(Tittel mangler)

[Gjest tankefull]

Det er 5 måneder siden nå..Jeg har bursdag idag og det er på dagen 5 måneder siden jeg fikk en død liten gutt.Jeg er helt forferdelig trist og lei meg,ingenting er bra idag:jeg vil bare legge meg ned og sove/gråte etc.!Den tristeste bursdagen jeg noengang har hatt.Det verker overalt:skuldrer,armer,ben,men allermest i hjertet!!

Hadde jeg fått gå til termin,så hadde Nestor vært 3 1/2 uke nå.....

Jeg er heldig og har to friske gutter som jeg kan konsentrere meg om:det er godt for hjertet å se de,ha de å bry seg om!DET er jeg takknemlig for!Men,jeg skulle så gjerne hatt Nestor også da.....Ja,dere vet hvordan det er.

Happy birthday to me.....

Fra Nestor sin mamma.

[Gjest maria]

Kjære tankefull!

Først vil jeg si, gratulerer med dagen din. Til tross for at du har det vondt og er trist og lei deg, så håper jeg du får en noenlunde fin dag sammen med mann og barn.

Jeg vet at det ikke er lett å glede seg over bursdager o.l. når man er i sorg. Mange tanker melder seg og gleden over å fylle år, blir borte i all sorg og savn etter den man har mistet. Håper mannen din er ekstra snill og god mot deg i dag, det fortjener du!

Det er lov å være lei seg, lov å være oppgitt og lov å være sint når man sørger. Tanker som kretser rundt hvor gammel babyen hadde vært om han/hun hadde fått leve, hvor langt babyen ville vært i utviklingen osv. gjør vondt å tenke på. Jeg har nå kommet til det stadiet selv at jeg nesten ikke orker å se en barnevogn. Jeg ser med lengsel på alle babyer, tenker at så stor skulle Marius vært nå. Har lyst til å holde alle babyer jeg ser rundt meg. Lengter etter å kunne amme, skifte bleier, våkenetter, ja- lengter etter alt som har med en baby å gjøre. Og når jeg tenker på det blir jeg ikke glad, bare trist og lei meg. Jeg blir slik du føler deg nå tankefull, trist og lei.

Jeg vet det ikke er enkelt, men prøv om du kan å finne litt glede i hverdagen. Kanskje du kunne prøvd å få litt tid for deg selv, helt alene- gjøre det du har mest lyst til, eller bare være hjemme alene. Hvorfor jeg foreslår dette er fordi det hjelper meg når jeg har det tungt. En del av min sorgbearbeidelse går ut på at jeg er alene noen timer, setter på fin og rolig musikk, ser på bilder og har tid til ettertanke. Det gjør godt.

Ønsker deg alt godt og sender deg en bursdagsklem fra meg.

Har sendt deg en mail, som du kan lese når du har tid.

Hilsen

[numme]

Kjære tankefull.

Jeg tenker på deg,og er med deg i sorgen. Slike merkedager er helt pyton, jeg vet det så godt fra egen erfaring. Det er lov å grine og det er lov å ha det vondt. Det er viktig at du ikke sperrer inne sorgen, men klarer å prate om den. Håper av hele mitt hjerte at du har et menneske som du kan prate med slike ting om.

Det høres kanskje merkelig ut, men jeg merker at jeg begynner å avslutte den vonde sorgprosessen. Minnestunden jeg hadde på fredag hjalp veldig mye. Det var så godt å stå på kirkegården samme klokkeslett som hun ble født og tenne masse lys. Akkurat som jeg håpte at hun så ned og kunne finne oss på grunn av alle lysene, vite at vi fremdeles tenker masse på henne. At vi alltid vil ha henne som en dyrbar skatt i hjertene våre. Vet ikke om det hørtes dumt ut.

Sogen vil jo alltid være der, og merkedagene vil alltid komme som vonde påminnelser på hva som kunne ha vært. Men tiden vil lege sårene, og etterhvert vil det ikke være så fryktelig vondt.

Jeg tenker på deg tankefull, trenger du noen å øse vonde tanker til, så si ifra, så skal du få mail adressen min. Jeg hører gjerne på deg. Håper på bedre dager for deg.

Mange klemmer og gode tanker fra Katrine.

[Salina]

Kjære tankefull..

