depresjon/shizofreni

[Gjest anonym]

Hei!

Jeg er en ung gutt som har vert plaget med psykiske problem i snart to år.Jeg har vert innlagt på psykiatrisk i 1 1/2 år,og har gått på medesiner denne perioden og har hatt mange suicidforsøk.Det jeg lurer på er normalt at det går så lang tid før man blir bedre?Legene på psykiatrisk der jeg har vert innlagt,lurte på hva det var med sykdommen min som gjorde at det går så lang tid før man blir bedre.De sa at det ikke var normalt at det skulle gå så lang tid!Da hadde jeg diagnose "depresjon",og gikk på anti-depressiva,og anti-psykotisk middel,men nå siste innleggelse,så fikk jeg diagnose "shizoaffektiv lidelse",og måtte derfor skifte den anti-psykotiske medesin til et annet som det står at det skal hjelpe mot shizofreni,men jeg er da ikke det!!!!!!!!Jeg fikk beskjed om at det var et psykotisk middel,kanskje det er begge deler?Men da jeg fikk denne nye diagnosen,betyr det at det er en verre diagnose?Er det p.g.a. det at det tar så lang tid?Jeg tenker på psykiske problem til hver ting jeg gjør,er det normalt at man tenker så mye?Går jeg på feil medesin,er det grunnen?Jeg har samtale med psykiater 1 gang i uka,men det hjelper jo ikke!!!!!Jeg har også kjempestor konsentrasjonssvikt også,men det følger kanskje med?Håper på noen kjempegode/positive svar!!!!

[Gjest (ikke undertegnet)]

Schizoaffektiv lidelse er en sykdom som har "elementer" av både manisk-depressiv lidelse (bipolar) og schizofreni.

Har selv denne diagnosen, og behandles med anti-psykosemedisin og stemningsstabiliserende.

Min sykdom svinger mellom depressive perioder og hypomani, samt at jeg har hallusinasjoner/vrangforestillninger.

Prognosen er bedre enn for schizofreni og dårligere enn for en ren bipolar. Dette har min psykiater fortalt meg.

Håper du fortsetter å ta dine medisiner, de tror jeg vil hjelpe deg etterhvert, sammen med samtaler med spesialisten.

Lykke til!

ps: Det er ikke bare schizofrene som har god hjelp av antipsykotika, det brukes av mange med andre diagnoser også.

[ulva]

De mest alvorlige sinnslidelsene, med psykoser, er gjerne svært tidkrevende å bedre og behandle. Dette skyldes ifølge min psykiater at psykotiske mennesker som oftest har svært store problemer med å forholde seg til andre mennesker - og dermed også terapeuten, og klarer ikke å ha tillit og dermed nytte av behandlingen. Det går fort noen år - og han forventer ingen bedring før minst tre år er gått - terapien kan ta så mye som fem-ti år. Depresjonen er gjerne sekundær, forårsaket av den ensomheten, forvirringen og fremmedgjøringen psykoser, vrangforestillinger og isolering sykdommen medfører. Jeg kjenner meg godt igjen, og er nå på fjerde året med tung depresjon. Hadde vært umulig å forklare, dersom det ikke lå en annen, primær sykdom bak. På bakgrunn av dette forstår du sikkert hvorfor anti-psykotika heller ikke har særlig effekt: Årsaken til depresjonen er jo fremdeles der! Behandling med riktig anti-psykotika og hyppig, langvarig, stabil terapi er den beste medisinen. Men det gjelder visst å smøre seg med tålmodighet - og du vet jo selv hvor lett det er å gå og lide hver dag!

Men lykke til.