Gjest Nyco i det lyriske hjørnet Skrevet 19. juni 2002 Skrevet 19. juni 2002 Eg er den kvite logen som brenn meg gjennom alt på min veg- og gjer deg ein sti å følge. Eg er det raude inferno som omfavner heile verda i eld- og vernar deg mot ulvane. Eg er den gule gloa som ulmar bak din rygg- og varmer deg på kalde netter. Eg er den blå flamma som svir merker i di sjel, og lysar opp i mørket, får deg til å le. Du er den som tende elden- pust på meg, la meg fortsette å leve. *venter på refs for nynorsken min....* =/ 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.