Lav selvtillit?

[kattekvinnen]

Jeg er en jente på 26 år som til tider sliter med lav selvtillit, og et par ganger i måneden gråter jeg og innbiller meg at ingen liker meg.

Oppveksten min var fin, jeg var kanskje ensom av og til og jeg føler meg litt rotløs siden familien min har flyttet en del rundt. Etter jeg byttet skole på barneskolen ble jeg litt småertet, men ikke mobbet. Først på slutten av ungdomsskolen fikk jeg skikkelige venner. Men jeg vil likevel si at jeg hadde en fin barndom.

Jeg har kjæreste nå som jeg elsker veldig mye, men jeg er redd for at jeg kan ødelegge forholdet med ”oppførselen” min. Jeg merker at jeg er veldig sjalu, selv om jeg egentlig ikke har noe å være sjalu på. Og jeg kan gå og innbille meg at han ikke elsker meg og at jeg ikke er verdt noe. Jeg har av og til tenkt på hvordan det ville vært og være død, hvem som ville savnet meg. Men jeg ville aldri tatt selvmord.

Det jeg lurer på er om jeg trenger å snakke med noen. Noen som kan hjelpe meg til å tro litt mer på meg selv, hjelpe meg til å ikke tenke så negativt. Jeg er redd at det negative skal ta over og ødelegge forholdet mitt. Bør jeg i så fall gå til fastlegen min og få henvendelse til psykolog derfra?

[Babette]

Det er mulig du har litt lav selvtillit, men samtidig tror jeg de fleste kjenner seg igjen i tankene dine. Tanken på selvmord har vel streifet de fleste, hvordan er det å være død, ingen liker meg, hva ser han egentlig i meg. Jeg har iallfall også slike tanker i blant, selvom jeg til vanlig er svært så sprudlende og trygg på meg selv.

Livet består av oppturer og nedturer, og hvis vi alltid var på topp, ville vi ikke føle oppturene.

Om du trenger hjelp vet du bare selv. Det må i så fall være fordi du tror du kan få det bedre med deg selv på den måten. Om du spør: Er jeg unormal, ville jeg svare nei.

[Lingus]

Hei, det er ikke så spesielt at du har lav selvtillit, det er veldig mange som sliter med det.

Jeg tror du ville hatt godt av å snakke med noen. Ofte er det ikke mer som skal til. Kan du ikke prøve å snakke ut om det med kjæresten din?

Det kan jo hende han er veldig forståelsesfull, og at dere klarer å løse det i fellesskap.

Kanskje det til og med ville ført dere tettere sammen og gjort forholdet sterkere.

Uansett er det godt å ha noen å prate med i en sånn situasjon, enten det er en venn, kjæreste eller psykolog.

Dessuten er det alltid viktig å ha venner, gode venner som du kan stole på.

Prøv å tenk på alt det positive i livet ditt. Du har tross alt en kjæreste som helt sikkert er veldig glad i deg og som vil være sammen med akkurat deg. Du har mange gode evner, og du har tydeligvis guts siden du ønsker å løse problemene dine. Derfor, med de forutsetningene, har du ingen grunn til å ha dårlig selvtillit, tvert i mot!

Prøv å tenk på at du skal gi deg selv litt ros hver gang du klarer noe. Jeg er sikker på at du får til ting veldig ofte, og bare du blir litt oppmerksom selv på alle kvalitetene dine, så vil nok selvtilliten øke etterhvert også.

Lykke til!

[Gjest Z@pvir]

Høres ut som du har en depressiv legning. Akkurat som meg!

I slike tilfeller lønner det seg å være føre var. Slik som du nå. Tenke litt lenger fram. Tror du har god nytte av å 'styrke' deg litt ved å snakke med en ellen annen behandler.

Jeg levde godt med min nedstemthet helt til livet gav meg et par kraftige kilevinker. Selv om jeg oppsøkte hjelp med en gang krisen inntrådte, før jeg var utslitt, så fikk jeg en kraftig reaksjon etter at alt roet seg. Depresjon og angst. Har ennå ikke kommet meg helt på beina. Dvs er ikke i jobb enda. Tør ikke tenke på hvordan jeg hadde hatt det hvis jeg ikke hadde søkt hjelp så tidlig som jeg gjorde.

Vi som har en svakere psyke må på en måte ta like mye hensyn til den; som en med en dårlig rygg må gjøre ved å trene og unngå det som kan utløse mer ryggvondt. Å gå til psykolog kan være 'vår' trening!

[kattekvinnen]

Tusen takk for oppmuntrende svar.

Jeg skal prøve å snakke med kjæresten min nå, prøve å få ham til å forstå hvordan jeg føler det. Samtidig er jeg redd for at han ikke orker å tenke på dette nå. Han mistet jobben for litt siden og har ikke funnet noen ny enda, så jeg vet han sliter litt også. Jeg prøver å få ham til å prate med meg, og det er kanskje på tide at vi har en skikkelig samtale.

Men jeg lurer på hvor mye jeg skal fortelle. Jeg skrev jo at jeg var veldig sjalu og at jeg egentlig ikke hadde noe å være sjalu for. Men samtidig vet jeg at han prater med andre jenter på nett og via sms. Jeg har sjekket mobiltelefonen hans et par ganger, noe jeg skjemmes over, men jeg hadde en mistanke som jo ble bekreftet. Jeg vet jo at han elsker meg, og at han ikke har noe på gang med disse jentene, siden de bor på andre siden av landet, men jeg blir likevel lei meg når han får melding eller sitter foran pc'n på kvelden og etter jeg har lagt meg. Hvor mye av det jeg vet bør jeg fortelle ham?

[Gjest jeg vet hvordan du har det]

jeg sliter med samme problem. negative tanker, sjalusi, gråter mye...angst, dårlig selvtillit. hvis du vil kan du maile meg på [email protected]