Nå stikker jeg på jazzfestival...

[Gjest malun]

..i Kongsberg. Barnefri helg, deilig hotellrom, masse god musikk og gamle venner. En fortreffelig helg venter meg sikkert, og det ønsker jeg selvsagt dere andre også!

;o)

...hører pilsen lokke i det fjerne.

[spirito]

Skal på jazz-festilval jeg også, men den er i København...

Gruer meg til bussturen jeg *sukk*

Men det blir gøy å høre svogers sine konserter ;-D

[Gjest eljo]

Kos deg! Brodern spiller, så jeg skulle gjerne vært der, men det klaffer aldri...! (jobb og unge og andre dårlige unnskyldninger for ikke å få ut fingern...)

[musikeren]

Misliker jazzmusikere. De er så sløje at det er helt kvalmt. "Faen, ganske sløjt når Køhnern går over fra streit d-moll til d-dorisk asså, mens resten av bandet speller i F."

Sløjt er det kanskje, men høres det bra ut? Nei.

[Gjest malun]

Misliker jazzmusikere. De er så sløje at det er helt kvalmt. "Faen, ganske sløjt når Køhnern går over fra streit d-moll til d-dorisk asså, mens resten av bandet speller i F."

Sløjt er det kanskje, men høres det bra ut? Nei.

Hehe...i jazzens hus er det mange rom, vettu.

Festivalen spenner relativt bredt. Mye av det var dønn uinteressant, men mye var skikkelig bra, noen av klubbkonsertene, for elksempel. Litt sånn jazz-funk-disco....

[favn]

Misliker jazzmusikere. De er så sløje at det er helt kvalmt. "Faen, ganske sløjt når Køhnern går over fra streit d-moll til d-dorisk asså, mens resten av bandet speller i F."

Sløjt er det kanskje, men høres det bra ut? Nei.

Du er kanskje en tregreps-onanist?

[musikeren]

Du er kanskje en tregreps-onanist?

Nope. Men de jazzfolka kan drite på seg, for dem er sløjhet overordna alt. Men hør på Genesis for eksempe, ganske "sløje" de og, men i tillegg låter det bra!:-) Musikken må ha en slags nerve. En stemning. En tanke. Eller noe sånt.

[favn]

Nope. Men de jazzfolka kan drite på seg, for dem er sløjhet overordna alt. Men hør på Genesis for eksempe, ganske "sløje" de og, men i tillegg låter det bra!:-) Musikken må ha en slags nerve. En stemning. En tanke. Eller noe sånt.

Jeg kjenner ganske mange jazzmusikere og ingen passer til den beskrivelsen der. Det synes jeg heller ikke de jazzmusikerne jeg har gleden av å kjenne gjennom cd-er osv. heller gjør. Bra jazz har vitterlig både nerve, stemning, tanker og noe sånt... Det samme kan man ikke si om det meste av populærmusikken ellers. Genesis... åja, for all del. Men ikke bare.

[musikeren]

Jeg kjenner ganske mange jazzmusikere og ingen passer til den beskrivelsen der. Det synes jeg heller ikke de jazzmusikerne jeg har gleden av å kjenne gjennom cd-er osv. heller gjør. Bra jazz har vitterlig både nerve, stemning, tanker og noe sånt... Det samme kan man ikke si om det meste av populærmusikken ellers. Genesis... åja, for all del. Men ikke bare.

Okay, så har jeg vel hørt bra jazz jeg også da. Men stort sett holder jeg fast på at jazz er blotta for sjel og nerve. Det er så mye som høres likt ut, så drar de en solo der, og så drar de en solo der, innlærte fraser som de speller uten følelse. Det blir mest jabbidi-dabbada, tippeti-tipp.

Av jazz jeg liker kan jeg nevne den birdland-plata til Weather Report, Pastorius spesielt, Palle Mikkelborg hørte jeg ei bra plate med en gang, kjøpte nylig Kind of blue med Miles Davies, den kan jeg nok komme til å like, de folkemusikkgreiene til Arild Andersen var jo brukbart...

[favn]

Okay, så har jeg vel hørt bra jazz jeg også da. Men stort sett holder jeg fast på at jazz er blotta for sjel og nerve. Det er så mye som høres likt ut, så drar de en solo der, og så drar de en solo der, innlærte fraser som de speller uten følelse. Det blir mest jabbidi-dabbada, tippeti-tipp.

Av jazz jeg liker kan jeg nevne den birdland-plata til Weather Report, Pastorius spesielt, Palle Mikkelborg hørte jeg ei bra plate med en gang, kjøpte nylig Kind of blue med Miles Davies, den kan jeg nok komme til å like, de folkemusikkgreiene til Arild Andersen var jo brukbart...

