hva gjør jeg for å få han til å slutte å lyve?

[sjakktrekk]

13-åringen min lyver stadig. Han lyver stort sett om penger når han lyver.

For et par mnd siden tok han 100 kr fra sparebøssen til broren sin og sa han hadde fått de av mor og bestefar. Da sannheten kom for en dag, prøvde jeg å snakke fornuft med han og snu situasjonen for at han skulle skjønne hvor fælt det er å bli frastjålet ting og løyet for.

I går skulle han på Tusenfryd med klassen og hadde fått med seg penger, men allikevel gikk han i sparebøssa igjen og tok 100 kr. Jeg oppdaget det før han dro, så jeg fikk forhindret det.

Jeg trodde faktisk at han hadde lært forrige gang, men nei. Han bryr seg vel ikke om konsekvensene av stjelingen. Og tenker at han får ta kjeften og straffa senere og ha det gøy noen timer ihvertfall.

Men - jeg hater at jeg ikke kan stole på han. Hva skal jeg gjøre/si for å få han vekk fra den fæle uvanen med lyving og stjeling?

Jeg er alltid ærlig mot han, så det er ikke at han gjør dette fordi han er vant til å bli utsatt for det selv. Kanskje det er derfor han gjør det? Fordi han ikke vet hvor jævelig det er å bli løyet for og frastjålet noe?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei! Kjenner godt igjen problemet du beskriver her. Vi ble kvitt det med å trekke dobbel sum tilbake fra ham dersom han stjal fra søstera si eller oss. Vi tok med oss sparebøssa etc og passet på at det lå borte fra hans rekkevidde (låste det inne) etc. og sa at det var dumt at vi måtte gjøre sånne ting i vår familie.

Spurte ham også om vi skulle informere slekt og venner om at han stjal sånn at de kunne gjemme pengene sine til han kom..... Dette fikk ham til å tenke over konsekvensene av å stjele, fordi at dersom jeg måtte på wc etc. tok jeg lommeboka mi med meg - sånn at han hele tida var klar over at sånn blir det her viss det ikke går an å stole på hverandre.

Etter en tid begynte vi å la lommebok etc. ligge igjen (men visste akkurat hvor mye som var i den), og håpte at han lot det være i fred. Hadde også en prat med ham før vi starta med det, der han lovet at nå var det slutt, innførte nekt i lommepenger + tv titting som straff på forhånd sånn at han var enig i det, og det tok slutt.

Men jeg må innrømme at det tok lang tid før jeg klarte å stole 100% på at han ikke stjal penger mer. Nå er han så gammel at vi har pratet en del om det som skjedde da, og han innrømmer at han hadde tatt småpenger over lengre tid før vi oppdaga det, og da ble det en uvane.... og så hadde vi jo ikke sett det tidligere så da så.

Til slutt hadde han klart å overbevise seg selv om at han "lånte" pengene og skulle betale tilbake. Så når vi viste at vi ikke hadde tillit til ham var det fryktlig og han mista muligheten og kom derfor ut av en vond uvane.

Men det du bør finne ut er om sønnen din låner penger av kompiser etc. i uka, og dermed skylder penger (det gjorde gutten her), og på sånne dager som tivoli etc vil de andre barna gjerne ha tilbake pengene sine og da har en jo et problem.....

Lykke til!

[Chloe]

Hei.

Jeg tror du må innføre strengere represalier for å stjele. Hvis du får bukt med stjelingen, vil han ikke føle behov for å lyve så mye, heller.

Å fortelle ham hvor fælt det er å bli frastjålet ser ikke ut til å virke.

Han _vet_ jo at det er galt. "Fordi han ikke vet hvor jævelig det er å bli løyet for og frastjålet noe?"

Jeg tror fantasien hans strekker seg langt nok til å kunne vite det.

Eksempel: Han stjeler 100 kr før han skal på Tusenfryd. Du oppdager det

og hva skjer så? En reprimande og så "God tur!"?

Min sønn hadde ikke fått oppleve Tusenfryd den dagen. Jeg ønsker å lære ham at

handlinger får konsekvenser. Han vet jo allerede at det er galt å stjele. Nå er det

om å gjøre å vise hva som skjer hvis han allikevel stjeler.

Tenk deg en voksen mann som stjeler

et eller annet i butikken. Han ville fort erfare at det fikk konsekvenser hvis han ble tatt.

Ingen ville satt seg ned for å forklare ham hvorfor det var galt, eller hvor jævlig butikkeieren

hadde det over å jevnlig bli rundstjålet. Mannen måtte pent ha funnet seg i straff, om det

så bare var en bot.

Ellers kan det være smart å la det bli en sak mellom dere. Da ser han at

selv om han blir straffet, får han allikevel muligheten til å beholde en viss stolthet

i forhold til andre. Jeg tror ikke på ydmykelser. Jeg mener det lærer barn å fortsette å lyve.

Hvem vil vel si sannheten hvis man vet at man blir til almenn spott og spe, i tillegg til straffen?!

Vi har for mange år siden avskaffet gapestokken. Den ville vi brukt på mannen som stjal for

snørr og førti år siden. *s*

Et tenkt eksempel: Hvis sønnen din stjeler fra en butikk kan du la ham gjøre rett for seg uten å miste ansikt.

