vurdering av søknaden vår

[Gjest skal vi adoptere?]

Vi lurer på om vi skal adoptere, _men_ tror kanskje vi har for mye som taler mot oss (redde for ikke å bli godkjent):

- kv. søker utdannet innen omsorg, men fungerte ikke i dette. Medførte arb.løshet i 3 år. Har i dag en jobb hun trives meget godt i.

- bolig: rekkehus (103 kvadratmeter), i tettbebygd område uten særlig plen/hage

- gaaammel, dårlig bil

- stabil økonomi (ca 650 000 i året) grunnet "fornuftlig" livsstil, men ingen oppsparte penger

- mannlig søker har foreldre som ikke er spesielt interessert i paret, kvinnelig søker har foreldre som er alvorlig syke, en med moderate rusproblemer, en annen med moderate nerveproblemer

- svært liten omgang med venner (hun har 1 venninne, han 1 kamerat, begge bor et stykke unna)

- ingen har noen som helst erfaring med barn

- mannlig søker _svært_ stille og sjenert, innadvendt i pressede situasjoner.

- kv. søker litt dårlig helse

Vil vi i det hele tatt ha noen som helst sjanse? Det vil være et forferdelig slag i trynet å få nei på søknaden, etter å ha gått gjennom 3 mislykkede forsøk med assistert befruktning.

[Mamta]

Det er umulig for noen her inne å si hvorvidt dere bør søke adopsjon eller ikke. Eneste muligheten til å finne ut om det vil lykkes, er jo å forsøke, altså ta sjansen! Så må man selv vurdere for og imot både konsekvensene av et evt. avslag, vilje til å kjempe for å lykkes osv.

Slik jeg ser det, må dere antakeligvis være forberedt på å spesielt dokumentere helseproblemer utover det vanlige. Og en god idè ville være å snu argumentasjonen i positiv retning, slik at fakta om dere som par taler til deres fordel. Gir et lite eksempel her:

- kv. søker utdannet innen omsorg, men fungerte ikke i dette. Medførte arb.løshet i 3 år. Har i dag en jobb hun trives meget godt i.

Si heller:

> kv.søker har utdanning innefor omsorg, men har en jobb innenfor et annet fagfelt idag, som hun trives svært godt i.

- bolig: rekkehus (103 kvadratmeter), i tettbebygd område uten særlig plen/hage

si:

> huset er akkurat passe for en liten familie, sentral beliggenhet, mulighet for mange lekekamerater, nær til skole/ barnehage osv.

- gaaammel, dårlig bil

si:

> gammel bil, valgt for å unngå store driftsutgifter ;-)

- stabil økonomi (ca 650 000 i året) grunnet "fornuftlig" livsstil, men ingen oppsparte penger

> taler jo for seg selv!!!

- mannlig søker har foreldre som ikke er spesielt interessert i paret, kvinnelig søker har foreldre som er alvorlig syke, en med moderate rusproblemer, en annen med moderate nerveproblemer

Si heller:

> i tillegg til generell informasjon om familieforhold; paret har liten kontakt med foreldre, kanskje de har kontakt med søsken, onkler & tanter, evt. besteforeldre?

- svært liten omgang med venner (hun har 1 venninne, han 1 kamerat, begge bor et stykke unna)

si:

> noen få og nære venner!

- ingen har noen som helst erfaring med barn

Tenk på følgende:

> hva med kv.søkers utdanning innefor omsorg? hva med nabounger, nieser, nevøer osv?

- mannlig søker _svært_ stille og sjenert, innadvendt i pressede situasjoner.

si:

> mannlig søker er stille og rolig, stabil og trygg person, hvem er ikke sjenert i pressede situasjoner?

- kv. søker litt dårlig helse

Si:

> spesifiser hva den 'dårlige helsen'

består i, beskriv funksjonsdyktighet til hverdags (er i full jobb, steller hus & hjem osv.)

Vel, det var min "vurdering" av deres søknad. Sikkert klokt å tenke gjennom saken noen ganger før dere tar den endelige beslutning. Ønsker dere likevel lykke til med tankeprosessen!

Hilsen fra

[påfugl]

Skjønner godt tankene dine. Vi får all slags "rare" tanker i hode når vi skal i gang med en slik prosess. Du er ikke alene om det.

Jeg hadde også mange rare tanker når vi begynte vår prosess, kjenner meg igjen i noe av det du beskrev.

Men du må huske på at det er VI som mulige foreldre som skal vurderes, IKKE våre foreldre, eller annen familie. Det er det viktigste. Barn velger dessverre ikke sine foreldre, de er man prisgitt.

