NHD - "sykdom" vs. "personlighetstrekk"

[Gjest Lily]

Jeg har en evigvarende debatt med meg selv om hva som feiler meg. Jeg har lest et par forskjellige definisjoner av BPD, og ALT stemmer. Jeg har hvert eneste trekk som beskrives. Tingen er at jeg har tidligere bestemt meg for at jeg ikke VIL være "syk", og jeg skal ikke la meg selv være det, fordi det bare forverrer alt sammen.

Samtidig kan jeg ikke slippe tanken på at hvis det faktisk ER noe "feil", noe som har et navn og faktisk er ganske vanlig, så kan det konfronteres og kanskje slås en gang for alle, i stedet for at jeg må gå rundt konstant bekymret for at jeg skal miste kontroll over meg selv igjen. Jeg har prøvd så mange ganger å bare begrave og ignorere det, man de gangene jeg klarer det, så kommer det tilbake 10 ganger verre neste gang. Jeg holder akkurat på å få livet mitt tilbake i kontroll etter de to forrige gangene, har søkt meg tilbake på skolen og ser etter ny jobb, og jeg har ikke råd til å miste kontroll igjen. Hva skal jeg gjøre? Noe i hodet mitt sier meg at jeg burde la hele "sykdomsfantasien" ligge, se fremover og håpe på det beste, samtidig som en annen del sier at det har jeg gjort så mange ganger før, og neste gang overlever jeg ikke.

Am i sick or just permanently fucked up?

[blaff]

Har du snakket med fastlegen din eller andre fagpersoner om problemene/sykdommen din? Hvis ikke, bør du gjøre det slik at du kan få svar på spørsmålene dine. Da vet du jo hva du har å forholde deg til.

Lykke til!

[Gjest Lily]

Har du snakket med fastlegen din eller andre fagpersoner om problemene/sykdommen din? Hvis ikke, bør du gjøre det slik at du kan få svar på spørsmålene dine. Da vet du jo hva du har å forholde deg til.

Lykke til!

Ja, jeg har snakket med diverse folk (rådgiver -> PPT -> BUP), men det var liksom ingenting å si... Jeg følte at jeg bare tok opp ressurser fra de som faktisk hadde et konkret problem. Jeg mener.. "jeg ser små lilla menn" ville i hvertfall vært NOE å bygge på, i stedet for bare "eh... hjernen min slutter å virke av og til, og jeg tror den holder på å brytes ned"..

:/

[Gjest trrrish]

Ja, jeg har snakket med diverse folk (rådgiver -> PPT -> BUP), men det var liksom ingenting å si... Jeg følte at jeg bare tok opp ressurser fra de som faktisk hadde et konkret problem. Jeg mener.. "jeg ser små lilla menn" ville i hvertfall vært NOE å bygge på, i stedet for bare "eh... hjernen min slutter å virke av og til, og jeg tror den holder på å brytes ned"..

:/

unnskyld om jeg tar feil, men kanskje det nettopp er det som er den største faren for mennesker med bpd eller bpd trekk eller lignende; nemlig at det er ingenting konkret og forholde seg til, derfor "lager" man seg mere konkrete problemer, for å ha noe å forholde seg til. og for å få bukt med det der et-eller-annet som ikke er riktig inni en, må man lage et konkret problem så man har noe å komme med til de som kan hjelpe.

bulimien og kuttingen min er jo hvertfall konkret.

ikke vet jeg om jeg har bpd, fyller jo majoriteten av de der kriteriene, men trenger jo ikke være borderliner sånn psykologisk sett.