(Tittel mangler)

[imrad]

Hei alle sammen!

Jeg var svært aktiv i dette forumet første halvdel av 2001, men som noen av dere husker, så begynte barnet vi ventet på plutselig å vokse i magen min isteden.

Tenkte jeg skulle fortelle hvordan det har gått siden sist. Jeg slet veldig, måtte bruke krykker 2/3 av svangerskapet på grunn av bekkenløsning, det var vondt vondt vondt, men nå er alt over, heldigvis, ingen ettervirkninger, hører jo om de som er avhengig av krykkene også etterpå. Og så ble jeg stor stor kjempestor! Det var SÅ hyggelig å få spørsmål om jeg ventet tvillinger. Men neida, jeg ventet en kjempestor gutt som viste seg å være 4250 gram og 52 cm. 10 timer etter første rie kom han ut, da hadde jeg hatt pressrier i over en time og trodde at jeg aldri skulle klare det. Jeg oppfattet ikke der og da at det var litt alvorlig, men jordmor var faktisk redd for at jeg hadde tatt skrekken, og kanskje ikke ville tørre å føde en annen gang på grunn av omstendighetene. Faktisk hadde barnet satt seg fast, riene var dårlige, lege ble innkalt, jeg fikk drypp, og de sto klar med både tang og sugekopp, da jeg endelig fikk det til. Men det er rart med det, straks etterpå var smertene glemt, jeg ble sydd sammen i nesten en halvtime, for jeg hadde revnet både her og der i tillegg til å ha blitt klippet, grøss og gru, men når de la barnet på magen min var alt helt i orden.

Jeg kan huske at jeg i begynnelsen slettes ikke trodde at dette var virkelig, og når jeg fikk se det selv på ultralyd, trodde jeg ikke det ville vare. Jeg var hos jordmor som undersøkte og snakket men jeg hørte ikke helt etter, deltok ikke på debattsider for gravide for jeg var liksom ikke helt en av dem. Magen vokste og vokste, men det var vel ikke før nærmere jul at jeg så smått begynte jeg å handle babyklær og slikt. Og når jeg dro til føden fire dager etter termin og fortalte at jeg trodde kanskje det var rier, eller bare forstoppelse (det kjennes sånn ut) fortalte jordmor at her er det 7 cm åpning, du skal ha baby i dag, frue; da først kom sjokket. Og selv i dag, snart fire måneder etter, går det ikke en dag uten at jeg ser på gutten min uten undring.

Og nå er jeg opp over ørene forelsket i dette barnet! Når han våkner om morran og smiler fra øre til øre over å se meg, ja da smelter jeg, selv om klokka ennå bare er fem. Hver lille ting han gjør er så fantastisk at jeg må ringe min mor og fortelle. Nå har han lært seg å snu seg fra rygg til mage, jeg er bare så imponert! Kryper litt gjør han også, og tar på leker og undersøker dem nøye. Han har nå oppdaget stemmen sin og både prater og tester lydnivået skikkelig. Også så pen! Alle mødre synes jo at sitt barn er det vakreste i hele verden, men helt objektivt: min gutt er altså det, hehe! Jeg sitter og ser på han når han sover og kjenner nesten hjertet hoppe ut av meg. Jeg er så glad i denne gutten at det gjør nesten vondt. Og er det rart, når hans eksistens begynte for mange år siden i våre hjerter, når vi startet adopsjonsprosessen, og så vokste han de ni siste månedene i min mage, før vi endelig fikk treffe ham. Om enn på en litt annerledes måte, så ble vi altså endelig foreldre, og livet har fått en helt ny dimensjon. Og tiden flyr, jeg er blitt kjempe effektiv og utnytter sovestundene hans maksimalt. Jeg er blitt sånn multimor - gjør flere ting samtidig, skriver på pc’n mens jeg ammer, vasker opp og lager middag med en hånd mens den andre holder en nysgjerrig liten gutt osv. Og alt er bare fryd og gammen, dere som venter på barna deres: dere har en vidunderlig tid foran dere!

Så slik er altså ståa, jeg går no for det meste rundt og smiler og er lykkelig, og føler at alt på en måte har falt på plass. Kunne nok tenkt meg flere barn, men ikke med en gang. Vet ikke om det går å få det til på hjemmebakt-måten flere ganger, men søsken blir det nok en gang. En time etter fødselen sier pappan: det var lett, når skal vi han en til?

Ellers vil jeg sende varme hilsener til alle dere her inne som venter på barna deres og dere som endelig har fått dem hjem. Vi som har ventet i så mange år på barna våre, blir kanskje ekstra takknemlige når vi får dem, og har en overflod av opplagret kjærlighet og omsorg å gi.

Hvis noen ønsker å snakke med meg, om det bli gravid midt i adopsjonsprosessen eller bare løst og fast, eller kanskje vil se bilder av det lille vidunderet mitt, så kan dere maile meg på [email protected].

Hilsen Imrad og lillegutt (som sitter her og smiler og gjerne vil hjelpe til å skrive på tastaturet)

[tussa]

Gjett om jeg har tenkt mye på deg...!! Gratulerer så masse med gutten, endelig er dere i mål!!! Sender deg en mail senere jeg, har en liten tass å vise frem siden sist jeg og )))

Mange klemmer fra

[thaimor]

Så hyggelig med en hilsen/oppdatering fra deg, og at alt gikk bra til slutt. "Resultatet" høres ut til å være svært så vellykket :-)

Du ser, det gikk som vi sa alle sammen her inne; når barnet først er der spiller det ingen rolle hvor det kommer fra - de er like kjærkomne uansett

Jeg vet ikke om du husker min amerikanske venninne i samme situasjon som deg? Hennes mailer er farget av det samme som innlegget ditt nå - pur lykke!!!

Ønsker dere alt godt! Du vet at du er velkommen tilbake med flere oppdateringer, eller om det evt. skulle bli noe annet... ;-)

[Gjest Melis]

Hei!

Gratulerer så mye! Takk for oppdatering, jeg har ofte lurt på hvordan det gikk med deg. Så han er blitt 4 måneder allerede. Det var veldig koselig å høre om hvordan det står til.

Vi skal hente vår lille datter i Kina om under to uker, så vi også svever på en sky! )

[kina-nina]

Sender deg en mail med det første...

Klarte ikke å åpne filen med bildet av gutten din, så jeg har ikke fått se han ennå!

Ergelig....(((

Kem til deg & dine fra

[sibadulla]

Hei, Imrad!

Gratulerer med sønnen!!! Kjempehyggelig å høre hvordan det har gått med deg :-) Innlegget ditt stråler formelig av lykke. Kan ikke vente til det er vår tur (om enn på en litt annen måte); vi venter for tiden på å hente en liten gutt fra Thailand.

Ønsker dere alt det beste også for fremtiden - kos deg!

Klem,

[Gjest Kinamamma]

Det var fint å høre at det hadde gått fint med deg og babyen. Jeg hadde det omtrent like dan som deg ved fødselen til vår sønn,han hadde en matcvekt på 4850 så det var heller ikke noen liten kar.

I motsettning til deg så sa jeg stopp for fler egenproduserte barn og satset heller på "ferdiglagte":o)

Vi har således i dag en sønn på 16 og to sjarmtroll på 6 og 4 som er født i Kina,du verden så heldige vi er som har fått i "pose og sekk"

Lykke til med lillegutt og kos dere,tiden flyr nemlig FORT!

Klem fra