Aller først: Gratulerer med dagen din!

Denne dagen ble ikke slik du hadde tenkt for et år siden..

Du sørger. Derfor et dagen i dag vond. Og det hjelper ikke at Nestor ble født på akkurat samme dag for fem måneder siden..

På dager som dette er det faktisk lov til å bare legge seg ned å gråte eller sove.

Jeg har tenkt mye på deg i dag, det skal du vite! Jeg sjekket mail og om det hadde kommet inn noen nye meldinger på DOL tidligere i dag, og leste ditt innlegg. Jeg rakk ikke å skrive noe svar, men jeg har tenkt på deg!!

Jeg fylte år den 8. mai, 6 uker etter at Tor Erling døde. Jeg gruet meg til dagen mange dager i forveien. Ville ikke feire i det heletatt. Ble til at mor, far og farmor kom på kaffe i en liten time. Jeg var ikke med i det heletatt, og nøt absolutt ikke besøket..Jeg var helt skutt etterpå.. Skulle vel egentlig ha satt foten ned, og ikke hatt gjester, men.. Kom da meg gjennom dagen på et vis..

Det er godt å vite at du har to fine, friske gutter hos deg. Sorgen over din lille sønn Nestor vil alltid være der, men sorgen blir kanskje litt anneledes når du må ta hensyn til guttene dine hos deg også. Du er vel blitt _enda_ mer glad i dem nå, etter at du har blitt gjort oppmerksom på hvor skjørt og dyrebart livet er.

Jeg selv har ingen barn. Tor Erling var min førstefødte, og jeg fikk ikke være mamma for han her på jorden. (Unntatt inni magen min da..)

Jeg vet jo ikke helt hva det er jeg har mistet, for jeg har aldri opplevd det å være mamma. Så du sørger kanskje på en litt anneledes måte ettersom du hver dag ser hva du har mistet i sønnene dine.

Ja, du skulle ha hatt Nestor hos deg nå.. Og jeg skulle ha vært 9 mnd på vei.. I en perfekt verden..

Har du tanker du vil dele med meg utenfor dette forumet, kan du sende meg en mail.

Jeg er der for deg!

[email protected]

Mange varme gratulasjonsklemmer på dagen din fra Hanah

[juliet2]

Kjære tankefull!

Gratulere med dagen! Som bursdagsgave sender jeg deg "trøsten" min. Håper du kan legge dine fortolkninger og finne trøst i Björn Afzelius`s sang "Tusen bitar"

Det säjs att ovan molnen är himlen alltid blå, men det kan va' svårt att tro när man inte ser den. Och det säjs att efter regnet kommer Solen fram igjen, men det hjälper sällan dom som har bli'tt våta.

För när vännerna försvinner, eller kärleken tar slut, ser man allt med lita andra ögon.

Man övar sej, och långsamt blir man bättre på att se skillnad mellan sanningar och lögner.

Allting kan gå itu, ett hjärta kan gå i tusen bitar; Säjer du att du är min vän så är du kanskje det.

Det säjs att det finns alltid nå'nting bra i det som sker, och tron er ofta den som ger oss styrka. Ja, man säjer mycket, men man vet så lite om sej själv när ångesten och ensamheten kommer.

För när vännerna försvinner, eller kärleken tar slut, ser man allt med lite andra ögon.

Man övar sej, och långsamt blir man bättre på att se skillnad mellan sanningar och lögner.

Allting kan gå itu, men mitt hjärta kan gå i tusen bitar; Säjer du att du är min vän så är du sekert det.

Denne teksten er dyp og den sier det meste. Håper du som jeg kan lage dine fortolkninger og finne en viss trøst.

Sender en klem (om du vil ha den)

[Iroe]

Kjære Nestor sin mamma

Fint å se at du er så flink til å sette ord på dine følelser. Jeg føler selv at det å snakke om Christoffer, min døde gutt, og om følelser jeg har, er til hjelp. Dessverre er det ikke som mange som vil snakke om det lengre. Vet ikke om du føler det sånn. Jeg ser at jeg som regel må ta intitiativet selv.

Idag er det 5 måneder siden jeg fikk en sønn som døde. Vi fødte ganske samtidig vi to.

Håper bursdagen din ga deg noe postivt og at sommeren gir deg noe glede.

Lykke til videre

Hilsen Ingrid