tilbakefall av depresjon-NHD

[Gjest Little Madam]

Jeg har for få år tilbake vært inne i dype depresjoner... Gikk på ulike medisiner som mer og mindre hjalp. Har gått til samtale terapi i flere år hos en dyktig psykiater. Er mye lettere til sinns nå. Er absolutt ikke så deprimert og ustabil som jeg engang var. Men jeg sliter fremdeles, enkelte perioder er værre enn andre. Går ikke på noen fast medisin. Mitt spørsmål er: er jeg i en spessiell faresone for å få tilbakefall av depresjoner siden jeg engang har vært dypt deprimert? Er det noen forholdsregler jeg bør ta for å unngå evt tilbakefall...?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Risikoen for å få en ny depresjon øker for hver ny episode en har hatt.

Når du har gått i langvarig psykoterapi, har sikkert et av temaene vært mestring av kommende problem/konflikter. En del forskning støtter tanken om at dette har beskyttende effekt mot nye depresjoner.

Dersom du også har hatt oppoversvingninger, manier/hypomanier og dermed har en bipolar lidelse, vil et stemningsstabiliserende medikament beskytte mot nye episoder.

Dersom du kun har hatt depresjoner, vil varig behandling med AD beskytte. Nå vil sikkert mange mene at en ikke skal starte med AD profylaktisk når en har vært frisk lenge. Dette er jeg ening i. Derimot må du være rask til å sette inn AD om du skulle få tilbakefall.

[Gjest ikke undertegnet]

Risikoen for å få en ny depresjon øker for hver ny episode en har hatt.

Når du har gått i langvarig psykoterapi, har sikkert et av temaene vært mestring av kommende problem/konflikter. En del forskning støtter tanken om at dette har beskyttende effekt mot nye depresjoner.

Dersom du også har hatt oppoversvingninger, manier/hypomanier og dermed har en bipolar lidelse, vil et stemningsstabiliserende medikament beskytte mot nye episoder.

Dersom du kun har hatt depresjoner, vil varig behandling med AD beskytte. Nå vil sikkert mange mene at en ikke skal starte med AD profylaktisk når en har vært frisk lenge. Dette er jeg ening i. Derimot må du være rask til å sette inn AD om du skulle få tilbakefall.

Er det vanlig at behandleren tar opp slike temaer. Eller må pasienten be om å få snakke om det?

Jeg begynner å tro at jeg har vært så uheldig at jeg har dumpet borti en lite effektiv psykiater i begynnelsen av psykdommen min, etter som jeg leser her.

Det er jeg som har skrevet her om psykiateren som har kuttet meg ut pra at jeg har bemerket at han gav meg opplysninger om en annen pasient (brøt taushetsplikten).

Kanskje jeg er heldigere med den nye jeg forhåpentligvis får om noen måneder! Håper det.

Men hva er vanlig praksis da?

Dette er min FØRSTE individiual-terapeut, så jeg bare spør jeg.

Vi har aldri hatt noen avtaler.

Aldri noen planer. Jeg mått presse på for å få satt opp mer enn neste time og kanskje en etter der. 'kan vi ikke like godt sette opp et par til da?' var mitt omkved. Hvis vi hadde satt opp så 'mange' som tre timer framover, snudde han seg mot meg og så; 'Da har vi en plan.' (!!!) Jeg holdt på å begynne å smile hver gang jeg da. En PLAN for meg er noe annet enn å ha tre timer å se fram til. Da må jeg i det minste vite hva jeg skal bruke disse tre timene til.

Har som sagt gått der i to år. Det traumet som jeg opprinnelig bad om å få bearbeide, fikk vi aldri begynt på. Han har planlagt 10-timers-bulker to ganger, men han har aldri greid å følge det opp. (Siste lovnad rett før han 'heiv' meg ut). Grunnen til dette er nok at det har skjedd så mye i livet mitt underveis. Så når han spør; 'Hvordan har du det nå?' på begynnelsen av timen, så svarer jeg - og så er vi i gang med noe helt annet enn disse 10-timers greiene.

