Hormoner og psyke, NHD.

[ulva]

Ser du har skrevet litt om PMS, menstruasjonssyklus og humørsvingninger før - men føler ikke at det gjorde noe klarere. Jeg har begynt å lure på om jeg kan ha en hormonfeil, og om denne evt. kan være medvirkende til depresjonen min, som ikke vil lette. Årsakene er flere:

Søsteren min har diagnosert en hormonfeil - østrogenmangel, og jeg har samme symptomer som henne, med kraftige smerter både under mens og tiden før, kraftig hårvekst, sjelden mens (to-tre gg i året max), stor trang etter søtt osv. Hun hadde også betydelige mengder cyster på eggstokkene. Jeg har også mye smerter i eggstokkene.

Mens jeg var gravid, følte jeg meg noe bedre, og trangen etter søtt forsvant. Jeg fikk et helt annet spisemønster, og var mindre deprimert.

Etter fødsel begynte jeg med p-sprøyte, for å slippe de sterke månedlige smertene og ubehaget - og jeg oppdaget etterhvert at jeg blir sterkt suicidal hver gang hormonene svinger igjen...på slutten av tiden sprøyten varer (3 mnd).

Nå nærmer det seg slutten igjen, og jeg begynner å bli suicidal. Men i tillegg har jeg sterke smerter og kroppen min oppfører seg som når jeg hadde mensen. Depresjonen har også blitt verre.

Vet at disse sprøytene etterligner hormoner, og selv om de ikke påvirker humør og psyke stort, gjør de det til gangs i disse overgangene. Tålte for øvrig verken p-piller eller minipiller.

Til slutt kan jeg legge til at problemer med mens og svangerskap er vanlig i min familie - mye spontanaborter, fjerning av livmor, blødninger som må stoppes på sykehus osv. Ikke helt det gjengse, men av og til ganske dramatisk, med leger, morfin og blodoverføringer. Selv har jeg hatt så sterke smerter at jeg besvimte, selv etter stort inntak av Paralgin Forte - og etter en fødsel, vet jeg at smertene var like sterke som ekte veer. Syns det er rart at ingen har undersøkt dette nærmere - men hvor mye vet man egentlig om sammenhengen mellom hormonfeil, depresjoner, psykoser osv.??? Syndromet som søsteren min har, kan skyldes feil i binyrebarken. Og man har jo etterhvert funnet ut at østrogen gjør en mer mottagelig for smerte - så er det jo logisk at østrogenmengden skulle avta, dersom man i flere år utsettes for sterke smerter og overgrep? I likhet med endringer i kortison, adrenalin, serotonin, noradrenalin osv.

Kanskje litt desperat, men vi har gått tom for gode råd. Hormonene er snart det eneste ved meg som ikke er undersøkt nøye. Alt annet har de endevendt :-)

[Gjest ikke undertegnet]

Hei jeg bare lurer på om du også sliter med mye leddsmerter og eller kronisk trøtthet?

Hvordan var det for deg å bli gravid? Siden du ikke har ofte mens , gikk det enkelt å greit likevel?

Jeg har mye like symptomer til deg ,men jeg hadde inntil jeg leste innlegge ditt bare innfunne meg med "problemet".

Lykke til

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har skrevet såpass mange opplysninger at jeg er overbevist om at du bør utredes mht hormonforstyrrelser. Egentlig forbauser det meg at det allerede ikke er gjort.

Hormoner påvirker psyken i en slik grad at mange av dine plager kan bedres dersom du blir behandlet for en evt hormonell forstyrrelse.

Jeg synes du skal ta kontakt med fastlegen for å starte på en utredning.

[ulva]

Hei jeg bare lurer på om du også sliter med mye leddsmerter og eller kronisk trøtthet?

Hvordan var det for deg å bli gravid? Siden du ikke har ofte mens , gikk det enkelt å greit likevel?

Jeg har mye like symptomer til deg ,men jeg hadde inntil jeg leste innlegge ditt bare innfunne meg med "problemet".

Lykke til

>Hei jeg bare lurer på om du også sliter med mye leddsmerter og eller kronisk trøtthet?>

Ja, begge deler! Men den kroniske trettheten skyldes nok depresjonen, og et ganske uryddig søvnmønster. Skjønt, hvem vet? Leddsmertene har jeg i grunnen bare tenkt på som en del av det å være sliten og ute av form - da blir man lett stiv og får litt vondt.

