Hvem har mest 'tyngde' ved trygdeuttalelser?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg skal bytte til ny behandler. Går hos psykiater. Kunne tenke meg å prøve psykolog.

Men er det slik at disse ikke kan uttale seg i trygdesaker(selv om de har driftsavtale)? En må få en spesialist (dvs psykiater) til å komme med en uttalelse. DA tar jeg i så fall heller en ny psykiater så slipper jeg forholde meg til to hvis Trygdekontoret forlanger en ny uttalelse.

Og hvis psykologen kan uttale seg, stemmer det at disse ikke tillegges like mye troverdighet i trygdesystemet som en psykiater?

Bare lurer..

[Gjest karen]

hvorfor foretrekker du en psykolog?

jeg hadde en psykiater i 2 år... har hatt 2 psykologer deretter og jeg syns det hjelper ikke like mye som psykiateren.

dessuten, tror at myndighetene generelt sett tar mer på alvor en psykiater enn psykolog.

hvis jeg var deg ville jeg ikke bytte om jeg kunne velge... hadde ikke sjanse til å velge derfor må jeg fortsette hos psykologen.

Men helt ærlig talt, jeg savner psykiateren!

lykke til

[Gjest AT]

Privatpraktiserende spesialister kan uttale seg i trygdesaker på linje med offentlig

ansatte spesialister. Har fått inntrykk av at

leger (psykiatere) har større "tyngde" i trygdevesenet enn psykologer, men vet ikke om dette stemmer.

[ikke noen]

I prinsippet har psykiater og psykolog, hjemlet eller ei, like stor formell tygde i en trygdesak. Men mest vesentlig i den sammenhengen du stiller spørsmålet, er HVEM av dem som eventuelt best kan belyse saken din i en rygdemessig sammenheng? En psykiater som kjenner deg, eller en psykolog du nettopp har begynt hos?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva er motivet for å søke behandling?

Å bli bra eller å oppnå trygd?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hva er motivet for å søke behandling?

Å bli bra eller å oppnå trygd?

Jeg vil bli bra - selvfølgelig! Tror alle ( de fleste iallefall) vil det, hvis vi kunne velge.

Men jeg begynner å miste troen. Vil bare bemerke at MIN tro har holdt tre år cirka lenger enn min leges. Siden han var så 'vennlig' å presentere seg for sine tanker om at jeg ikke kom til å bli særlig 'friskere' ganske tidlig i forløpet, begynner jeg nå å skjønne det selv.

Så, følelsesmessig, satser jeg fortsatt på å blir frisk (nok) til å fungere. Fornuftsmessig så har vel legene mer erfaring enn meg med hvordan slike saker utvikler seg - så fornuften sier at (også) jeg kan begynne å tenke i retning av og forberede meg på en mulig uføretrygd.