Hva synes du om dette?

[Gjest ikke undertegnet]

Mitt problem er at jeg blir 'satt ut' av at ting går meg imot. Kan være KUN en bitteliten bagatell, feks sandkorn på ganggulvet. Men det kan gjøre at jeg mister totalt piffen til å gjøre noe mer denne dagen. Ser jo at dette er totalt håpløst.

Derfor har jeg søkt hjelp for det.

Psykiateren min forteller meg gang etter gang at GRUNNEN til at dette skjer er at jeg lar meg styre av følelser. At dette skjer pga at jeg blir så affektert. Og at dette må jeg prøve å gjøre noe med.

ALT dette skjønte jeg før jeg kom til han. Det var DERFOR jeg søkte hjelp liksom. For å finne en METODE til å bryte dette mønsteret. For å få støtte til å ta små skritt på veien vekk fra dette mønsteret. Jeg har vært slik etter et traume jeg var igjenom. Så det må jo gå an å reversere det. Skulle en tro.

Opplever dere at psykiateren svarer dere på denne måten. Er det en del av terapien eller noe. Skjønner ikke en dritt!

[frosken]

Noe av det viktigste i en del terapier er vel å bevisstgjøre pasienten på at vedkommende selv må ta ansvar for sine handlinger. Det er få steder èn i visse situasjoner kan føle seg mer ensom enn i psykoterapi - men forhåpentligvis klarer en å bruke denne opplevelsen av fundamental "alenehet" og "ansvarlighet" til ny erkjennelse - og på sikt et bedre liv.

I noen tilfeller kan vel terapeuter komme med konkrete råd til hvordan mestre situasjoner bedre - i andre tilfeller er kanskje det viktigste å motivere til å selv å ta ansvar for å skille mellom følelser og handlinger.