Det kan han gjøre ved å f. eks å måtte gi deg eksakt beløp han har stjålet for. (Har han ikke penger, finner du sikkert en måte å trekke ham for beløpet) Så går du

i butikken og betaler for Tingen. Du kan si: "Denne ble ved en feiltakelse ikke betalt." Denne Tingen er nå kjøpt og betalt, men du gir den ikke til ham. Den går i søpla!

Da er du ikke medskyldig i butikktyveri. Ikke ydmyker du ham offentlig, heller.

Jeg mener at dersom du bare leverte tilbake Tingen, ser ikke gutten hva

som blir konsekvensene av handlingene hans. Det er kun du som får den tunge

børen å gå tilbake til butikken. Slik jeg illustrerer det i et tenkt eksempel,

straffer du ham, men beholder følelsen av samhold. "Mamma tolererer ikke stjeling.

Men hun sladrer heller ikke på meg."

Det tror jeg er veien å gå for å vise barn at det ikke bare er galt å lyve, men

det er unødvendig, også. Barn vet at gale handlinger straffes. Det er de som regel

ikke redd for. Men ydmykelsen er det verre å svelge.

Jeg praktiserer straff på denne måten ved alle anledninger.

Hvis èn gjør noe galt, får ikke de andre, satt på spissen, en saftig historie ved matbordet.

Mvh

[sjakktrekk]

Hei.

Jeg tror du må innføre strengere represalier for å stjele. Hvis du får bukt med stjelingen, vil han ikke føle behov for å lyve så mye, heller.

Å fortelle ham hvor fælt det er å bli frastjålet ser ikke ut til å virke.

Han _vet_ jo at det er galt. "Fordi han ikke vet hvor jævelig det er å bli løyet for og frastjålet noe?"

Jeg tror fantasien hans strekker seg langt nok til å kunne vite det.

Eksempel: Han stjeler 100 kr før han skal på Tusenfryd. Du oppdager det

og hva skjer så? En reprimande og så "God tur!"?

Min sønn hadde ikke fått oppleve Tusenfryd den dagen. Jeg ønsker å lære ham at

handlinger får konsekvenser. Han vet jo allerede at det er galt å stjele. Nå er det

om å gjøre å vise hva som skjer hvis han allikevel stjeler.

Tenk deg en voksen mann som stjeler

et eller annet i butikken. Han ville fort erfare at det fikk konsekvenser hvis han ble tatt.

Ingen ville satt seg ned for å forklare ham hvorfor det var galt, eller hvor jævlig butikkeieren

hadde det over å jevnlig bli rundstjålet. Mannen måtte pent ha funnet seg i straff, om det

så bare var en bot.

Ellers kan det være smart å la det bli en sak mellom dere. Da ser han at

selv om han blir straffet, får han allikevel muligheten til å beholde en viss stolthet

i forhold til andre. Jeg tror ikke på ydmykelser. Jeg mener det lærer barn å fortsette å lyve.

Hvem vil vel si sannheten hvis man vet at man blir til almenn spott og spe, i tillegg til straffen?!

Vi har for mange år siden avskaffet gapestokken. Den ville vi brukt på mannen som stjal for

snørr og førti år siden. *s*

Et tenkt eksempel: Hvis sønnen din stjeler fra en butikk kan du la ham gjøre rett for seg uten å miste ansikt.

Det kan han gjøre ved å f. eks å måtte gi deg eksakt beløp han har stjålet for. (Har han ikke penger, finner du sikkert en måte å trekke ham for beløpet) Så går du

i butikken og betaler for Tingen. Du kan si: "Denne ble ved en feiltakelse ikke betalt." Denne Tingen er nå kjøpt og betalt, men du gir den ikke til ham. Den går i søpla!

Da er du ikke medskyldig i butikktyveri. Ikke ydmyker du ham offentlig, heller.

Jeg mener at dersom du bare leverte tilbake Tingen, ser ikke gutten hva

som blir konsekvensene av handlingene hans. Det er kun du som får den tunge

børen å gå tilbake til butikken. Slik jeg illustrerer det i et tenkt eksempel,

straffer du ham, men beholder følelsen av samhold. "Mamma tolererer ikke stjeling.

Men hun sladrer heller ikke på meg."

Det tror jeg er veien å gå for å vise barn at det ikke bare er galt å lyve, men

det er unødvendig, også. Barn vet at gale handlinger straffes. Det er de som regel

ikke redd for. Men ydmykelsen er det verre å svelge.

Jeg praktiserer straff på denne måten ved alle anledninger.

Hvis èn gjør noe galt, får ikke de andre, satt på spissen, en saftig historie ved matbordet.

Mvh

Takk for svar. Fikk litt å tenke på. Men jeg er litt uenig måten å reagere på ved butikktyveri.

Hvis han skulle stjele i en butikk, men ikke stå til ansvar offentlig, ville han vel bare skjønne at selv om han gjør det så rydder mamma opp etter han. Hvis jeg hadde oppdaget butikktyveri fra han, ville jeg heller sagt at han fikk gå tilbake og ordne opp etter seg selv, evt fått med penger fra meg, men bedt han gå den skamfulle veien selv.

