(Tittel mangler)

[Salina]

I dag var vi i Trondheim på ettersamtale. På møtet var det foruten jeg og mannen min, sosionomen vår, overlegen og jordmora "vår". Hadde tenkt å si at jeg helst ikke ville ha med jordmor, men det ble ikke at jeg gjorde det.. Hun var ganske grei i dag.

Den foreløbige obduksjonsrapporten var ferdig, og overlegen gikk igjennom den. Vi var litt spente på forhånd, men de hadde vært så sikker i sin sak da de undersøkte, så vi ventet oss ikke noen store overraskelser.

De fant ut at Tor Erling faktisk hadde en mye mer alvorlig type av denne hjertesykdommen enn de hadde forventet. I følge jordmor var funnene ikke forenelig med liv, og ingenting å gjøre noe med. Det hadde visst ikke vært vits i å operere engang! Og ingen hadde overlevd med denne typen hjertefeil tidligere! Jeg ble litt glad jeg.. Og lettet... Har jo slitt forferdelig med skyldfølelsen etter valget vi måtte ta.

Nå ser jeg jo at den lille gutten vår ikke hadde noen sjanse i det heletatt.. Mest sannsynlig hadde han også dødd i magen min..

Men... I min neste graviditet er det 2-5% større sjanse for å få et barn med hjertefeil.. Ikke nødvendigvis denne typen hjertefeil, men en hvilket som helst type.. Vi får oppfølging neste gang med ultralyder i Trdh. Gruer meg allerede! (Og det før jeg er gravid igjen!!..)

Sjansen for å få en alvorlig hjertefeil er liten, 1 av 8000. Og så ble den ene min lille sønn.. Ufattelig urettferdig..

Klemmer til dere alle fra Hanah!

[juliet2]

Hei Salina!!!

Så bra at det gikk bra på møtet i dag. Godt at du fikk bedre forhold til jordmoren "din". Det må være en stor lettelse for dere, å få den diagnosen dere fikk. Det bekrefter at dere gjorde det rette valget for både dere og babyen.

Min ettersamtale i dag, forløp også uten problemer. Men vi fikk ikke noe klart svar på hvorfor babyen døde. Årsak = uforklarlig. Det kan ha vært en virusinfeksjon, men legene kan ikke si dette med sikkerhet.

Så vi fikk beskjed om å prøve igjen. Så jeg er egentlig kjempe lettet. Så kan vi kanskje begynne å tenke på å stille oss i kø for ny fertilitetsbehandlin???

Lykke til videre!!!

Sender en klem, om du vil ha en

[numme]

Kjære Hanah.

Det at gutten din hadde en så alvorlig hjertefeil er kjempe urettferdig. Jeg stilter ofte spørsmålet hvorfor da legene fant ut at jenta vår hadde flere alvorlige misdannelser, bl.a hjertefeil og ryggmargsbrokk. Noe av "trøsten"min, hvis man kan kalle det det,er at hun var så syk at det ikke var forenelig med liv. Jeg har tenkt mye på deg når du skrev at du hadde hørt solskinnshistorier om andre barn som hadde hatt lik hjertefeil som din gutt, og som hadde det greit nå. Når man først må ta det ufattelig vonde valget med å avbryte et svangerskap, er det en trøst å vite at det var det eneste riktige, det å ha skyldfølelse og tvil etterpå er en smerte som ingen mennesker burde oppleve. Det er godt Hanah å vite at du fikk de svarene du trengte.

Håper det går bedre med deg, og at du ikke gir opp håpet om å få flere barn. Vi har også en forhøya prosent påmisdannelser i dette nye svangerskapet, ca 3 %. Men livet er et sjangsespill, og prosenten er ikke så stor at vi ikke tør. Du må ha lykke til videre. Tenker masse på deg.

Klem fra Katrine.

[guttenmin]

Det var nok godt for deg å ha vært igjennom denne samtalen. Det er vanskelig når så mange ubesvarte spørsmål ligger hengende over en.

Skyldfølelsen må ha vært hardt å takle, men du hadde jo ikke noe valg. Håper du har hadt god hjelp i støtteapparratet rundt deg.

Håper du snart blir gravid igjen.