Jeg vil så gjerne...

[karizza]

Min søster og jeg er ikke særlig gode venner. Vi har aldri hatt noe særlig bra søskenforhold, og jeg merker at hun sklir mer og mer fra meg.

Med min mor og min tante var det likedan. De er enda ikke enige i det hele tatt, og har ikke kontakt mer. Bortsett fra nå da, for bestemor er syk, og det krever samarbeid fra alle kanter.

Men altså, det er min søster og jeg da..

Jeg HAR prøvd å være venn med henne, jeg HAR prøvd å være som en søster skal være. Men jeg når ikke fram. Når hun er på besøk hos oss(jeg bor hjemme hos foreldrene mine enda) overser hun meg totalt. Hun svarer meg ikke engang når jeg spør om noe!!!!! Hun SER ikke på meg engang... Kan det ha noe med at vi bare er halvsøsken? Vi har ikke samme far...

Hun ringer aldri til meg for å prate, feks. Hver gang hun ringer, så er det noe hun trenger/vil. Da får jeg følelsen av at hun tar det som tvang å prate med meg. Jeg pleide å ringe henne før, men nå orker jeg ikke lengre.

Jeg blir så bitter innvendig når jeg tenker på vennene mine, som er så glad i sine søsken. Som gjør alt for dem osv. Jeg vil jo så gjerne ha et likedan forhold til min søster..

Hun har nylig fått unge, og jeg gledet meg veldig. Men nå har jeg skjønt at det gjorde bare hele suppa værre. Hun overser meg enda verre enn noengang.

Jeg så på bildet av dem i avisa(sånn velkommen til verden-side), og jeg følte ikke noe glede over å se det i det hele tatt. Hun var liksom en fremmed...

De skal bo her hos oss en stund(de leter etter hus), og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Så jeg skal flytte til faren min mens de bor her. Jeg takler ikke å bli oversett og rakket ned på hver dag i kanskje lang tid.

Hva skal jeg gjøre da??? Bare snu meg og gå, å godta at det er sånn?

Noen som har det likedan??

[Gjest Maia]

Jeg har fire "søsken", en "hel", en "halv" og to stesøsken. Jeg bor sammen med den hele og den halve. Begge stesøsknene mine, som jeg da naturlig nok ikke ser like mye, er to av mine aller beste venner, vi har med andre ord et utrolig godt forhold. Halvbroren min og jeg har et vanlig søskenforhold tror jeg (han er en del yngre), og jeg har på en måte vært som en "reservemamma" for ham. Derimot har jeg overhodet ikke noe forhold til helbroren min, og han bare ser bort hvis jeg hilser på ham ute. Samme hva det er går han imot meg. Jeg tror neppe vi kommer til å ha kontakt nå når jeg flytter hjemmefra, utenom når vi er "hjemme" samtidig.

Det er vanlig at søsken krangler mye, men at man overser hverandre totalt er ikke vanlig. Hvis søsteren din er en del eldre enn deg er det mulig at hun ikke synes noe om at foreldrene hennes gikk fra hverandre og ikke likte morens nye mann (din far), men at hun lar det gå utover det nye familiemedlemmet (deg) som ikke har "riktig" far. (Utrolig barnslig hvis hun skal ta dette med seg utover barndommen,men noen klarer rett og slett ikke å tilgi, selv om ingenting av dette jo er din feil.)

Prøv og snakk med søsteren din om dette, si det rett ut at du synes hun behandler deg urettferdig. Skriv evt. et brev. Det er ikke rettferdig at hun skal "kaste" deg ut av hjemmet ditt for at hun skal få plass. Dessuten har du blitt tante, og det er da også noe å glede seg over. Jeg var fryktelig irritert da tanta mi fikk barn fordi jeg var redd hun skulle bare bry seg om ungen, men når jeg fikk se barnet for første gang var det som om jeg fikk et nytt liv. I dag vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg uten mitt lille søskenbarn.

Du ble kanskje ikke så mye klokere, men uansett: Lykke til!

[karizza]

Jeg har fire "søsken", en "hel", en "halv" og to stesøsken. Jeg bor sammen med den hele og den halve. Begge stesøsknene mine, som jeg da naturlig nok ikke ser like mye, er to av mine aller beste venner, vi har med andre ord et utrolig godt forhold. Halvbroren min og jeg har et vanlig søskenforhold tror jeg (han er en del yngre), og jeg har på en måte vært som en "reservemamma" for ham. Derimot har jeg overhodet ikke noe forhold til helbroren min, og han bare ser bort hvis jeg hilser på ham ute. Samme hva det er går han imot meg. Jeg tror neppe vi kommer til å ha kontakt nå når jeg flytter hjemmefra, utenom når vi er "hjemme" samtidig.

Det er vanlig at søsken krangler mye, men at man overser hverandre totalt er ikke vanlig. Hvis søsteren din er en del eldre enn deg er det mulig at hun ikke synes noe om at foreldrene hennes gikk fra hverandre og ikke likte morens nye mann (din far), men at hun lar det gå utover det nye familiemedlemmet (deg) som ikke har "riktig" far. (Utrolig barnslig hvis hun skal ta dette med seg utover barndommen,men noen klarer rett og slett ikke å tilgi, selv om ingenting av dette jo er din feil.)