Det vil nok bli stilt en del spørsmål omkring barndommen og oppveksten. Om det er ting som preger dere i dag.

Det blir ikke lagt vekk på om man er rik, men man skal ha en stabil inntekt.

Dårlig/ nedsatt helse skal ikke være ensbetydende med avslag fra BUFA. Det er altså ikke grunn nok til ikke å søke om adopsjon.

Man blir som par vurdert hvordan man er sammen. Sosialt nettverk vektlegges, men det er ikke viktig å ha en "flokk" med venner.

Som adoptivforeldre blir man vurdert ja, men, vi skal ikke være overmennesker. Vi er bare i den situasjon at vi vil adoptere, og det er ikke bare opp til oss. Mange tror at vi som adopterer er kjemperessurssterke, men vi er helt vanlige borgere av samfunnet, er vi ikke?

Jeg gruer meg kjempemasse til intervjuene, men det gikk kjempefint, det var slettes ingenting å grue seg for.

Før intervjuene får man tilsendt alle spørsmålen som skal gjennomgås, bruk god tid på det, det er mitt råd til dere. Man blir veldig godt forberedt, ikke minst sammen.

Jev vet at det gjøres ulikt fra sosialkontor til sosialkontor. Vi hadde to besøk, ett sammen, og ett hver for oss.

Ønsker dere lykke til videre.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Det er umulig for noen her inne å si hvorvidt dere bør søke adopsjon eller ikke. Eneste muligheten til å finne ut om det vil lykkes, er jo å forsøke, altså ta sjansen! Så må man selv vurdere for og imot både konsekvensene av et evt. avslag, vilje til å kjempe for å lykkes osv.

Slik jeg ser det, må dere antakeligvis være forberedt på å spesielt dokumentere helseproblemer utover det vanlige. Og en god idè ville være å snu argumentasjonen i positiv retning, slik at fakta om dere som par taler til deres fordel. Gir et lite eksempel her:

- kv. søker utdannet innen omsorg, men fungerte ikke i dette. Medførte arb.løshet i 3 år. Har i dag en jobb hun trives meget godt i.

Si heller:

> kv.søker har utdanning innefor omsorg, men har en jobb innenfor et annet fagfelt idag, som hun trives svært godt i.

- bolig: rekkehus (103 kvadratmeter), i tettbebygd område uten særlig plen/hage

si:

> huset er akkurat passe for en liten familie, sentral beliggenhet, mulighet for mange lekekamerater, nær til skole/ barnehage osv.

- gaaammel, dårlig bil

si:

> gammel bil, valgt for å unngå store driftsutgifter ;-)

- stabil økonomi (ca 650 000 i året) grunnet "fornuftlig" livsstil, men ingen oppsparte penger

> taler jo for seg selv!!!

- mannlig søker har foreldre som ikke er spesielt interessert i paret, kvinnelig søker har foreldre som er alvorlig syke, en med moderate rusproblemer, en annen med moderate nerveproblemer

Si heller:

> i tillegg til generell informasjon om familieforhold; paret har liten kontakt med foreldre, kanskje de har kontakt med søsken, onkler & tanter, evt. besteforeldre?

- svært liten omgang med venner (hun har 1 venninne, han 1 kamerat, begge bor et stykke unna)

si:

> noen få og nære venner!

- ingen har noen som helst erfaring med barn

Tenk på følgende:

> hva med kv.søkers utdanning innefor omsorg? hva med nabounger, nieser, nevøer osv?

- mannlig søker _svært_ stille og sjenert, innadvendt i pressede situasjoner.

si:

> mannlig søker er stille og rolig, stabil og trygg person, hvem er ikke sjenert i pressede situasjoner?

- kv. søker litt dårlig helse

Si:

> spesifiser hva den 'dårlige helsen'

består i, beskriv funksjonsdyktighet til hverdags (er i full jobb, steller hus & hjem osv.)

Vel, det var min "vurdering" av deres søknad. Sikkert klokt å tenke gjennom saken noen ganger før dere tar den endelige beslutning. Ønsker dere likevel lykke til med tankeprosessen!

Hilsen fra

Kjære dere.

Det er som sagt ingen her som kan si om dere vil bli godkjente eller ikke. Men jeg er nok uenig med dem som sier at dere skal "pynte" på sannheten for å bli godkjent. Dere skal være så ærlige som dere kan, fo r jeg tror ikke det ville være noen god følelse å bli godkjent dersom dere vet at dere har unnlatt å fortelle viktige ting om dere selv.

