NHD - Liker ikke den hysteriform-diagnosen!

[Gjest Z@pvir]

Fant jo selv ut en gang for lenge siden at det stemte på meg. Psykiateren har bekreftet det. Det synker inn litt etter litt. Er jo ganske mye der som jeg helst ikke vil innse.

Særlig det med at en ikke evner å skape nære relasjoner til andre mennesker. Og at en har et grunt, overflatisk følelsesliv. Det skremmer meg.

Får ikke håpe det betyr at jeg ikke evner å være glad i folk. Er jo i hvertfall glad i ungene mine. Blir igrunnen fort glad i alle jeg blir kjent med, og savner dem hvis vi ikke har kontakt. Jeg blir bestandig kjempegodt likt av alle - eller de aller fleste - det er virkelig sant.

MEN jeg har tenkt at dette med at jeg har lettere for å omgås mange venninner av gangen enn bare en. Kanskje dette er hele problemet? At jeg ikke tør ta sjansen på å ha bare denne ene nærme personen. Tryggere med flere. Det er vel faktisk en feighet - jeg rømmer unna kanskje.

Samtidig forteller jeg ikke mye fra mitt liv i forhold til det de andre gjør, har jeg lagt merke til. Jeg vet alt om dem og deres venner og familie - de vet knapt noe om meg. Ofte er det slik. Har vel bedret seg litt etter at jeg har blitt klar over mønsteret.

Har dette med det punktet i diagnosen å gjøre? Orker ikke tanken på at jeg har et 'grunt' følelsesliv. Men uansett er jeg den jeg er. Har aldri gjort noen noe vondt. Annet enn da, uten å vite det, kanskje ikke vist nok nærhet.

Og til slutt: hvordan blir en slik da - hysteriform. Er det medfødt eller er det noe som skjer underveis som har gjort meg slik?

Takknemlg for svar!