste forskjell er at jeg er dobbelt så sliten. Sliten, trist, tom, nedfor og full av angst. Hva gjør man da? Hvor går veien videre?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Høres ut som du har en depresjon. Gå til fastlegen din og fortell h*n hvordan du har det. Depresjoner kan behandles og det trenger ikke være noen "grunn" til at du er deprimert.

[Gjest Lolitapia]

Høres ut som du har en depresjon. Gå til fastlegen din og fortell h*n hvordan du har det. Depresjoner kan behandles og det trenger ikke være noen "grunn" til at du er deprimert.

Hei!

Takk for svar

Det stemmer nok at jeg har en depresjon, og den har til tider vært temmelig dyp! Går i behandling/samtaleterapi, så er heldigvis kommet et stykke på veg