Er jeg gal?

[Gjest Zoloco]

Hei! Jeg er i terapi og blir rett og slett ikke hørt. Har problemer med å leve akkuratt nå.

Var ho psykatritjenesten i dag, og fikk høre at viss eg ikkje tar og gjer som overlegen sier, så havner jeg inn på Institutt.

Gikk til fastlege. Der sendte de meg til Psykatrien. Dei sa at jeg skulle bli verende i 6 dager, men jeg følte det var feil.

Jeg føler at det er ingen hjelp å få, annet en spise piller. Er tynn nok fra før, men likevell skal (MÅ) jeg spise dem. Har spist i et år, og føler at det er noko annet pågang. Kanskje for lite mat opp gjennom årene. Vet ikke, kor skal jeg gå? Mister nok hus og hjem og venner tenker jeg.. Hadet Liv........

:-(

[Gjest blæra]

Skjønner ikke helt konkret hva du mener?

[Gjest blæra]

Skjønner ikke helt konkret hva du mener?

Forreste, hadde du vært gal, ville du nok heller blitt tykk av pillene. Så du er sikkert ikke gal:)

[Gjest anonym]

Jeg vil ikke si at du er gal,men det er sånn med psykiatrien at man kan ikke si når en blir frisk.Jeg tror du og jeg har litt det samme problemet.Jeg har vert innlagt på psykiatrisk lenge,over et år.Jeg har spist piller i 1 1/2 år,og det er ikke før nå at jeg begynner å bli bedre.Jeg har hatt mange suicidforsøk,og mange innleggelser.Jeg har hatt psykiske problem fra første innleggelse,og dem sitter der enda.Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kan slutte med medesiner før om kanskje 3-4 år!Jeg hater å ta piller,men hvis jeg får et bra liv etter sykdommen og alt som har plaget meg,så er ikke det noen hindring.Er man psykisk syk i ungdommen f.eks. er innleggelser o.l. bare en liten investering i livet.Det er så mange som sier at piller er bare tull,men det er ikke jeg så sikker på.Jeg har av egen erfaring kastet opp og spyttet ut medesiner mange ganger,og jeg vil ikke anbefale det!

Jeg tror legene har så god erfaring at de vet når man kan prøve å slutte,men ikke gjør det på egenhand!"miste hus og venner":siden du er syk,så får du vel sikkert sykepenger?Holder ikke det,så får du kanskje høre med sosialkontoret der du bor!?De kan sikkert hjelpe deg,hvis økonomien ikke strekker til.Jeg hadde også mistet mange venner,men da jeg først kom i kontakt igjen,og fortalte litt om sykdommen,så fikk jeg igjen vennene mine!Vet ikke,men jeg håper at jeg kan hjelpe deg litt med dette.Prøv å vær sterk,slå unna disse tankene om å ta livet ditt,for dei er ikke verdt noe alikevel!!!!!!!!!!!