Jeg ville ikke nekte han Tusenfryd fordi det var en skoletur, og klassekassa hadde betalt alt, det var bare lommepenger han skulle ha. Dette var en belønning fra lærerinnen og en avslutningstur før sommerferien.

Hadde det vært en tur han skulle sammen med venner eller noe slikt hadde jeg nektet han å dra.

I dag forsov han seg og når han våknet sa han at han hadde vondt i magen og hodet så han ville ikke på skolen. Jeg tror ikke noe på at han har vondt, men kan ikke bevise det, så jeg lot han bli hjemme.

I kveld er det avslutningsfest på skolen med elevene, lærerene og foreldrene. Jeg er usikker på om jeg skal dra i kveld siden han var hjemme fra skolen på dagen i dag.

Hva ville du gjort? Nekta han å gå på avslutningsfesten eller gått allikevel siden det er siste året på barneskolen. Han skal også bytte skole til høsten, så han skal ikke gå sammen med de han har i klassen nå.

[Gjest fostermor]

Takk for svar. Fikk litt å tenke på. Men jeg er litt uenig måten å reagere på ved butikktyveri.

Hvis han skulle stjele i en butikk, men ikke stå til ansvar offentlig, ville han vel bare skjønne at selv om han gjør det så rydder mamma opp etter han. Hvis jeg hadde oppdaget butikktyveri fra han, ville jeg heller sagt at han fikk gå tilbake og ordne opp etter seg selv, evt fått med penger fra meg, men bedt han gå den skamfulle veien selv.

Jeg ville ikke nekte han Tusenfryd fordi det var en skoletur, og klassekassa hadde betalt alt, det var bare lommepenger han skulle ha. Dette var en belønning fra lærerinnen og en avslutningstur før sommerferien.

Hadde det vært en tur han skulle sammen med venner eller noe slikt hadde jeg nektet han å dra.

I dag forsov han seg og når han våknet sa han at han hadde vondt i magen og hodet så han ville ikke på skolen. Jeg tror ikke noe på at han har vondt, men kan ikke bevise det, så jeg lot han bli hjemme.

I kveld er det avslutningsfest på skolen med elevene, lærerene og foreldrene. Jeg er usikker på om jeg skal dra i kveld siden han var hjemme fra skolen på dagen i dag.

Hva ville du gjort? Nekta han å gå på avslutningsfesten eller gått allikevel siden det er siste året på barneskolen. Han skal også bytte skole til høsten, så han skal ikke gå sammen med de han har i klassen nå.

Hei! Jeg hadde forlangt at gutten ble hjemme, er han "syk så, er han syk" , hadde ikke tatt hensyn til om han skulle gå i samme klasse neste år eller ikke.

Ang. stjelingen ville jeg ha satt inn sterkere konsekvenser, dobblel betaling tilbake av penger som er stjålet, altså stjeler han 100 kr så må han betale tilbake 200 kr. Ville avtalt konsekvenser med ham på forhånd sånn at han vet hva som skjer dersom han stjeler etc.

Er for en gang skyld enig i ikke undertegnet i en del punkt, men ville ikke informert slekt, venner etc - men jeg ville ha forsøkt å finne ut hvorfor han stjeler osv.

Her i huset har vi lenge praktisert at dersom de har gjort noe galt men forteller sannheten er konsekvensene ganske små, men dersom vi tar dem i å lyve setter vi inn store konsekvenser. Dette gjelder nesten uansett hva det lyves om, ungene her har derfor funnet ut at det lønner seg å fortelle ting som de er for dersom de lyver så blir konsekvensene ganske mye større.

[Chloe]

Takk for svar. Fikk litt å tenke på. Men jeg er litt uenig måten å reagere på ved butikktyveri.

Hvis han skulle stjele i en butikk, men ikke stå til ansvar offentlig, ville han vel bare skjønne at selv om han gjør det så rydder mamma opp etter han. Hvis jeg hadde oppdaget butikktyveri fra han, ville jeg heller sagt at han fikk gå tilbake og ordne opp etter seg selv, evt fått med penger fra meg, men bedt han gå den skamfulle veien selv.

Jeg ville ikke nekte han Tusenfryd fordi det var en skoletur, og klassekassa hadde betalt alt, det var bare lommepenger han skulle ha. Dette var en belønning fra lærerinnen og en avslutningstur før sommerferien.

Hadde det vært en tur han skulle sammen med venner eller noe slikt hadde jeg nektet han å dra.

I dag forsov han seg og når han våknet sa han at han hadde vondt i magen og hodet så han ville ikke på skolen. Jeg tror ikke noe på at han har vondt, men kan ikke bevise det, så jeg lot han bli hjemme.

I kveld er det avslutningsfest på skolen med elevene, lærerene og foreldrene. Jeg er usikker på om jeg skal dra i kveld siden han var hjemme fra skolen på dagen i dag.

Hva ville du gjort? Nekta han å gå på avslutningsfesten eller gått allikevel siden det er siste året på barneskolen. Han skal også bytte skole til høsten, så han skal ikke gå sammen med de han har i klassen nå.

