Legen har ikke tid

[Gjest Windsong]

Ringte legen i dag og ba om en akutt- time, men de mente jeg kunne vente. Men det er NÅ jeg trenger hjelp - går på veggen snart, får ikke puste!! Har ikke lyst til å gå på legevakta hvor jeg bare møter stressa leger som ikke kjenner meg (har i utgangspunktet legeskrekk).

Er så fordømt opprådd nå - fungerer ikke skikkelig på jobben. Fikk panikkanfall på jobb idag, "heldigvis" i lunsjen så jeg ikke ble sett av så mange. Går heldigvis i ferie til torsdag, men så skal jeg jobbe hjemmenifra ei uke fra lørdag av (noe jeg nå sterkt vurderer å trekke meg fra).

Dette ble ikke noe ryddig innlegg, måtte bare få ut litt.

[Gjest kenny]

Det skjer dessverre veldig ofte. Jeg har selv kommet på legevakta med kraftig angstanfall, og med depresjoner. Legen, som var hjemme, kom ikke engang. Dette har jeg opplevd flere ganger dessverre.

Psykiske plager er helt ufarlig og er ikke grunn nok for snarlig hjelp. Slik er holdningen blant mange leger. Jeg har derfor blitt noe kritisk til "systemet" med tiden...:-/

Men andre jeg har fått hjelp av har en helt annen holdning, heldigvis.

[Gjest Windsong]

Det skjer dessverre veldig ofte. Jeg har selv kommet på legevakta med kraftig angstanfall, og med depresjoner. Legen, som var hjemme, kom ikke engang. Dette har jeg opplevd flere ganger dessverre.

Psykiske plager er helt ufarlig og er ikke grunn nok for snarlig hjelp. Slik er holdningen blant mange leger. Jeg har derfor blitt noe kritisk til "systemet" med tiden...:-/

Men andre jeg har fått hjelp av har en helt annen holdning, heldigvis.

Det er ille når vi ikke blir tatt på alvor med problemene våre - de er reelle nok!!!

I alle fall kan det føles ganske uutholdelig!

Men nå har jeg heldigvis ordnet det så en jeg kjenner ligger på telefonen for å skaffe meg en akutt-time til de dumme kontordamene hos legen gir seg. Hun har også tilbudt seg å følge meg, noe som er til stor hjelp for at jeg i det hele tatt skal fikse å stille opp til en legetime.

Er gåen nå. Måtte ta en Valium etter jobb i dag for i det hele tatt å kunne utrette noe som helst. Få gått noen ærend, og å være litt sosial med ei mora mi har på besøk. Skummel følelse når jeg må ta piller for å fungere normalt. (Nb: Jeg bruker slikt skjeldnest mulig, og er ikke avhengig). Nå har pilla sluttet å virke, og det er fristende med en til når det begynner å snøre seg i brystet...