Behandleren er på ferie, hva gjør jeg?

[thermos]

Behandleren min som ejg har gått til to dager i uka no har reist på ferie... Og jeg har det ikke helt bra.. vet ikke helt hvordand et kommet til å ende i grunn. Mange inleggelser bak meg siste året... Fra to dager i uka til ingen dager i uka, er ikke helt greit..... Hva gjør man i en slik situasjon...?

[Gjest lusa]

det går an å leve et hverdagsliv uten helle i seg overdoser og sånt. man kan kjøpe inn mat, spise, kose seg, se på tv, surfe nettet, lese, være sammen med venner, feste, gå tur, gjøre helt daglige ting og vente til han er tilbake.

[Utafor]

det går an å leve et hverdagsliv uten helle i seg overdoser og sånt. man kan kjøpe inn mat, spise, kose seg, se på tv, surfe nettet, lese, være sammen med venner, feste, gå tur, gjøre helt daglige ting og vente til han er tilbake.

De fleste som vanker på dette forumet vet vel at det ikke er "bare bare" å leve noe "normale" folk kaller dagligdags liv. Og det er en grunn til at folk trenger hjelp av behandler. Å "kose" seg og se på tv/spise mat/møte venner kan være et rent helvete når man har det vanskelig.

Mvh

[Gjest lusa]

De fleste som vanker på dette forumet vet vel at det ikke er "bare bare" å leve noe "normale" folk kaller dagligdags liv. Og det er en grunn til at folk trenger hjelp av behandler. Å "kose" seg og se på tv/spise mat/møte venner kan være et rent helvete når man har det vanskelig.

Mvh

jaha og hva annet skal man liksom gjøre?

[Utafor]

jaha og hva annet skal man liksom gjøre?

Hadde det eksistert et fasitsvar på dette hadde vel både behandlere og dette forumet vært overflødig..

[Gjest lusa]

Hadde det eksistert et fasitsvar på dette hadde vel både behandlere og dette forumet vært overflødig..

så da er vel å gjøre vanlige hverdagslige ting et helt ok forslag da vel!

[Gjest Miss Saigon]

Har du ikke avtalt med behandleren din hva du skal gjøre hvis det blir krise mens h*n er borte??? Hvis det blir virkelig ille er legevakta en mulighet. En annen mulighet er å ta kontakt med fastlegen din og si at du trenger å få prate med h*n en gang i uka den perioden behandleren din er borte.

Bare noen tanker fra min side.

Selv skal jeg ordne meg slik at jeg har noen jeg kan kontakte mens behandleren min er borte i tillegg til at jeg har ei jeg skal snakke med fast 2 ganger i uka pluss at jeg har kontakt med hjemmetjenesten

[thermos]

De fleste som vanker på dette forumet vet vel at det ikke er "bare bare" å leve noe "normale" folk kaller dagligdags liv. Og det er en grunn til at folk trenger hjelp av behandler. Å "kose" seg og se på tv/spise mat/møte venner kan være et rent helvete når man har det vanskelig.

Mvh

Som jeg skulle sagt det sjøl......

Lusa, tror ikke du helt vet... Hvordan dette kan være... Kanskje tar jeg feil, men svaret ditt hørtes ikke mye uttenkt ut...

[thermos]

så da er vel å gjøre vanlige hverdagslige ting et helt ok forslag da vel!

Det er ikke så lett å bare leve et hverdagslig liv når lysten til å leve egentlig er borte, men motet ikke sterkt nok til lå avslutte livet heller. Når man ikek har lyst å treffe folk. Man ikke kan kose seg med mat, at mat helelr er en fiende. At man ike har særlig interesse av hva som skjer på hverken TV eller i livet rundt en... Og det er en gangske stor og tung forandring å gå fra å ha samtaler med noen to dager i uka og til ingen i flere uker. Er ikke bare EI uke de tar ferie disse behandlerne. Det ble ikke lagt opp noe alternativ før ho reiste, for jeg visste rett og slett ikke hva jeg ville, som med mange andre ting. Og jeg trodd ejeg skulle kalre meg bedre enn hva jeg ser no. Trodde jeg skulle klare et hverdagsliv jeg. Et hverdagsliv for meg er å bare være aleine. Gå en tur. Trene. Sitte inne. Unngå folk... Vaske og rydde litt... Skrive... Men jeg følte meg plutselig pokkers aleine...

Unskyld at jeg opptar litt plass på denne siden... Får litt dårlig samvittighet.... Syne sikke jeg har helt rett til å si mine meninger i grunn....

Livet er ivertfall ikke enkelt.