Hei igjen.

"Hvis han skulle stjele i en butikk, men ikke stå til ansvar offentlig, ville han vel bare skjønne at selv om han gjør det så rydder mamma opp etter han."

Det er jeg ikke enig i. Du rydder ikke etter ham, men viser ham hva han har stjålet og hva han har tapt uten å ydmyke ham. Det er min oppfatning av å være streng, men fair.

Det svir å miste både Tingen og pengene, det skal jeg love deg.

"Jeg ville ikke nekte han Tusenfryd fordi det var en skoletur, og klassekassa hadde betalt alt, det var bare lommepenger han skulle ha. Dette var en belønning fra lærerinnen og en avslutningstur før sommerferien. "

Det var sikkert en belønning fra lærerne, men en konsekvens av hans handlinger ville ikke endret det. Om du tok fra ham turen, ville det ganske sikkert svi.

"I dag forsov han seg og når han våknet sa han at han hadde vondt i magen og hodet så han ville ikke på skolen. Jeg tror ikke noe på at han har vondt, men kan ikke bevise det, så jeg lot han bli hjemme."

Du viste ham tillit ved å anta at han snakket sant. Da bør du ikke straffe ham ved å nekte festen etterpå. Denne gangen vet du jo ikke om han har gjort noe galt. Du må anta at han ikke har gjort det. Og er man syk, har man ikke gjort noe galt. Man kan være frisk nok om kvelden. Jeg er ikke tilhenger av "syk i skoletiden - syk resten av dagen", nødvendigvis. Hvis han derimot ser ut til å gjøre en vane av det, ville jeg nok tenkt anderledes.

Satt litt på spissen, sånn som jeg ser det, har du "belønnet" stjeling med tur. Men vurderer å "straffe" ham ved sykdom. Det synes jeg ikke du skal gjøre.

Denne avslutningen er vel like planlagt som turen til Tusefryd var?

Mvh

[Gjest guttemamma]

Hei igjen.

"Hvis han skulle stjele i en butikk, men ikke stå til ansvar offentlig, ville han vel bare skjønne at selv om han gjør det så rydder mamma opp etter han."

Det er jeg ikke enig i. Du rydder ikke etter ham, men viser ham hva han har stjålet og hva han har tapt uten å ydmyke ham. Det er min oppfatning av å være streng, men fair.

Det svir å miste både Tingen og pengene, det skal jeg love deg.

"Jeg ville ikke nekte han Tusenfryd fordi det var en skoletur, og klassekassa hadde betalt alt, det var bare lommepenger han skulle ha. Dette var en belønning fra lærerinnen og en avslutningstur før sommerferien. "

Det var sikkert en belønning fra lærerne, men en konsekvens av hans handlinger ville ikke endret det. Om du tok fra ham turen, ville det ganske sikkert svi.

"I dag forsov han seg og når han våknet sa han at han hadde vondt i magen og hodet så han ville ikke på skolen. Jeg tror ikke noe på at han har vondt, men kan ikke bevise det, så jeg lot han bli hjemme."

Du viste ham tillit ved å anta at han snakket sant. Da bør du ikke straffe ham ved å nekte festen etterpå. Denne gangen vet du jo ikke om han har gjort noe galt. Du må anta at han ikke har gjort det. Og er man syk, har man ikke gjort noe galt. Man kan være frisk nok om kvelden. Jeg er ikke tilhenger av "syk i skoletiden - syk resten av dagen", nødvendigvis. Hvis han derimot ser ut til å gjøre en vane av det, ville jeg nok tenkt anderledes.

Satt litt på spissen, sånn som jeg ser det, har du "belønnet" stjeling med tur. Men vurderer å "straffe" ham ved sykdom. Det synes jeg ikke du skal gjøre.

Denne avslutningen er vel like planlagt som turen til Tusefryd var?

Mvh

Enig med deg, Chloe! Jeg ville nektet ham Tusenfrydtur uansett hvem som var arrangør.

Hvorfor sier gutten at han er syk hvis han ikke er det? Er det noe som plager ham på skolen? Kanskje han egentlig ikke ville gå på festen om kvelden (nå gjetter jeg vilt: Ville han kunne risikere å face noen foreldre av klassekamerater han også har stjålet fra???)

Uansett er jeg enig med Chloe - det må vurderes fra gang til gang om "syk om dagen, syk om kvelden" skal gjelde. Det er jo forskjell på en - kanskje - aktiv skoledag i mange timer og en hyggelig avslutning på kvelden. Jeg ville ment det var viktigere å bli med på avslutningen enn på Tusenfryd, når klassen skal spres til neste skoleår.

[En_Mamma]

Jeg ville lurt veldig på hvorfor han stjal?

mvh,

[sjakktrekk]

Enig med deg, Chloe! Jeg ville nektet ham Tusenfrydtur uansett hvem som var arrangør.

Hvorfor sier gutten at han er syk hvis han ikke er det? Er det noe som plager ham på skolen? Kanskje han egentlig ikke ville gå på festen om kvelden (nå gjetter jeg vilt: Ville han kunne risikere å face noen foreldre av klassekamerater han også har stjålet fra???)

