Pappa på psykiatrisk

[Gjest datteren hans]

I det siste har pappa virket rar og stille. Har spurt han, og han har sagt at han er litt deppa. I dag ringte han fra sykehuset! Han har lagt seg selv inn på psykiatrisk! Han som alltid har roen og er aktiv og blid. Har da aldri hatt noen sånne problemer før. Hva gjør jeg og søsknene mine? Vi bor et stykke fra han. Moren min og faren min er skilt... men det er en stund siden så det er nok ikke bare det - det var han som gikk. Men uannsett... Hva gjør jeg?!

[Lingus]

Prøv å snakk med ham så åpent og ærlig som du klarer. Det kjipeste når man er deppa er ofte at man blir gående med masse vonde tanker alene, og ikke har noen å snakke med.

Har man en "samtale-partner" er det mye lettere å komme seg ut av det. Men hvis dere bor langt fra hverandre og har lite kontakt så blir det jo en utfordring.

Kanskje han føler at han mislykkes og ikke strekker til. Prøv å fokusere på det positive, få ham til å le og sette pris på verden og livet, og få ham til å innse at det som gjør ham deppa bare er bagateller i den store sammenhengen.

Det er ikke ødvendigvis lett, men alt blir lettere dersom man greier å snakke åpent og ærlig om det, og å vise følelser for hverandre.

[mamma30]

Hei.

Støtt pappan din du...

ERr jo ikke sikkert at han behøver mer enn en klem og få visshet i at du er der om han trenger deg.....

Har selv vært innlagt frivillig og noe av det beste for meg var at de jeg var glad i bare fortsatte å være mine venner....

Aller best var det jo når jentene mine kom på besøk,min eldste jente tegnet og skrev et brev til meg,som jeg fikk på posten og det er hengt opp på soverommet mitt nå.....

Du skriver ikke hvor gammel du er eller om du synes dette er skremmende...så det er litt vanskelig å si eksagt hva du skal gjøre siden jeg ikke kjenner deg eller pappan din...

Men tror nok at han vil sette pris på et brev,telefon,besøk...hvorfor ikke blomster om han kan ta i mot det...(ring avd og si hvem du er og at du lurer på om han kan ta i mot blomster)...det var veldig lite av det når jeg var der,men hvorfor ikke på psyiatrisk,bare på vanlig sykehus?

Har like stor om ikke større glede av en oppmerksomhet der!

Lykke til

Klem om du vil fra

[Gjest berte bærta]

gjør du noe da?

han kommer jo ut igjen.

moren min la seg inn 8 ganger ellernoe, ikke noe å bry seg om:)

ordner seg.

[Gjest datteren hans]

Prøv å snakk med ham så åpent og ærlig som du klarer. Det kjipeste når man er deppa er ofte at man blir gående med masse vonde tanker alene, og ikke har noen å snakke med.

Har man en "samtale-partner" er det mye lettere å komme seg ut av det. Men hvis dere bor langt fra hverandre og har lite kontakt så blir det jo en utfordring.

Kanskje han føler at han mislykkes og ikke strekker til. Prøv å fokusere på det positive, få ham til å le og sette pris på verden og livet, og få ham til å innse at det som gjør ham deppa bare er bagateller i den store sammenhengen.

Det er ikke ødvendigvis lett, men alt blir lettere dersom man greier å snakke åpent og ærlig om det, og å vise følelser for hverandre.

Vi bor et stykke fra hverandre, ja. Men vi har god kontakt likvel.

[Gjest datteren hans]

Hei.

Støtt pappan din du...

ERr jo ikke sikkert at han behøver mer enn en klem og få visshet i at du er der om han trenger deg.....

Har selv vært innlagt frivillig og noe av det beste for meg var at de jeg var glad i bare fortsatte å være mine venner....

Aller best var det jo når jentene mine kom på besøk,min eldste jente tegnet og skrev et brev til meg,som jeg fikk på posten og det er hengt opp på soverommet mitt nå.....

Du skriver ikke hvor gammel du er eller om du synes dette er skremmende...så det er litt vanskelig å si eksagt hva du skal gjøre siden jeg ikke kjenner deg eller pappan din...

Men tror nok at han vil sette pris på et brev,telefon,besøk...hvorfor ikke blomster om han kan ta i mot det...(ring avd og si hvem du er og at du lurer på om han kan ta i mot blomster)...det var veldig lite av det når jeg var der,men hvorfor ikke på psyiatrisk,bare på vanlig sykehus?

Har like stor om ikke større glede av en oppmerksomhet der!

Lykke til

Klem om du vil fra

Jeg er 20...

Har sendt blomster som han får i dag. Håper han ringer snart. Sa han skulle kjøpe seg kontantkort til tlf ute i gangen...

[Gjest selen]

Kjæer deg.

La meg kort fortelle om min mor. Ingen mennesker er like det er så, men jeg har erfaring.

Min mor gjorde det samme med meg, en dag ringte mobilen og der var det min mamma som sa at jeg kunne besøke henne på psyk. Gjett om jeg fikk hakeslepp. Gikk dit på besøk med 100000 ubesvarte spørsmål. Siden har dette gjentatts eg noen ganger.

Hvis du vil kan du maile meg på [email protected] så kan vi snkakke mer omm dette.

[nøffelinøff]

du drar på besøk og sier at du er glad i ham:)

er det for langt og kostbart skriver du et brev.

det er fint at han innser at han ikke klarer mer selv akkurat nå, og statistikken sier at 8 av 10 vil i løpet av livet få psykisk sykdom i lengre eller kortere tid, så han er ikke den eneste...