Men - NHD - er det ikke hans ANSVAR da å stoppe meg (eller ikke spørre meg) og si at nå må vi holde oss til avtalen. NÅ er det det og det vi skal prate om!

ER ikke det hans ansvar da? Jeg skal vel ikke styre det selv, eller skal jeg det; som pasient altså? Er totalt forvirret med hensyn tild enne fyren! kanskje han rett og slett er udugelig i jobben sin?

Begynner å lure. Men han har jo trygdeavtale. Er det ikke visse minstemåk han må fylle da da? Mistenker jo etterhvert at den kontrollen er IKKE tilstedeværende.

Men ALTSÅ hva kan jeg vente meg av en 'normal' behandler - når det gjelder avtaler oss imellom ol. HVEm skal ha ansvar for hva i timene?

[Gjest calestia]

Er det vanlig at behandleren tar opp slike temaer. Eller må pasienten be om å få snakke om det?

Jeg begynner å tro at jeg har vært så uheldig at jeg har dumpet borti en lite effektiv psykiater i begynnelsen av psykdommen min, etter som jeg leser her.

Det er jeg som har skrevet her om psykiateren som har kuttet meg ut pra at jeg har bemerket at han gav meg opplysninger om en annen pasient (brøt taushetsplikten).

Kanskje jeg er heldigere med den nye jeg forhåpentligvis får om noen måneder! Håper det.

Men hva er vanlig praksis da?

Dette er min FØRSTE individiual-terapeut, så jeg bare spør jeg.

Vi har aldri hatt noen avtaler.

Aldri noen planer. Jeg mått presse på for å få satt opp mer enn neste time og kanskje en etter der. 'kan vi ikke like godt sette opp et par til da?' var mitt omkved. Hvis vi hadde satt opp så 'mange' som tre timer framover, snudde han seg mot meg og så; 'Da har vi en plan.' (!!!) Jeg holdt på å begynne å smile hver gang jeg da. En PLAN for meg er noe annet enn å ha tre timer å se fram til. Da må jeg i det minste vite hva jeg skal bruke disse tre timene til.

Har som sagt gått der i to år. Det traumet som jeg opprinnelig bad om å få bearbeide, fikk vi aldri begynt på. Han har planlagt 10-timers-bulker to ganger, men han har aldri greid å følge det opp. (Siste lovnad rett før han 'heiv' meg ut). Grunnen til dette er nok at det har skjedd så mye i livet mitt underveis. Så når han spør; 'Hvordan har du det nå?' på begynnelsen av timen, så svarer jeg - og så er vi i gang med noe helt annet enn disse 10-timers greiene.

Men - NHD - er det ikke hans ANSVAR da å stoppe meg (eller ikke spørre meg) og si at nå må vi holde oss til avtalen. NÅ er det det og det vi skal prate om!

ER ikke det hans ansvar da? Jeg skal vel ikke styre det selv, eller skal jeg det; som pasient altså? Er totalt forvirret med hensyn tild enne fyren! kanskje han rett og slett er udugelig i jobben sin?

Begynner å lure. Men han har jo trygdeavtale. Er det ikke visse minstemåk han må fylle da da? Mistenker jo etterhvert at den kontrollen er IKKE tilstedeværende.

Men ALTSÅ hva kan jeg vente meg av en 'normal' behandler - når det gjelder avtaler oss imellom ol. HVEm skal ha ansvar for hva i timene?

kan jo si hva jeg er vant med:

psyken setter alltid opp neste time. helst to eller tre timer frem i tid.

går som regel til samme tid på samme dag( er) , har ikke snakket om hvor lenge jeg skal gå der, bare at det er lenge.

om jeg ikke kommer til timen, får jeg brev fra han. at han håper jeg kan komme til neste time og sånt.

han vet jeg friker ut innimellom, har snakket med han om det, så han er behjelpelig med å endre avtaler, hastetimer osv.

og han har sjekket opp utrolig mye for meg., virkelig stått på for å holde meg i livet. likevel veldig profesjonell, holder en viss avstand. som jeg setter pris på.