Det aller, aller viktigste dere må gjøre førdere evt. setter i gang er å tenke grundig igjennom hvorvidt dere BEGGE TO synes der har ressurser nok til å ta dere av adoptivbarn. De aller, aller fleste adoptivbarn klarer seg bra som dere sikkert vet, men noen har litt ekstra bagasje med seg i form av understimulering, evt. omsorgssvikt, tidlige traumer e.l. Og en del spesielle forhold er det med alle adoptivbarn, som f.eks. det med å forholde seg til at de har sine røtter og biologiske foreldre i et annet land. Språkproblemer kan også oppstå, og enkelte barn har av ulike grunner kontakt med deler av hjelpeapparatet gjennom oppveksten. Dersom dere synes at dere kan takle evt. utfordringer dere møter på tross av deres lille nettverk og tidligere erfaringer skal dere starte prosessen. MEN - dere må være ærlige, ellers blir dere gjennomskuet.

[Mamta]

Det er umulig for noen her inne å si hvorvidt dere bør søke adopsjon eller ikke. Eneste muligheten til å finne ut om det vil lykkes, er jo å forsøke, altså ta sjansen! Så må man selv vurdere for og imot både konsekvensene av et evt. avslag, vilje til å kjempe for å lykkes osv.

Slik jeg ser det, må dere antakeligvis være forberedt på å spesielt dokumentere helseproblemer utover det vanlige. Og en god idè ville være å snu argumentasjonen i positiv retning, slik at fakta om dere som par taler til deres fordel. Gir et lite eksempel her:

- kv. søker utdannet innen omsorg, men fungerte ikke i dette. Medførte arb.løshet i 3 år. Har i dag en jobb hun trives meget godt i.

Si heller:

> kv.søker har utdanning innefor omsorg, men har en jobb innenfor et annet fagfelt idag, som hun trives svært godt i.

- bolig: rekkehus (103 kvadratmeter), i tettbebygd område uten særlig plen/hage

si:

> huset er akkurat passe for en liten familie, sentral beliggenhet, mulighet for mange lekekamerater, nær til skole/ barnehage osv.

- gaaammel, dårlig bil

si:

> gammel bil, valgt for å unngå store driftsutgifter ;-)

- stabil økonomi (ca 650 000 i året) grunnet "fornuftlig" livsstil, men ingen oppsparte penger

> taler jo for seg selv!!!

- mannlig søker har foreldre som ikke er spesielt interessert i paret, kvinnelig søker har foreldre som er alvorlig syke, en med moderate rusproblemer, en annen med moderate nerveproblemer

Si heller:

> i tillegg til generell informasjon om familieforhold; paret har liten kontakt med foreldre, kanskje de har kontakt med søsken, onkler & tanter, evt. besteforeldre?

- svært liten omgang med venner (hun har 1 venninne, han 1 kamerat, begge bor et stykke unna)

si:

> noen få og nære venner!

- ingen har noen som helst erfaring med barn

Tenk på følgende:

> hva med kv.søkers utdanning innefor omsorg? hva med nabounger, nieser, nevøer osv?

- mannlig søker _svært_ stille og sjenert, innadvendt i pressede situasjoner.

si:

> mannlig søker er stille og rolig, stabil og trygg person, hvem er ikke sjenert i pressede situasjoner?

- kv. søker litt dårlig helse

Si:

> spesifiser hva den 'dårlige helsen'

består i, beskriv funksjonsdyktighet til hverdags (er i full jobb, steller hus & hjem osv.)

Vel, det var min "vurdering" av deres søknad. Sikkert klokt å tenke gjennom saken noen ganger før dere tar den endelige beslutning. Ønsker dere likevel lykke til med tankeprosessen!

Hilsen fra

Ser at mitt innlegg om vurdering av søknad om adopsjon muligens kan misoppfattes dithen at man skal "pynte" på sannheten for å komme i mål. Det var IKKE det jeg mente i alle fall. For her bør man være ærlig både overfor seg selv og de instanser som skal vurdere ens egnethet som foreldre.

Det jeg derimot mente, var at måten spørsmålsstilleren 'skal vi adoptere?' selv fremstiller seg som par, ihvertfall fra mitt ståsted, oppfattes svært negativt. Altså, at de på en måte selv har gjort seg opp en mening om at de ikke er egnet som adoptivforeldre og fremstiller fakta ifht. det standpunktet.

Jeg mener at deres forutsetninger for å bli adoptivforeldre kan sees i et helt annet lys dersom en isteden forsøker å finne frem de positive tingene; det som taler til deres fordel, snarere enn å lete frem alle de negative tingene, som i verste fall kan tale imot dem.

Håper det var en oppklaring, vil ikke oppmuntre noen til å omgå sannheten for å bli godkjent som adoptivforeldre!

Hilsen fra