Uansett er jeg enig med Chloe - det må vurderes fra gang til gang om "syk om dagen, syk om kvelden" skal gjelde. Det er jo forskjell på en - kanskje - aktiv skoledag i mange timer og en hyggelig avslutning på kvelden. Jeg ville ment det var viktigere å bli med på avslutningen enn på Tusenfryd, når klassen skal spres til neste skoleår.

Takker for svar fra alle, noe er jeg enig i og andre ting uenig i.

Tusenfryd-turen er det ikke noe å gjøre med igjen, så jeg får bare leve med at han dro dit. Han tok pengene fordi han syntes det var for lite med de lommepengene han allerede hadde, så han ville ha mer.

Vi dro på festen i kveld. Jeg tror nok ikke han hadde noe særlig vondt i dag, det var nok latskap som gjorde at han ikke gadd gå på skolen.

Han har ofte "vondt i magen og/eller hodet", og da er det som regel en situasjon med de andre i klassen. At han ikke har gjort lekser eller at de andre erter han eller noe sånt.

Det er ikke bare at alle skal over på ungdonsskolen, de andre i klassen skal i hvertfall over til samme skole. Sønnen min begynner på ny ungdomskole alene.

Han har aldri stjålet i butikken. Han har kun stjålet fra broren sin - og et par ganger fra meg.

Men, skjønner nok at jeg må straffe han litt hardere. Det jeg har straffet han med før, er at han ikke får lov til å spille data og se på TV. Og han er en innegris som helst vil spille el se på TV hele dagen om han fikk lov, så det svir. Denne gangen fikk han spilleforbud til over helgen.

Jeg har straffet han tidligere når han har gjort slike ting. Jeg har gitt ham romarrest - husarrest er nytteløst siden han helst vil være inne uansett. Så jeg straffer han med at han må være på rommet sitt en bestemt periode og han får bare lov til å gå ut hvis han skal på do eller spise.

Men, det virker ikke! Akkurat der og da, men så kommer en ting som han vil ha eller noe slikt og så kan han finne på å ta penger i sparebøssa igjen.

Nå er det slutt på det ihvertfall. Jeg har gjemt unna alle penger i huset her, så han har ikke tilgang lenger.

Dette ble for langt. Takk for svar. :-)

[En_Mamma]

Takker for svar fra alle, noe er jeg enig i og andre ting uenig i.

Tusenfryd-turen er det ikke noe å gjøre med igjen, så jeg får bare leve med at han dro dit. Han tok pengene fordi han syntes det var for lite med de lommepengene han allerede hadde, så han ville ha mer.

Vi dro på festen i kveld. Jeg tror nok ikke han hadde noe særlig vondt i dag, det var nok latskap som gjorde at han ikke gadd gå på skolen.

Han har ofte "vondt i magen og/eller hodet", og da er det som regel en situasjon med de andre i klassen. At han ikke har gjort lekser eller at de andre erter han eller noe sånt.

Det er ikke bare at alle skal over på ungdonsskolen, de andre i klassen skal i hvertfall over til samme skole. Sønnen min begynner på ny ungdomskole alene.

Han har aldri stjålet i butikken. Han har kun stjålet fra broren sin - og et par ganger fra meg.

Men, skjønner nok at jeg må straffe han litt hardere. Det jeg har straffet han med før, er at han ikke får lov til å spille data og se på TV. Og han er en innegris som helst vil spille el se på TV hele dagen om han fikk lov, så det svir. Denne gangen fikk han spilleforbud til over helgen.

Jeg har straffet han tidligere når han har gjort slike ting. Jeg har gitt ham romarrest - husarrest er nytteløst siden han helst vil være inne uansett. Så jeg straffer han med at han må være på rommet sitt en bestemt periode og han får bare lov til å gå ut hvis han skal på do eller spise.

Men, det virker ikke! Akkurat der og da, men så kommer en ting som han vil ha eller noe slikt og så kan han finne på å ta penger i sparebøssa igjen.

Nå er det slutt på det ihvertfall. Jeg har gjemt unna alle penger i huset her, så han har ikke tilgang lenger.

Dette ble for langt. Takk for svar. :-)

Hei sjakktrekk,

Jeg syns du høres ut som en klok mor som kjenner gutten din godt. Uten å kjenne situasjonen eller dere bedre blir jeg sittende og tenke at man lett kan lese mellom linjene at du har en gutt som kanskje ikke har det så bra? Kanskje noe plager ham? Trenger han penger for å gjøre inntrykk på skolekameratene? Sitter han inne så mye fordi de andre ikke vil ha ham med? Sliter han med dårlig selvfølelse? osv. Det er vanskelig å være 13 år for veldig mange.

Kan du, om mulig, få fatt i noe av det som ligger under denne oppførselen?

mvh,

[Solsikke]

Det burde absolutt få konsekvenser for han. Inndra ting for lengre perioder. Romarrest i en uke, ingen tv, spill eller data. Rett hjem fra skolen o.l ting. Dette vil nok garantert virke. Pengene han har stjålet fra lillebror, hentes i storebrors sparebøsse eller trekkes fra storebrors ukelønn, slik at tyven betaler tilbake det stjålne beløpet.

