Har det fælt!

[Keito]

Heisann.

Jeg har skrevet et innlegg tidligere om at jeg fortsatt er håpløst forelsket i eksen...

Ja... Jeg er det enda.

Jeg takker for svar og fremgangsmåter i det forrige innlegget om hvordan jeg kan komme meg videre etter et slikt brudd fra det både dere og jeg vil betrakte som en veldig umoden jente med tanke på alder og at hun har et barn fra før. (Ikke mitt barn). Hun er 22 og jeg er 27 år.

Hun virket utrolig moden når vi var sammen.

Veldig moderlig og var klar til å slå seg til ro slik som meg. Hun ville være mor til sitt barn rett og slett og ville at jeg skulle være "faren". Hun var stormforelsket i meg slik som jeg var i henne. Det skjedde vel litt raskere for henne enn hva det gjorde meg meg med tanke på at hun hadde en datter og det var slutt med barnefaren bare en mnd. før vi ble sammen.

(Det burde vel ringt en bjelle allerede der"...)

Hun dumpet meg til fordel for en annen som er 32 år og har en datter selv på 4 år uten noe slags forvarsel om at noe var galt i vårt sitt forhold.

Noe jeg hadde svært tungt for å svelge sammen med selve bruddet.

Det å bli dumpet til fordel for en annen er svært tungt i seg selv.

Jeg følte meg veldig trygg i dette forholdet.

Nå har det gått litt lenger tid etter bruddet og

jeg klarer nå å gå ut på by`n sammen med venner, men jeg føler meg helt "naken".

Føler at jeg må starte helt på nytt igjen.

Jeg hater å være singel men jeg har ikke lyst på noe ny dame. Bare ha tilbake eksdama.

(Kan jo egentlig sette spørsmål om hvorfor jeg vil ha tilbake henne p.g.a. alt hun har gjort mot meg).

Vi var jo ikke sammen så lenge. 7 mnd.

Vi flyttet sammen etter to-tre mnd.

Vi var jo så sikre på at dette var det rette og det skulle bli oss. Det var vel faktisk hun som nesten insisterte på det.

Jeg var faktisk litt mer tilbakeholden når det gjaldt å flytte sammen, men det skjedde iallfall.

Lurer på hvor lang tid det tar før jeg blir normal igjen.

Jeg sliter virkelig. Elsker henne enda.

Hun sier at jeg var for snill for henne, men jeg sa jo ifra når det gjaldt, og vi var langt fra enig i alt, og da kranglet og diskuterte vi.

Jeg bør ikke bli sammen med henne igjen hvis det blir slutt mellom henne og typen hun har nå, men jeg er sikker på at hvis hun hadde kommet krypende tilbake hadde jeg vel vært så svak at jeg hadde vel tatt henne tilbake igjen.

Hadde det vært lurt?

Jeg klarer ikke å glemme min eksstedatter heller. Det er like fælt det.

Det at vi bor i an liten bygd på 1200 innbyggere der alle kjenner alle gjør ikke saken noe bedre heller. Kan jo ikke unngå henne her. Det er komplett umulig.

Dessuten ringer hun meg jo pg spør om det går bra med meg.

Jeg besøker henne og får treffe datteren hennes også.

Hun ble jo vant med meg og spør etter meg.

Nei... Jeg har bare lyst til å grave meg ned og bli ferdig med det.

Jeg vet vel egentlig ikke hva jeg skal spørre om egentlig, men jeg har iallfall luftet mine rotete tanker med et rotet innlegg.

Jeg trenger vel bare støtte og trøst.

Takker for svar uansett...

[molli]

Jeg er mamma til et lite barn selv, og jeg føler instinktivt medfølelse for barnet til denne jenta du skriver om. Datteren høres ikke så gammel ut, og har allerede den tredje mannspersonen inne i livet sitt som hun skal dele med mamma. Først barnefaren, så deg, og nå denne 32-åringen.

Jeg synes din eks høres ut til å være svært opptatt av "å ta igjen det tapte" ved å ha fått barn såpass tidlig. Nå går hun fra forhold til forhold, og får utløp for noe av trangen sin der. Sannsynligvis er det ubevisst, men ikke noe mindre tragisk for barnet hennes sin del likevel! Barnet må jo begynne å bli ganske usikker og forvirret.

Hadde det blitt brudd mellom meg og mitt barns far, hadde jeg tenkt meg uhyggelig godt om før jeg i det hele tatt vurderte å ta en ny mann inn i livet mitt, som jo også inkluderer barnet mitt sitt liv! De to er jo ett når barna er såpass små.

[Gjest Se framover]

Du har visst vondt for å glemme henne. Jeg har vært i en lignende situasjon og det kan kjennes temmelig vondt, det vet jeg.

Joda, min eks kom nesten krypende tilbake, men jeg klarte å være rakrygget, om jeg skal si det slik. Jeg hadde da gjennomgått hele prosessen på nytt og stålsatt meg.

Når det gjelder deg, så prøv å se framover, prøv i allefall.

Det er ikke noe godt tegn at hun er klar for å skifte så vidt ofte , særlig når hun har et så lite barn.

Kanskje hun ikke er så moden likevel.

Vi kan bli helt blendet, Kaito, men det går an få gangsynet igjen.

Nå må du vente litt , og la tiden lege noen sår, før du finner deg noen ny. Det er ikke lurt å være for rask nå, ikke alltid like heldig det, sies det.

Jeg vil ønske deg god sommer- det går an å leve en stund uten dame også !!!!

[Lingus]

Hei, jeg skjønner at det er vanskelig å komme seg videre, men det er faktisk slik at det blir bedre med tiden. Når man er midt oppi det så er det vanskelig å tenke rasjonelt fordi man er helt blendet. Men etterhvert vil du innse at du kan få det så mye bedre enn du har det nå.

Denne jenta du beskriver virker ikke særlig moden, hvis hun ikke hadde droppa deg nå så hadde det kanskje skjedd om noen år, du må spørre deg om hva som er verst.

Prøv å skaff deg noen interesser så du får noe annet som er viktig i livet ditt.

Kjærlighetssorg er kjipt, men hvis du klarer å oppføre deg som en god venn og støtte de gangene du møter jenta og datteren, så vil du vokse på det etterhvert.

Jenter er rare vet du, plutselig bare skifter de mening. Det gjelder å se framover mot alle de gledene du har foran deg i stedet for å savne fortida.

[Gjest Shallow_Hal]

Les boken 'tatt av kvinnen' av Erlend Loe...

Den er kjempebra! Du har nok møtt en Marianne