Ang. sf og vekt og hjelp og ikke hjelp fra helsepersonell o.l.

[Gjest anonym akkurat i dag]

Hei....

Jeg.. Eh... Ja, jeg sier liksom vanligvis ikek at jeg er syk, jeg er jo ikke det da. Men..... Altså. Noe jeg ville fortelle. Og gjerne vil ha tilbakemeldinger på. Gjerne om det er andre som har opplevd det samme eller noe. Eller om det er andre som har andre meninger.

Jeg har vert innlagt på sykehuset på grunn av epresjon og vert suicidal. Jeg er 19 år. Jeg er jente... Og nå har jeg masse oppfølging etter at jeg ble utskreven sist. Blandt annet går jeg til lege en gang i uka cirka. Det har hele tiden vert depresjonen, selvskadingen og tankene om døden vi har pratet om. Både på sykehuset og nå i samtaler etterpå.

Da jeg kom på sykehuset, merket de at det var noe med maten også. Men siden jeg ikke ville ha hjelp i forhold tildet, og siden jeg ikke var skinnmager, lot de meg bare styre det selv.

Nå for ikke så lenge siden, hadde mamma prata med legen min. Ho hadde blandt annet sagt at ho var bekymret for at jeg ikek spiste nok. Så legen min spurte meg såvidt om det en dag jeg var der til samtale. Jeg inrømmet at jeg hadde gått ned noen kilo ja... Men jeg utdypet ikke noe særlig med hverken hva slags metoder jeg bruker eller om jeg noe som helt annet.

Jeg har gått ned litt over 10 kilo. Cirka. Men det sa jeg ikke. Jeg har ikke anoreksi. Jeg har ikke bulimi. Heller ikke tvangsspising. Bare mitt eget lille rare forhold til mat og kropp og vekt. Jeg trener. Jeg kan kaste opp en sjelden gang. Jeg sprekker av og til i det strenge kostholdet jeg noen ganger holder... Noen ganger misbruker avf. tabletter... Ja... Men jeg er ikke syk da, det er ikke det.

Det er bare det at jeg reagerer på at alle som vet, eller har visst om, dette greia på en måte... De har bare latt det går videre, fori at jeg ikke er for tynn. Jeg har nå en normal vekt sier legen, så det er greit det, men trenger ikek å gå ned noe. Jeg har en BMI på 20. Han vet hverken vekten min eller noe annet. Men... Jeg synes at det er litt sprøtt. At dette ikke blir tatt på alvor. Men jeg vil ikek at de skal gjøre noe med det, det vil jeg ikke. Men det kunne jo vert alvorlig fordi om at jeg har en normal vekt. Jeg KUNNE vert bulimiker. De er jo normalvektige, er de ikke det da? Og det er jo skadelig over tid. Synes det er litt merkelig at alle bare kan overse slikt fordi at personene det gjelder har noemal vekt. Jeg vet om andre og som sliter, men som blir oversett.

Han sa at han såg at jeg var tynnere i år enn i fjor da jeg var hos han.

Samtidig, så sies det jo så mange plasser at det er ikek vekten det komemr an på hvor syk man er eller ikke. Det er i hodet det ligger sier de kloke. Jada... Man ser jo det liksom...Jeg har rota med maten i mange år nå. Gått litt opp, litt ned... Litt mye ned... Like mye opp igjen... Og nå de siste månedene bare gradvis nedover og nedover. Heldigvis. Mitt eneste ønske i livet er å bli tynn. Og jeg er bare glad for at legene og de andre ikke prøver å stoppe meg! Men det er jo synd at så mange blir oversett bare på grunn av at de har en normal vekt.

Det var en lærer som sendte meg til helsesøster på ugdomsskolen, men jeg fikk gå med en kommentar som dette: Din idealvekt er på 63 kilo. (jeg var mellom 55 og 60 en plass tror jeg). Begynn å spise skolemat. Prøv. Start med bare en halv skive eller noe... Herrigud. Er de dumme eller??

Men som sagt... Jeg VIL ikke ha hjelp, så det er ikke det. Jeg er bare glad til, men det er jo synd å tenke på alle jenene (og guttene) som bare får fortsette i dette i mange mange år bare fordi at de har en normal eller akseptabel vekt...

Håper på svar fra andre her inne!

[Gjest også anonym i dag]

Ja,dette er veldig synd!!!

Vet om tilfeller da normalvektige også blir "oppdaget" at(hvis de har det da)de har problmer med maten.

Men det er vel heller sjelden...

[Gjest zuuul]

Hva vil du de skal gjøre da? Ingen kan nekte noen å være bulimiker f.eks. Det er jo et fritt land. Det er jo tross alt bare når vekten er faretruende lav ved anoreksi at det faktisk er umiddelbar fare for liv, så det er jo bare da man kan gripe inn. Om en person er oppsatt på å være bulimiker og han har normal vekt, så kan ikke noen gjøre noe med det. Ingen kan hjelpe en før man selv vil ha hjelp. Det er ikke ulovlig å slanke seg, ikke er det ulovlig å kaste opp heller.

[uffamei]

Ja,dette er veldig synd!!!

Vet om tilfeller da normalvektige også blir "oppdaget" at(hvis de har det da)de har problmer med maten.

Men det er vel heller sjelden...

Hei...syns du skal tenke meget nøye gjennom detforholdt du har i fht mat/kropp/helsefaglig hjelp.Det er greitt at du lurer degsjøl;tror IKKE helsepesonell med erfaring lar sg lure;men hvorfor de ikke griper inn,er uforståelig.Begynn åtenk etter hvorfor du bedriver "slik lek" med helsen din!!!Kanskje du skulle gå i deg selv;da vil du nok se at du kunne trenge å snakke skikkelig(terapi) med et fagmenneske!Spill ikke rulett med livet som innsats:mener nå jeg.

Lykke til!!