Prøv og snakk med søsteren din om dette, si det rett ut at du synes hun behandler deg urettferdig. Skriv evt. et brev. Det er ikke rettferdig at hun skal "kaste" deg ut av hjemmet ditt for at hun skal få plass. Dessuten har du blitt tante, og det er da også noe å glede seg over. Jeg var fryktelig irritert da tanta mi fikk barn fordi jeg var redd hun skulle bare bry seg om ungen, men når jeg fikk se barnet for første gang var det som om jeg fikk et nytt liv. I dag vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg uten mitt lille søskenbarn.

Du ble kanskje ikke så mye klokere, men uansett: Lykke til!

Joda, jeg ble klokere. Det er omtrent på samme måten med meg. Jeg har tre halvsøsken enda(pappa har gifta seg på nytt). Vi er gode venner, og kan snakke om stort sett det meste. De er mer som søsken enn min andre helsøster.

Jeg har også tenkt på at det kunne være fordi hun ikke likte pappa særlig godt. Han drakk en del før. Men hun har jo aldri vært så ille, før har hun jo egentlig vært grei(i forhold til nå). Pappa prøver jo også å holde sånn noenlunde kontakt med henne, han har jo tross alt vært hennes stefar en del år, men hun vil ikke det.

Jeg får vel kanskje ta en prat med henne. Jeg har alltid utsatt det, for hun er så tung å prate med. Sitter bare å konsentrerer seg om helt andre ting, og bryr seg liksom ikke om det jeg sier.

Vel, takk for ditt svar!

[Gjest Fredrik]

Joda, jeg ble klokere. Det er omtrent på samme måten med meg. Jeg har tre halvsøsken enda(pappa har gifta seg på nytt). Vi er gode venner, og kan snakke om stort sett det meste. De er mer som søsken enn min andre helsøster.

Jeg har også tenkt på at det kunne være fordi hun ikke likte pappa særlig godt. Han drakk en del før. Men hun har jo aldri vært så ille, før har hun jo egentlig vært grei(i forhold til nå). Pappa prøver jo også å holde sånn noenlunde kontakt med henne, han har jo tross alt vært hennes stefar en del år, men hun vil ikke det.

Jeg får vel kanskje ta en prat med henne. Jeg har alltid utsatt det, for hun er så tung å prate med. Sitter bare å konsentrerer seg om helt andre ting, og bryr seg liksom ikke om det jeg sier.

Vel, takk for ditt svar!

Jeg må si at jeg reagerte på at du skrev at du skulle flytte ut mens søsteren din kom for å bo hos dere mens de så etter et eget hus. Du er da ikke et hakk bedre enn henne! Du velger bevisst å ikke være der mens hun er der...! Kanskje burde du se litt på din egen oppførsel før du hakker på henne?

Det å få et barn er noe som forandrer hele livet ditt. Jeg ble selv pappa for en liten stund siden, og jeg merker at jeg ikke lengre har så mye tid til søsknene mine... For datteren min går foran alt annet. Det er nok grunnen til at søsteren din har blitt "verre" etter at hun fikk barn. Babyer krever oppmerksomhet "hele" tiden, og du kan ikke lengre gjøre alt slik som før... Tenk litt på disse tingene før du kritiserer søsteren din mer...

[Gjest bikkjetrynet]

Hei!

Jeg har 2 halvstorebrødre, han ene er jeg veldig god venn med, ser på han som en ekte bror ikke halvbror, ville ikke hatt noe annen bror, å han andre har jeg pratet med 1 gang i hele mitt liv. Jeg er 19, har prøvd å ta kontakt, både jeg å søstra mi, men han er bare sur..

[karizza]

Jeg må si at jeg reagerte på at du skrev at du skulle flytte ut mens søsteren din kom for å bo hos dere mens de så etter et eget hus. Du er da ikke et hakk bedre enn henne! Du velger bevisst å ikke være der mens hun er der...! Kanskje burde du se litt på din egen oppførsel før du hakker på henne?

Det å få et barn er noe som forandrer hele livet ditt. Jeg ble selv pappa for en liten stund siden, og jeg merker at jeg ikke lengre har så mye tid til søsknene mine... For datteren min går foran alt annet. Det er nok grunnen til at søsteren din har blitt "verre" etter at hun fikk barn. Babyer krever oppmerksomhet "hele" tiden, og du kan ikke lengre gjøre alt slik som før... Tenk litt på disse tingene før du kritiserer søsteren din mer...

Nei nei nei!!!

Jeg har jo bodd syv mil unna hjemme i ett år, men poenget er at jeg gidder ikke å dra hjem mer nå mens hun er her.

Greit nok at hun er blitt verre, men hun har vært ille ganske lenge!

Herregud, LES hva jeg skriver da..