hvilket land??

[Gjest veldig forvirret!!!]

hei!

har så vidt begynt adopsjonsprosessen,har alerede følt opp og nedturer.....er det normalt så tidlig?

har vært veldig nervøs ang barnevernet,men på fredag dukket det opp et brev fra sosial kuratoren ,om jeg kunne tenke meg å være støttekontakt et par timer i uka.de kan vel ikke tenke så negativt om adopsjonen vår da håper jeg.er sykepl.student.3 året høst 2002.

men nå til saken...

har snakket med familie og venner ang land på barnet.

mine svigerinner og svigerfamilie sier at det er best at vi får et så lyst barn som mulig,pga mobbing ol.

mine foreldre og søsken sier det hadde vært veldig koselig med en liten mørk unge.altså helt motsatt av min svigerfamilie.

hva gjør vi? for meg er det akuratt det samme hvor barna kommer i fra.

vi må snar bestemme oss for land og i det sammenhengen er jeg blitt veldig forvirra av vår nærmeste familie.

lurer på hvordan min svigerfamilie vil reagere på et sort barn?(drømmer egentlig om det...)men jeg vil at vårt barn skal føle seg helt og fullt verdsatt av hele familien uansett rase,hudfarge.

ver så snill dere hjelp oss litt her dere som har litt mer erfaring enn oss!!!

[Gjest Kinamamma]

Hallo veldig forvirret!

Ja jeg kan godt forstå at du er forvirret men det hele koker nok ned til hva dere selv synes!!!

Vi har tre barn en fra magen og to "kinajenter" og vi koser oss "glugg ihel" masse kos og masse utfordringer hver dag:o))Vår sønn er en rolig staut tenåring som elsker sine to aktive søstre. Våre to døtre er VELDIG sjønne,viltre,kosete,selvstendige og flinke.

Vår elste datter starter på skolen til høsten og den minste er 4 år,vi hentet dem da de var 6 og 10 mnd.

Hva familien sier kan nok virke veldig viktig akkurat nå MEN det er DERE som skal bli foreldre så det er DERE som må bestemme fra hvilket land dere adopterer fra vil jeg si. I vårt tilfelle satt vi med info.heftet og vurderte:alder(både på oss og barnet)kjønn(vi hatte jo allerede en sønn) tidsperspektiv(i forholdt til div.land) osv da vår sønn kontant utbryter(når vi er kommet til Kina) EN SÅNN LILLESØSTER VIL JEG HA!!! Det var et nydelig bilde av en rund smilende "kinajente" Det ble med Kina for oss og det har vi ikke angret et sekund på,herlig folk,flott land, god behandling og ikke minst to aldeles bedårene døtre!!!!

Kina er et greit og ryddig land å adoptere fra selv om det er gått en del opp i ventetid siden vi var i prosessen(vi ventet 3 og 8 mnd på tildeling)

Som sagt så må dere selv bestemme hvilket land som passer best for dere,uansett hvilken farge barnet har kan det bli mobbet, det avhenger av mange ting.Det dere kan gi barnet av "bagasje" i oppveksten vil tildels nok være mest avgjørende om hun/han kommer godt utav slike situasjoner vil jeg tro. Uheldigvis lever vi i en verden hvor ikke alle kan akseptere at uansett hudfarge er vi like mye verd men vi må ikke gi opp og jobbe for at våre barn blir sterke nok til å heve hode og VITE at alle er et stort under og at vi har rett på lik behandling!!

Lykke til med valget og gå etter deres egne følelser så går det bra!!

Klem fra

[Colombiamamma]

Jeg synest dere skal gjøre det som føles riktigst for dere.

Selv et lyst barn kan bli mobbet. Hudfargen gir ingen garanti for hvordan barnet blir mottatt. Den holdningen dere selv har til hudfargen har mye å si.

Personligheten til barnet avgjør mye hvordan det blir mottatt i det norske samfunnet. Her må vi som adoptivforeldre være med på å forme barnet til gode medmennesker.

Man har uansett biologisk eller adoptert ingen garanti for at barnet ikke blir mobbet eller får det vanskelig i oppveksten og sitt voksne liv.

Lykke til med deres valg!!

Klem fra

[Gjest rettferdig]

Kjære forvirret.

Vil bare si at ved utenlandsadopsjon uansett land vil man kunne få tildelt barn med mørk hudfarge.

Velg land etter din magefølelse!

Lykke til fra

[Mamta]

Hei!

Å velge giverland i fbm adopsjon kan være vanskelig, samtidig som det er et viktig valg man skal kunne leve med resten av livet. Da er kanskje det viktigste å finne ut med seg selv hva en virkelig ønsker, istedenfor å "stole blindt" på andre familiemedlemmers mer eller mindre gjennomtenkte begrunnelser for valg av land.

Nedenfor har jeg forsøkt å kopiere link til en annen tråd her på forum som for en tid tilbake tok opp omlag det samme temaet: http://forum.doktoronline.no/mp/article?_cmd=show&id=1206231 og http://forum.doktoronline.no/mp/article?_cmd=show&id=1203965 Kanskje vil du finne noen av de svarene du er på jakt etter der?

Hvis dere selv er åpne for ethvert land, kan dere kanskje be adopsjonsforeningen gi en anbefaling? Bortsett fra det kan jeg på det varmeste anbefale India som giverland! Vi gjorde vårt valg utfra "magefølelsen" og anbefalingen fra Verdens Barn. Vi har fått to vidunderlige barn fra India og er blitt helt forelsket i landet & folket :-)

Ønsker dere lykke til med valgets kvaler... og med en fantastisk måte å bli foreldre på!

:-)

[Alja]

Hvis det er det samme for deg/dere hvilket land barnet kommer fra, vil jeg anbefale å snakke med adopsjonsforeningene ang. alder på barn, prosessen i landet - tid, forutsigbarhet, helseproblemer som må medregnes etc.

Bestem hva som passer for dere ut fra dette. (Vi valgte det landet som hadde den for oss enkleste prosessen.)

Ellers er det kanskje en god idé å ikke snakke så mye med familie om detaljene. Slipp heller bomben etterpå og si slik ble det.

Lykke til!

[Gjest adoptivmor til mørkhudet barn]

Jeg synest dere skal gjøre det som føles riktigst for dere.

Selv et lyst barn kan bli mobbet. Hudfargen gir ingen garanti for hvordan barnet blir mottatt. Den holdningen dere selv har til hudfargen har mye å si.

Personligheten til barnet avgjør mye hvordan det blir mottatt i det norske samfunnet. Her må vi som adoptivforeldre være med på å forme barnet til gode medmennesker.

Man har uansett biologisk eller adoptert ingen garanti for at barnet ikke blir mobbet eller får det vanskelig i oppveksten og sitt voksne liv.

Lykke til med deres valg!!

Klem fra

Det viktigste vi kan gi våre barn er selvtillitt og et godt selvbilde. Et menneske som respekterer seg selv vil også bli respektert av andre- og vil være et godt medmenneske.