[Gjest lusa]

Det er ikke så lett å bare leve et hverdagslig liv når lysten til å leve egentlig er borte, men motet ikke sterkt nok til lå avslutte livet heller. Når man ikek har lyst å treffe folk. Man ikke kan kose seg med mat, at mat helelr er en fiende. At man ike har særlig interesse av hva som skjer på hverken TV eller i livet rundt en... Og det er en gangske stor og tung forandring å gå fra å ha samtaler med noen to dager i uka og til ingen i flere uker. Er ikke bare EI uke de tar ferie disse behandlerne. Det ble ikke lagt opp noe alternativ før ho reiste, for jeg visste rett og slett ikke hva jeg ville, som med mange andre ting. Og jeg trodd ejeg skulle kalre meg bedre enn hva jeg ser no. Trodde jeg skulle klare et hverdagsliv jeg. Et hverdagsliv for meg er å bare være aleine. Gå en tur. Trene. Sitte inne. Unngå folk... Vaske og rydde litt... Skrive... Men jeg følte meg plutselig pokkers aleine...

Unskyld at jeg opptar litt plass på denne siden... Får litt dårlig samvittighet.... Syne sikke jeg har helt rett til å si mine meninger i grunn....

Livet er ivertfall ikke enkelt.

du trenger da ikke treffe folk for å ha et hverdagsliv. jeg sitter foran skjermen, følger med på såpeserier, leser ukeblader og spiser mat alene, når jeg ikke er til behandleren min.

men jeg beklager sterkt at jeg prøvde å komme med noen alternativer til deg, hvis det støtet deg slik! skal aldri gjøre det igjen!

[Gjest lusa]

Som jeg skulle sagt det sjøl......

Lusa, tror ikke du helt vet... Hvordan dette kan være... Kanskje tar jeg feil, men svaret ditt hørtes ikke mye uttenkt ut...

unnskyld da skal aldri skrive til deg igjen, bare ta det med ro.

[Gjest karen]

Det er ikke så lett å bare leve et hverdagslig liv når lysten til å leve egentlig er borte, men motet ikke sterkt nok til lå avslutte livet heller. Når man ikek har lyst å treffe folk. Man ikke kan kose seg med mat, at mat helelr er en fiende. At man ike har særlig interesse av hva som skjer på hverken TV eller i livet rundt en... Og det er en gangske stor og tung forandring å gå fra å ha samtaler med noen to dager i uka og til ingen i flere uker. Er ikke bare EI uke de tar ferie disse behandlerne. Det ble ikke lagt opp noe alternativ før ho reiste, for jeg visste rett og slett ikke hva jeg ville, som med mange andre ting. Og jeg trodd ejeg skulle kalre meg bedre enn hva jeg ser no. Trodde jeg skulle klare et hverdagsliv jeg. Et hverdagsliv for meg er å bare være aleine. Gå en tur. Trene. Sitte inne. Unngå folk... Vaske og rydde litt... Skrive... Men jeg følte meg plutselig pokkers aleine...

Unskyld at jeg opptar litt plass på denne siden... Får litt dårlig samvittighet.... Syne sikke jeg har helt rett til å si mine meninger i grunn....

Livet er ivertfall ikke enkelt.

nei thermos... du trenger ikke å beklage deg for noe ting. Jeg føler med deg og er helt enig med det du skrev.

jeg ville ikke skrive om det heller men jeg tror ikke at lusa har noe peiling på om å ha det vondt akkurat som mange har nå om sommer når behandlig ta en pause.

selv, har jeg verken venner og derfor kan ikke være med noen, kan ikke fester heller fordi har verken motivasjon eller kontakt med andre folk her, kan ikke kjøp inn mat og kose meg fordi har anoreksi og kaster opp, er redd av mat, har verken interesse på se tv eller gjør dagligdagse ting når alt er kaos inni meg. Jeg blir bare lykegyldig om daglidagse ting.

Både behandlere mine skal på ferie nå (lege og psykologen) det kommer til å bli tøff. akkurat som i fjør jeg var helt alene og fastet flere uker. Eller fjør/fjør som var lagt inn på sykehus en hel måned om sommeren, kom ut og legene og psykiateren var på ferie også... men jeg greide den tung period og håper at jeg greier i år også. Jeg fikk beskjedd at jeg kan gå hos legevakta eller ringer klinniken hvis det blir for ille, men gjett om jeg tør å ringe hvis jeg bli enda tynnere å greie ikke få i meg mat?

håper at du stå på ihvertfall.

lykke til

[Gjest lusa]

nei thermos... du trenger ikke å beklage deg for noe ting. Jeg føler med deg og er helt enig med det du skrev.

jeg ville ikke skrive om det heller men jeg tror ikke at lusa har noe peiling på om å ha det vondt akkurat som mange har nå om sommer når behandlig ta en pause.

selv, har jeg verken venner og derfor kan ikke være med noen, kan ikke fester heller fordi har verken motivasjon eller kontakt med andre folk her, kan ikke kjøp inn mat og kose meg fordi har anoreksi og kaster opp, er redd av mat, har verken interesse på se tv eller gjør dagligdagse ting når alt er kaos inni meg. Jeg blir bare lykegyldig om daglidagse ting.