[sjakktrekk]

Hei sjakktrekk,

Jeg syns du høres ut som en klok mor som kjenner gutten din godt. Uten å kjenne situasjonen eller dere bedre blir jeg sittende og tenke at man lett kan lese mellom linjene at du har en gutt som kanskje ikke har det så bra? Kanskje noe plager ham? Trenger han penger for å gjøre inntrykk på skolekameratene? Sitter han inne så mye fordi de andre ikke vil ha ham med? Sliter han med dårlig selvfølelse? osv. Det er vanskelig å være 13 år for veldig mange.

Kan du, om mulig, få fatt i noe av det som ligger under denne oppførselen?

mvh,

Hei en_mamma

Du traff meg rett i magen med den der. Det er nok slik at han vil imponere. Jeg har alltid vært alene med han, ( fram til lillebror ble født ihvertfall - og nå er vi alene igjen) så det har ikke vært så mye penger på oss. Så derfor prøver han vel å virke bedre enn det vi har råd til.

Jeg vet at han har skrytt av penger før. Det har hendt noen ganger at han virkelig har fått penger fra besteforeldre eller noe slikt, og da skryter han til klassen om det.

Han har også lånt litt penger av frøken eller klassekamerater, men da har han sagt ifra til meg slik at han har fått penger igjen for å betale tilbake.

Han har støttekontakt, og jeg snakket med han i dag om lyvingen. De skulle snakke om det de også. Jeg når ikke inn til guttungen, men kanskje støttekontakten gjør det.

Problemet ligger litt i at jeg egentlig ikke kjenner sønnen min, sånn ordentlig - derfor vet jeg heller ikke hvordan jeg skal takle det på best mulig måte for å få _han_ til å forstå.

Og så er jeg en smule bløthjertet, tror jeg. Siden han har hatt det vanskelig på skolen i perioder, så klarer jeg ikke å være så streng mot han. Håper han blir et bra voksen-menneske allikevel.

[En_Mamma]

Hei en_mamma

Du traff meg rett i magen med den der. Det er nok slik at han vil imponere. Jeg har alltid vært alene med han, ( fram til lillebror ble født ihvertfall - og nå er vi alene igjen) så det har ikke vært så mye penger på oss. Så derfor prøver han vel å virke bedre enn det vi har råd til.

Jeg vet at han har skrytt av penger før. Det har hendt noen ganger at han virkelig har fått penger fra besteforeldre eller noe slikt, og da skryter han til klassen om det.

Han har også lånt litt penger av frøken eller klassekamerater, men da har han sagt ifra til meg slik at han har fått penger igjen for å betale tilbake.

Han har støttekontakt, og jeg snakket med han i dag om lyvingen. De skulle snakke om det de også. Jeg når ikke inn til guttungen, men kanskje støttekontakten gjør det.

Problemet ligger litt i at jeg egentlig ikke kjenner sønnen min, sånn ordentlig - derfor vet jeg heller ikke hvordan jeg skal takle det på best mulig måte for å få _han_ til å forstå.

Og så er jeg en smule bløthjertet, tror jeg. Siden han har hatt det vanskelig på skolen i perioder, så klarer jeg ikke å være så streng mot han. Håper han blir et bra voksen-menneske allikevel.

Hei igjen sjakktrekk,

Oi - for et modig, flott svar! Med en mor med en slik evne til selvrefleksjon skal dere nok få det godt til etterhvert.

Det har etterhvert blitt vanskelig for mange barn å ha mindre materielle goder enn sine jevnaldrende. Er det slik at han får mindre lommepenger enn de fleste andre på samme alder? Hva kjøper han/gjør han for de pengene han stjeler? De færreste barn _ønsker_ å stjele.

Er det gjennom barnevernet sønnen din har støttekontakt? I tilfelle kan de kanskje være samtalepartner for deg ift. å tenke høyt om dette? Skolen kan kanskje hjelpe til med den sosiale biten? De kan godt ansvarliggjøres ift å fasilitere vennskap mellom barn fra ulike familieforhold/kulturer.

Jeg tror du gjør rett i å tenke dypt om hva dette egentlig handler om og forsøke å hjelpe gutten din, istedetfor å ty til straff.

Lykke til, håper ikke jeg traff deg i magen denne gangen da

mvh,

[En_Mamma]

Hei en_mamma

Du traff meg rett i magen med den der. Det er nok slik at han vil imponere. Jeg har alltid vært alene med han, ( fram til lillebror ble født ihvertfall - og nå er vi alene igjen) så det har ikke vært så mye penger på oss. Så derfor prøver han vel å virke bedre enn det vi har råd til.

Jeg vet at han har skrytt av penger før. Det har hendt noen ganger at han virkelig har fått penger fra besteforeldre eller noe slikt, og da skryter han til klassen om det.

Han har også lånt litt penger av frøken eller klassekamerater, men da har han sagt ifra til meg slik at han har fått penger igjen for å betale tilbake.

Han har støttekontakt, og jeg snakket med han i dag om lyvingen. De skulle snakke om det de også. Jeg når ikke inn til guttungen, men kanskje støttekontakten gjør det.

