30 år og single, helt vanlig?

[Gjest Annike]

Er det heeelt vanlig i vår tid og være 30-35 år og single eller bør man ha funnet sin utkårede innen den tid?

Jeg fyller nemlig 30 om et par uker og er nettopp blitt single etter et langt samboerforhold. Føler at familie og venner nesten synes litt synd på meg. De regnet vel med at dette var mannen jeg skulle bli gammel med og få barn med. Slik gikk det altså ikke, og jeg tror det var riktig sånn.

Nå har jeg EGENTLIG lyst til å nyte singellivet og kanskje date litt forskjellige menn. På den annen side lurer jeg på om jeg tenker helt "feil". Hvis jeg skal "bli gift" som de sa i gamle dager bør jeg kanskje heller sette inn en kontaktannonse i Allers eller no' og finne en ektemann med èn gang?

Jeg tror uansett det er enklere for en mann og være i 30-åra og være single enn for en kvinne. En mann kan jo i de fleste tilfeller produsere barn til han er gammel og grå.

Noen tanker, snälla...!

[Gjest Maia]

Jeg kjenner ei som er 37. Hun traff mannen i sitt liv da hun var 33, og giftet seg da hun var 35. Året etter kom første barnet. I dag er hun fortsatt lykkelig gift (tror ikke jeg vet om et mer harmonisk par enn dem). Han er noen få år eldre enn henne...

Men det ble fleipet litt i talene i bryllupet om at de hadde blitt så "gamle" før de etablerte seg...

Er vel ikke noe galt i å være 30 år og singel vel? Det er ikke akkurat slik at man får pepperbørse til 30-årsdagen hvis man er ugift lenger...

Bare ikke end opp som Bridget Jones eller Ally McBeal som ikke tenker på annet...