Både behandlere mine skal på ferie nå (lege og psykologen) det kommer til å bli tøff. akkurat som i fjør jeg var helt alene og fastet flere uker. Eller fjør/fjør som var lagt inn på sykehus en hel måned om sommeren, kom ut og legene og psykiateren var på ferie også... men jeg greide den tung period og håper at jeg greier i år også. Jeg fikk beskjedd at jeg kan gå hos legevakta eller ringer klinniken hvis det blir for ille, men gjett om jeg tør å ringe hvis jeg bli enda tynnere å greie ikke få i meg mat?

håper at du stå på ihvertfall.

lykke til

pass på hva dere sier

[Gjest Z@pvir]

du trenger da ikke treffe folk for å ha et hverdagsliv. jeg sitter foran skjermen, følger med på såpeserier, leser ukeblader og spiser mat alene, når jeg ikke er til behandleren min.

men jeg beklager sterkt at jeg prøvde å komme med noen alternativer til deg, hvis det støtet deg slik! skal aldri gjøre det igjen!

Hver gang en tråd utvikler seg til slik krangling, så tenker jeg at dette kanskje er litt av forklaringa på at vi har problemer med å omgås 'normale' folk vi som surfer rundt her på psykonett. Det skal ikke mye kritikk til før vi blir såret, går i forsvar og kommer med påfølgende angrep.

Tror mye er kommunikasjonssvikt og misforståelser og litt for hastige reaksjoner

- akkurat det vi sliter med i RL !

Bare et tankekors...

[Gjest lusa]

Hver gang en tråd utvikler seg til slik krangling, så tenker jeg at dette kanskje er litt av forklaringa på at vi har problemer med å omgås 'normale' folk vi som surfer rundt her på psykonett. Det skal ikke mye kritikk til før vi blir såret, går i forsvar og kommer med påfølgende angrep.

Tror mye er kommunikasjonssvikt og misforståelser og litt for hastige reaksjoner

- akkurat det vi sliter med i RL !

Bare et tankekors...

synes det er rimelig tett å proklamere at folk ikke vet hva det vil si å ha det vondt, fordi om de ikke liker rådene de får. de vet ikke en dritt om meg og mitt liv.

[thermos]

unnskyld da skal aldri skrive til deg igjen, bare ta det med ro.

Det var da absolutt ikke slik jeg mente det da, lusa...

[thermos]

du trenger da ikke treffe folk for å ha et hverdagsliv. jeg sitter foran skjermen, følger med på såpeserier, leser ukeblader og spiser mat alene, når jeg ikke er til behandleren min.

men jeg beklager sterkt at jeg prøvde å komme med noen alternativer til deg, hvis det støtet deg slik! skal aldri gjøre det igjen!

Jammen lusa... Jeg skrev jo akkurat det lengre oppe. At det VIRKET ikke som du visste hvordan det er. Men at jeg vet ikke... At jeg kunen ta feil. jeg skrev jo det. For jeg passer altid på hva jeg sier. Jeg påstår aldri ting om folk når jeg ikke vet. Jeg har IKKE sagt at du ikek ahr det vondt elelr sliter. For da tror jeg kanskje ikke du hadde vert på dette forumet. Men folk har forskjellige ting de sliter med også. Det kan være så mangt det...

[Gjest lusa]

Jammen lusa... Jeg skrev jo akkurat det lengre oppe. At det VIRKET ikke som du visste hvordan det er. Men at jeg vet ikke... At jeg kunen ta feil. jeg skrev jo det. For jeg passer altid på hva jeg sier. Jeg påstår aldri ting om folk når jeg ikke vet. Jeg har IKKE sagt at du ikek ahr det vondt elelr sliter. For da tror jeg kanskje ikke du hadde vert på dette forumet. Men folk har forskjellige ting de sliter med også. Det kan være så mangt det...

blir så fort irritert da, beklager

[thermos]

synes det er rimelig tett å proklamere at folk ikke vet hva det vil si å ha det vondt, fordi om de ikke liker rådene de får. de vet ikke en dritt om meg og mitt liv.

For siste gang. Du må lese hva folk skriver til deg. For jeg har ikek sagt at jeg ikek liker rådet ditt. Jeg har bare sagt at det er ikke så lett det der... Og jeg ha rikek sagt at du ikke sliter. Da har du oversett noen ord i inlegget mitt tror jeg. Jeg tror helt sikekrt at du sliter. Det har jeg aldri påstått at du ikke har. Og jeg er ikke interessert i å starte noen krangel.

[blaff]

Fastlegen, psykiateren og fysioterapeuten min tar alle ferie samtidig. Jeg har diskutert dette med psykiateren, og hun rådet meg til å skrive ned det jeg ville tatt opp i timene med henne. Vi diskuterte også hvorvidt jeg skulle gå til psyk. sykepleier, men fant i fellesskap ut at det ville være vanskelig å gå til en helt ukjent i noen timer. Vi har derfor blitt enige om at jeg får ekstratimer hos en fysioterapeut jeg kjenner. Jeg får akkupunktur.

Jeg tror det viktigste er å snakke gjennom problemene med behandlerne dine.

Lykke til!