Dårlig forhold til mamma

[Gjest anonymous]

Jeg har et komplisert forhold til min mor.

Hun takler ikke tårer, da hun er en person som holder sånne ting inne i seg. Hun er veldig sterk, da hun har opplevd en del ting i oppveksten som et barn ikke bør oppleve; alkoholisme, utroskap, nerveproblemer i familien, etc.

Men problemet er at når hun er avhengig av å være så sterk og bare stenge alt inne i seg, går det ut over resten av familien. Det er vi som får gjennomgå når hun har sine dårlige perioder. (Hun har også fysiske (kroniske) smerter som hun må leve med, som sliter på henne både fysisk og psykisk). Og det er vondt at en mor ikke trøster deg når du gråter. Hele livet har jeg måttet oppleve dette. Hun har alltid sagt at jeg må skjerpe meg og tørke tårene, etc.

En dag sa jeg at det føltes ut som om jeg skulle få et nervesammenbrudd. Grunnen til det er komplisert. jeg har et innviklet og komplisert forhold til min familie, og jeg tror jeg har sosial angst. (iihvertfall med ukjente folk). jeg åpner meg for ingen "nye" folk, og er livredd for nærhet.

Dette har noe å gjøre med min oppvekst, da mine foreldre hadde et dårlig ekteskap i over 2o år og viste sjelden og aldri kjærlighet. Pappa var glad i mamma, men hun skyvde ham alltid bort. Dette har jeg funnet ut preger meg. Jeg er en kald person og liker ikke å bli tatt på.

Jeg ville egentlig bare få dette på papiret, og prøve å sette ord på følelsene mine, hvilket jeg har gjort.

Trenger jeg terapi, eller er dette noe som jeg glemmer med tiden?

[Lingus]

Hei, jeg har opplevd noe lignende som det du skriver om.

Tror det gjelder å være ærlig mot seg selv, og finne ut hva slags person man egentlig er innerst inne. Alle har vel behov for nærhet, selv om du kan føle deg kald til tider.

Kanskje du er redd for nærhet fordi du aldri opplevde det i familien? Det går imidlertid an å kvitte seg med denne "angsten". Ting blir veldig mye bedre med tiden.

Det er viktig å ha noen å prate med, en god venn eller kjæreste. Selv om ikke moren din forstår deg er det helt sikkert veldig mange andre hyggelige mennesker som

vet hvordan du har det. Det kan være utrolig nyttig å prate med en god venn. Dessuten er det å tørre å vise følelser en slags treningssak. Når selvtilliten vokser er det også lettere å vise følelser. Det at du har skrevet dette innlegget viser jo at du har et ønske om å bli "en varmere person". Ingen vits å la gamle familie-ting forhindre deg fra å leve det livet du egentlig ønsker.

Lykke til