Vi begynner å bli godt kjent nå, så når jeg skravler i vei om noe helt annet enn det jeg skal, er det nok med et blikk.. så begynner jeg å le, også forsøker å ta opp tråden fra forrige gang..

hadde jeg fått problemer med han., er jeg sikker på han hadde finni på noe annet fort som f...

eneste kravet han stiller, er at jeg prøver, og at jeg er ærlig.

jeg har lyst til å hoppe på psyken din.. grrrrr, grrrr...

litt forskjell kanskje..??

klemz

[frosken]

Er det vanlig at behandleren tar opp slike temaer. Eller må pasienten be om å få snakke om det?

Jeg begynner å tro at jeg har vært så uheldig at jeg har dumpet borti en lite effektiv psykiater i begynnelsen av psykdommen min, etter som jeg leser her.

Det er jeg som har skrevet her om psykiateren som har kuttet meg ut pra at jeg har bemerket at han gav meg opplysninger om en annen pasient (brøt taushetsplikten).

Kanskje jeg er heldigere med den nye jeg forhåpentligvis får om noen måneder! Håper det.

Men hva er vanlig praksis da?

Dette er min FØRSTE individiual-terapeut, så jeg bare spør jeg.

Vi har aldri hatt noen avtaler.

Aldri noen planer. Jeg mått presse på for å få satt opp mer enn neste time og kanskje en etter der. 'kan vi ikke like godt sette opp et par til da?' var mitt omkved. Hvis vi hadde satt opp så 'mange' som tre timer framover, snudde han seg mot meg og så; 'Da har vi en plan.' (!!!) Jeg holdt på å begynne å smile hver gang jeg da. En PLAN for meg er noe annet enn å ha tre timer å se fram til. Da må jeg i det minste vite hva jeg skal bruke disse tre timene til.

Har som sagt gått der i to år. Det traumet som jeg opprinnelig bad om å få bearbeide, fikk vi aldri begynt på. Han har planlagt 10-timers-bulker to ganger, men han har aldri greid å følge det opp. (Siste lovnad rett før han 'heiv' meg ut). Grunnen til dette er nok at det har skjedd så mye i livet mitt underveis. Så når han spør; 'Hvordan har du det nå?' på begynnelsen av timen, så svarer jeg - og så er vi i gang med noe helt annet enn disse 10-timers greiene.

Men - NHD - er det ikke hans ANSVAR da å stoppe meg (eller ikke spørre meg) og si at nå må vi holde oss til avtalen. NÅ er det det og det vi skal prate om!

ER ikke det hans ansvar da? Jeg skal vel ikke styre det selv, eller skal jeg det; som pasient altså? Er totalt forvirret med hensyn tild enne fyren! kanskje han rett og slett er udugelig i jobben sin?

Begynner å lure. Men han har jo trygdeavtale. Er det ikke visse minstemåk han må fylle da da? Mistenker jo etterhvert at den kontrollen er IKKE tilstedeværende.

Men ALTSÅ hva kan jeg vente meg av en 'normal' behandler - når det gjelder avtaler oss imellom ol. HVEm skal ha ansvar for hva i timene?

En god del terapeuter vil mene at det er helt og holdent pasientens ansvar å bruke timene til det som er viktigst.

Jeg har ofte lurt på hvorfor ikke det er mer vanlig å bruke en del tid i begynnelsen av en terapi på å klargjøre hvem som har ansvar for hva i terapien - og hvilke "spilleregler" som gjelder. Hvis dette er tydeliggjort i begynnelsen, så blir det lettere for pasienten å ta det ansvar som kanskje er blitt lagt på vedkommende.