Problemet ligger litt i at jeg egentlig ikke kjenner sønnen min, sånn ordentlig - derfor vet jeg heller ikke hvordan jeg skal takle det på best mulig måte for å få _han_ til å forstå.

Og så er jeg en smule bløthjertet, tror jeg. Siden han har hatt det vanskelig på skolen i perioder, så klarer jeg ikke å være så streng mot han. Håper han blir et bra voksen-menneske allikevel.

Hei igjen sjakktrekk,

Oi - for et modig, flott svar! Med en mor med en slik evne til selvrefleksjon skal dere nok få det godt til etterhvert.

Det har etterhvert blitt vanskelig for mange barn å ha mindre materielle goder enn sine jevnaldrende. Er det slik at han får mindre lommepenger enn de fleste andre på samme alder? Hva kjøper han/gjør han for de pengene han stjeler? De færreste barn _ønsker_ å stjele.

Er det gjennom barnevernet sønnen din har støttekontakt? I tilfelle kan de kanskje være samtalepartner for deg ift. å tenke høyt om dette? Skolen kan kanskje hjelpe til med den sosiale biten? De kan godt ansvarliggjøres ift å fasilitere vennskap mellom barn fra ulike familieforhold/kulturer.

Jeg tror du gjør rett i å tenke dypt om hva dette egentlig handler om og forsøke å hjelpe gutten din, istedetfor å ty til straff.

Lykke til, håper ikke jeg traff deg i magen denne gangen da

mvh,

[sjakktrekk]

Hei igjen sjakktrekk,

Oi - for et modig, flott svar! Med en mor med en slik evne til selvrefleksjon skal dere nok få det godt til etterhvert.

Det har etterhvert blitt vanskelig for mange barn å ha mindre materielle goder enn sine jevnaldrende. Er det slik at han får mindre lommepenger enn de fleste andre på samme alder? Hva kjøper han/gjør han for de pengene han stjeler? De færreste barn _ønsker_ å stjele.

Er det gjennom barnevernet sønnen din har støttekontakt? I tilfelle kan de kanskje være samtalepartner for deg ift. å tenke høyt om dette? Skolen kan kanskje hjelpe til med den sosiale biten? De kan godt ansvarliggjøres ift å fasilitere vennskap mellom barn fra ulike familieforhold/kulturer.

Jeg tror du gjør rett i å tenke dypt om hva dette egentlig handler om og forsøke å hjelpe gutten din, istedetfor å ty til straff.

Lykke til, håper ikke jeg traff deg i magen denne gangen da

mvh,

Han begynner på ny skole til høsten, og jeg kjenner ingen av lærerene der enda, så den biten må jeg vente med til høsten.

De gangene han har stjålet penger av meg eller lillebror har det alltid gått til godterier, mat (boller, skolebrød og slikt som ikke vi kjøper så ofte her hjemme) eller brus.

De gangene han har stjålet fra meg har det vært vekslepenger når han har handlet for meg. Jeg er så godtroende også, så jeg stoler på han gang på gang. Han får penger og handleliste, og så kommer han hjem uten kvittering og prøver seg på at det ikke var penger igjen. Etterhvert viser det seg at han har kjøpt godteri eller spilt på maskiner.

Jeg har ikke noen vitenskapelige bevis, men jeg tror det er "normalt" å småstjele fra foreldrene sine - ta vekslepenger og snike i lommeboka til mor og sånn. Så jeg tar ikke det så alvorlig egentlig. Det er verre når han lyver om hvor pengene kommer fra. Og at han tar fra broren sin som faktisk sparer til noe dyrt som han ønsker seg.

Jeg vet ikke helt om dette var å snakke mot meg selv her. Men - jeg blir bekymra for jeg er redd for at det kan utvikle seg.

Og så blir jeg så inmari skuffa. Jeg tror alltid at folk er ærlige og så blir jeg skuffa gang på gang. Og det er spesielt ille fordi det er ungen min, og jeg føler at jeg har feilet i oppdragelsen.

Dette ble langt og avslørende. Bottom line er vel at jeg er redd for at det skal utvikle seg til å bli noe mer enn "bare å ta penger fra mor og lillebror" og at jeg har mislyktes som mor.

[Chloe]

Han begynner på ny skole til høsten, og jeg kjenner ingen av lærerene der enda, så den biten må jeg vente med til høsten.

De gangene han har stjålet penger av meg eller lillebror har det alltid gått til godterier, mat (boller, skolebrød og slikt som ikke vi kjøper så ofte her hjemme) eller brus.

De gangene han har stjålet fra meg har det vært vekslepenger når han har handlet for meg. Jeg er så godtroende også, så jeg stoler på han gang på gang. Han får penger og handleliste, og så kommer han hjem uten kvittering og prøver seg på at det ikke var penger igjen. Etterhvert viser det seg at han har kjøpt godteri eller spilt på maskiner.

Jeg har ikke noen vitenskapelige bevis, men jeg tror det er "normalt" å småstjele fra foreldrene sine - ta vekslepenger og snike i lommeboka til mor og sånn. Så jeg tar ikke det så alvorlig egentlig. Det er verre når han lyver om hvor pengene kommer fra. Og at han tar fra broren sin som faktisk sparer til noe dyrt som han ønsker seg.