> Hvordan var det for deg å bli gravid? Siden du ikke har ofte mens , gikk det enkelt å greit likevel? >

Utrolig nok gjorde det det! Et aldri så lite mirakel, og jeg hadde trodd jeg skulle få jobbe lengre med det. Vi hadde ikke besluttet å få barn, men jeg orket ikke mer prevensjon etter å ha prøvd og ikke tålt det meste. Så vi sluttet, og tenkte det ville ta tid før jeg ble gravid, ettersom jeg er så lite fruktbar. Men det gikk bare to-tre måneder, og jeg fikk en sterk og frisk sønn. Skjønt, svangerskapet var et mareritt, og fødselen var fryktelig, så flere blir det ikke!

>Jeg har mye like symptomer til deg ,men jeg hadde inntil jeg leste innlegge ditt bare innfunne meg med "problemet".>

Ja, det er det som er problemet med menssmerter og PMS - det blir sjeldent utredet, for alle tror jo bare at du syter mer enn alle andre.Jeg hadde ikke tenkt mer på det selv, dersom ikke søsteren min fikk diagnosert hormonfeil. Jeg ble ganske paff - men det forklarte mye, og hun sier hun har fått en ny kropp, og føler seg mye bedre. Så det er kanskje håp?

[Tamera]

>Hei jeg bare lurer på om du også sliter med mye leddsmerter og eller kronisk trøtthet?>

Ja, begge deler! Men den kroniske trettheten skyldes nok depresjonen, og et ganske uryddig søvnmønster. Skjønt, hvem vet? Leddsmertene har jeg i grunnen bare tenkt på som en del av det å være sliten og ute av form - da blir man lett stiv og får litt vondt.

> Hvordan var det for deg å bli gravid? Siden du ikke har ofte mens , gikk det enkelt å greit likevel? >

Utrolig nok gjorde det det! Et aldri så lite mirakel, og jeg hadde trodd jeg skulle få jobbe lengre med det. Vi hadde ikke besluttet å få barn, men jeg orket ikke mer prevensjon etter å ha prøvd og ikke tålt det meste. Så vi sluttet, og tenkte det ville ta tid før jeg ble gravid, ettersom jeg er så lite fruktbar. Men det gikk bare to-tre måneder, og jeg fikk en sterk og frisk sønn. Skjønt, svangerskapet var et mareritt, og fødselen var fryktelig, så flere blir det ikke!

>Jeg har mye like symptomer til deg ,men jeg hadde inntil jeg leste innlegge ditt bare innfunne meg med "problemet".>

Ja, det er det som er problemet med menssmerter og PMS - det blir sjeldent utredet, for alle tror jo bare at du syter mer enn alle andre.Jeg hadde ikke tenkt mer på det selv, dersom ikke søsteren min fikk diagnosert hormonfeil. Jeg ble ganske paff - men det forklarte mye, og hun sier hun har fått en ny kropp, og føler seg mye bedre. Så det er kanskje håp?

Heisann! Er det mulig å få mailadressen din ulva? Jeg kjenner meg så mye igjen i det du skriver at det nesten er skremmende. Hadde vært interessant å diskutere dette med deg. Jeg kan også fortelle litt om mine erfaringer men tar det helst på mail...

[ulva]

Heisann! Er det mulig å få mailadressen din ulva? Jeg kjenner meg så mye igjen i det du skriver at det nesten er skremmende. Hadde vært interessant å diskutere dette med deg. Jeg kan også fortelle litt om mine erfaringer men tar det helst på mail...

Selvsagt - bare gi meg din mailadr., så skal jeg sende deg min!

[Tamera]

Selvsagt - bare gi meg din mailadr., så skal jeg sende deg min!

Hm..jeg har ikke noe anonym e-postadresse. Jeg får fikse meg det og komme tilbake til deg. Har ikke lyst til å gi ut den ordentlige her på DOL...

[Tamera]

Hm..jeg har ikke noe anonym e-postadresse. Jeg får fikse meg det og komme tilbake til deg. Har ikke lyst til å gi ut den ordentlige her på DOL...

oki, nå kan du sende meg mail på [email protected]