Hva er det med meg?

[Gjest begynner å bli redd]

Her om dagen snakket jeg med en kamerat på telefonen som jeg alltid har sett på som en av mine beste venner, har stolt på ham gjennom tykt og tynt og har alltid fortalt ham alt... også om min miserable og forferdelige barndom, men at jeg har kommet meg unna problemene fra den tiden og at jeg heller har blitt sterkere av det.

Vi hadde en liten diskusjon og plutselig sa han at han var begynt å bli redd for meg og at han trodde jeg var psykisk syk pga. dette som hadde hendt før i tiden.. at han hadde fått angst av meg etter alt jeg hadde fortalt...

Moren min er manisk depresiv med psykopatiske trekk. Er dette arvelig?

[Gjest karen]

ja det er alverlig.

http://www.nettpsykiateren.no/print.php?sid=14

[Gjest abrigal]

Du vet best selv om du føler deg ok eller ikke. Selv om du forteller en venn masse så er det alikevl mye venner aldri vet. Og de kan trekke feile slutninger.

Mange takler ikke mye informasjon om triste og vanskelige ting over tid. Kanskje ret og slett det er vennen din som har fått for mye info innabords som han ikek vet hva han skal gjøre med og så kobler han det hele til at du også er syk???

Hvis du føler at du trenger hjelp - så oppsøk hjelp!

Men føler du at ting går bra og at du bare har sånne helt vanllige nedturer i blandt som alle mennesker har...så ta det hele med ro.

Kanskje du bør spørre vennen din om hva han synes gjøra at han tror du lider psykisk?

Håper dere rydder i floken...for venner er gode å ha.

Sommer klem fra