Jeg vet ikke helt om dette var å snakke mot meg selv her. Men - jeg blir bekymra for jeg er redd for at det kan utvikle seg.

Og så blir jeg så inmari skuffa. Jeg tror alltid at folk er ærlige og så blir jeg skuffa gang på gang. Og det er spesielt ille fordi det er ungen min, og jeg føler at jeg har feilet i oppdragelsen.

Dette ble langt og avslørende. Bottom line er vel at jeg er redd for at det skal utvikle seg til å bli noe mer enn "bare å ta penger fra mor og lillebror" og at jeg har mislyktes som mor.

Hei.

Ville bare si at du slett ikke har mislykkes som mor, eller kan komme til å mislykkes, om han skulle utvide sin "kriminelle løpebane". Unnskyld uttrykket! *s*

Du har gitt ham veiledning og du har fortalt i klartekst at stjeling er galt. Du har lært ham at stjeling/lyving får konsekvenser.

Du kan ikke gjøre mer for hans fremtid enn det.

Jeg synes du skriver gjennomtenkt og godt. Du ser ut til å være en god mor.

Da _har_ du ikke mislykkes.

Mvh

[sjakktrekk]

Hei.

Ville bare si at du slett ikke har mislykkes som mor, eller kan komme til å mislykkes, om han skulle utvide sin "kriminelle løpebane". Unnskyld uttrykket! *s*

Du har gitt ham veiledning og du har fortalt i klartekst at stjeling er galt. Du har lært ham at stjeling/lyving får konsekvenser.

Du kan ikke gjøre mer for hans fremtid enn det.

Jeg synes du skriver gjennomtenkt og godt. Du ser ut til å være en god mor.

Da _har_ du ikke mislykkes.

Mvh

Tusen takk :-)

Selv om du ikke kjenner meg i virkeligheten er det faktisk ganske godt å få høre (lese) det. *s*

Støttekontakten hans sa også at jeg har overført mine verdinormer til sønnene mine, og at de uansett vil ha det med seg videre i livet.

Han kjenner jo sønnen min en god del, og han sier at han er en god og snill gutt - intelligent er han og. Og dét er faktisk også en grunn til at jeg blir overrasket over lyvingen og stjelingen.

Jeg får stadig tilbakemelding fra flere hold på at sønnen min er flink og snill og god, intelligent og har masse empati for andre.

Og han vet så godt at jeg alltid finner ut om lyving og stjeling, og at jeg blir mer sint om jeg tar han i lyving enn hvis han har gjort noe galt og tør å innrømme det.

Jeg skjønner ikke at han orker å gå og vite at han har gjort noe galt og bare vente på at jeg skal finne det ut.

[En_Mamma]

Han begynner på ny skole til høsten, og jeg kjenner ingen av lærerene der enda, så den biten må jeg vente med til høsten.

De gangene han har stjålet penger av meg eller lillebror har det alltid gått til godterier, mat (boller, skolebrød og slikt som ikke vi kjøper så ofte her hjemme) eller brus.

De gangene han har stjålet fra meg har det vært vekslepenger når han har handlet for meg. Jeg er så godtroende også, så jeg stoler på han gang på gang. Han får penger og handleliste, og så kommer han hjem uten kvittering og prøver seg på at det ikke var penger igjen. Etterhvert viser det seg at han har kjøpt godteri eller spilt på maskiner.

Jeg har ikke noen vitenskapelige bevis, men jeg tror det er "normalt" å småstjele fra foreldrene sine - ta vekslepenger og snike i lommeboka til mor og sånn. Så jeg tar ikke det så alvorlig egentlig. Det er verre når han lyver om hvor pengene kommer fra. Og at han tar fra broren sin som faktisk sparer til noe dyrt som han ønsker seg.

Jeg vet ikke helt om dette var å snakke mot meg selv her. Men - jeg blir bekymra for jeg er redd for at det kan utvikle seg.

Og så blir jeg så inmari skuffa. Jeg tror alltid at folk er ærlige og så blir jeg skuffa gang på gang. Og det er spesielt ille fordi det er ungen min, og jeg føler at jeg har feilet i oppdragelsen.

Dette ble langt og avslørende. Bottom line er vel at jeg er redd for at det skal utvikle seg til å bli noe mer enn "bare å ta penger fra mor og lillebror" og at jeg har mislyktes som mor.

Kort svar sent på kvelden.

Jeg er enig med deg i det du kaller "smånasking" fra deg. En svært erfaren fostermor jeg kjenner fortalte på et kurs jeg var at den dagen fostersønnen kom hjem fra butikken med en sjokolade, og uten regnskap over panteflaskene, DA visste hun at han følte han hørte til

Jeg syns det høres ut som du har alle forutsetninger som skal til for å takle dette på en utmerket måte,

Riktig god sommer til deg og guttene,

mvh,

[Solvelv]

Hei

Jeg ville ha nektet han turen til Tusenfryd. Det er det letteste språket å forstå. Så kommer den gode samtalen etterpå. Gjentar det seg videre så må det få konsekvenser. Og da må man være - konsekvent!

Solvelv