Tåler ikke stesset tror jeg

[Gjest valgt feil]

Jobber deltid som sykepleier og føler at denne jobben blir for krevende for meg. Jeg kan ha verk i magen i to dager etter en vakt og en dag kastet jeg opp fordi jeg var så sliten.Kan også få dundrene hodepine (har litt forhøyt blodtrykk) og begynne å blø neseblod mens jeg er på jobb hvis det blir for mye å gjøre. Tror ikke at jeg takler det store ansvaret som er der. Noe god selvtillit har jeg heller aldri hatt.

Jeg er nødt til å ha en jobb også da og vurderer å spørre om jeg kan gå ned i stilling til hjelpepleier, men så føles dette også nedverdigende. Blir redd for hva andre kommer til å tenke om det. Vet heller ikke om det går ann. Har jobbet på flere steder, både sykehjem og sykehus og de samme probleme dukker opp. Hva vil du anbefale meg å gjøre? Er redd jeg en dag skal bli syk av jobben, som f.eks. magesår og mener vel ikke at denne jobben er verdt det.

[nøffelinøff]

tror du må sykemelde deg og ta en prat med en lege om alternative arbeidsplasser, alle kommuner har egen lege for slikt og du har krav på et godt tilbud.

hvis det er det fysiske du ikke takler kan du jo eks prøve deg innen grunnskolen.

selv har jeg sommerjobb som pleieassistent, og har like mye fysisk arbeid som sykepleierne- så jeg tror ikke nedgradering er noen god løsning for deg.

[Gjest]

tror du må sykemelde deg og ta en prat med en lege om alternative arbeidsplasser, alle kommuner har egen lege for slikt og du har krav på et godt tilbud.

hvis det er det fysiske du ikke takler kan du jo eks prøve deg innen grunnskolen.

selv har jeg sommerjobb som pleieassistent, og har like mye fysisk arbeid som sykepleierne- så jeg tror ikke nedgradering er noen god løsning for deg.

Det er ikke det fysiske som sliter meg.Som sykepleier har en langt mere å tenke på og flere forventninger enn som pleieassist.Dette vet jeg av erfaring, da jeg også har jobbet som pleieassistent før jeg ble sykepleier. Hadde jeg den gangen forstått hvordan det var å være sykepleier, så hadde jeg ikke valgt denne jobben. Det forstår en ikke før en er i yrket.

[Gjest Kristine]

Det er ikke det fysiske som sliter meg.Som sykepleier har en langt mere å tenke på og flere forventninger enn som pleieassist.Dette vet jeg av erfaring, da jeg også har jobbet som pleieassistent før jeg ble sykepleier. Hadde jeg den gangen forstått hvordan det var å være sykepleier, så hadde jeg ikke valgt denne jobben. Det forstår en ikke før en er i yrket.

Jeg er utdannet sosionom og hjelpepleier. Jeg har jobbet kun en kort tid som sosionom og har valgt å ta en jobb som ikke krever så mye av meg.

Jeg jobber som hjelpepleier med psykisk utviklingshemmede. Jeg klarte ikke presset og kravene fra klienter, medarbeidere, leder, dårlig kommuneøkonomi og sosionomstillingsens krevende innhold. Det var et urimelig press fra alle kanter.

I tillegg følte jeg et sterkt press fra familien min.

Jeg har gått til psykolog for hjelp til å finne ut hva som gjorde at det ble så vanskelig i jobben som sosionom. Den hjelpen har vært helt livsviktig for meg.

Kanskje jeg kan jobbe som sosionom om noen år. Men i øyeblikket er ikke det et spøsmål. Jeg har det veldig bra der jeg er.

[nøffelinøff]

Det er ikke det fysiske som sliter meg.Som sykepleier har en langt mere å tenke på og flere forventninger enn som pleieassist.Dette vet jeg av erfaring, da jeg også har jobbet som pleieassistent før jeg ble sykepleier. Hadde jeg den gangen forstått hvordan det var å være sykepleier, så hadde jeg ikke valgt denne jobben. Det forstår en ikke før en er i yrket.

det høres mer ut som du er plaget av en depresjon, og det ville du nok blitt uansett yrke.

men omsorgsyrker er svært krevende, og er kjent for stor gjennomtrekk uansett stilling- desverre.

jeg tror fortsatt eneste gode løsning akkurat nå er en sykemelding, ellers risikerer du å bli mer syk både fysisk og psykisk.

du er nok nødt til å få snakket med en sakkyndig om situasjonen din, for den er ikke særlig sunn i lengden hverken for deg selv eller pasientene dine, iom at du blir dårlig av å gå på jobb.

lykke til....