Er enig med deg i at noe jazz handler om å være flink. Det er kjedelig, helt klart. Men da handler det om 'feil' jazz. Jazz-sjangerne er mange, mange.

Jazz blotta for sjel og nerve?? Nei og nei, musikeren, du tar feil. Nå må du ikke snobbe andre veien - å være flink på et instrument og spille godt sammen med andre som er flinke på sine instrumenter handler ikke om å fraskrive seg nerve og sjel. Tvert imot vil jeg si... Ta din nyinnkjøpte 'Kind of Blue' som var et formidabelt omslag fra 50-tallets bop til den mer improvisasjonsbaserte jazzen. En av verdens beste plater som du garantert kommer til å erfare vokser og vokser og vokser... Og merk: Det er ikke alene pga. Davis, _den_ gjengen han har med er et definivit toppskikt. Enormt.

Det som er særlig for jazz, la oss si f.o.m. 'Kind of Blue', er improvisasjon. Ut fra et tema, en standardlåt, korder elller annet har musikerne fritt spillerom. Det er der soloene kommer inn i bildet. Men soloene er tett forbundet i et samspill med bandet ellers. Og når samspillet _er_ der _er_ jazz nerve, kropp, sjel, følelser, rytme, groove, noe sublimt - ja, alt rett og slett.

Soloer... Jesus Maria, det verste på jord må vel være tungrock-band med sine hylende gitarsoloer og meningsløse trommesoloer.

Jeg har hørt på (og sett) uendelig mye rock gjennom et passe langt liv og for lengst gått dritt lei. Rock gir meg lite og ingenting, det er sjelden at noe innenfor den kategorien svinger. Rock = baller. Og det er jo greit. Men guuuud så primitivt og lite givende i lengden.

Likkavæl - det er jo egentlig ikke noe poeng i å lage konkurranse om beste sjanger. Jeg holder vel på å bli gammel...

Ps: N.Young er konge, Rage against the Machine er steintøft, R.E.M. er udødelige... og sannelig min ikke-eksisterende hatt er det ikke mange flere go'e rockere også

[avil]

Er enig med deg i at noe jazz handler om å være flink. Det er kjedelig, helt klart. Men da handler det om 'feil' jazz. Jazz-sjangerne er mange, mange.

Jazz blotta for sjel og nerve?? Nei og nei, musikeren, du tar feil. Nå må du ikke snobbe andre veien - å være flink på et instrument og spille godt sammen med andre som er flinke på sine instrumenter handler ikke om å fraskrive seg nerve og sjel. Tvert imot vil jeg si... Ta din nyinnkjøpte 'Kind of Blue' som var et formidabelt omslag fra 50-tallets bop til den mer improvisasjonsbaserte jazzen. En av verdens beste plater som du garantert kommer til å erfare vokser og vokser og vokser... Og merk: Det er ikke alene pga. Davis, _den_ gjengen han har med er et definivit toppskikt. Enormt.

Det som er særlig for jazz, la oss si f.o.m. 'Kind of Blue', er improvisasjon. Ut fra et tema, en standardlåt, korder elller annet har musikerne fritt spillerom. Det er der soloene kommer inn i bildet. Men soloene er tett forbundet i et samspill med bandet ellers. Og når samspillet _er_ der _er_ jazz nerve, kropp, sjel, følelser, rytme, groove, noe sublimt - ja, alt rett og slett.

Soloer... Jesus Maria, det verste på jord må vel være tungrock-band med sine hylende gitarsoloer og meningsløse trommesoloer.

Jeg har hørt på (og sett) uendelig mye rock gjennom et passe langt liv og for lengst gått dritt lei. Rock gir meg lite og ingenting, det er sjelden at noe innenfor den kategorien svinger. Rock = baller. Og det er jo greit. Men guuuud så primitivt og lite givende i lengden.

Likkavæl - det er jo egentlig ikke noe poeng i å lage konkurranse om beste sjanger. Jeg holder vel på å bli gammel...

Ps: N.Young er konge, Rage against the Machine er steintøft, R.E.M. er udødelige... og sannelig min ikke-eksisterende hatt er det ikke mange flere go'e rockere også

Baller _er_ primitivt og lite givende i lengden.

[musikeren]

Er enig med deg i at noe jazz handler om å være flink. Det er kjedelig, helt klart. Men da handler det om 'feil' jazz. Jazz-sjangerne er mange, mange.

Jazz blotta for sjel og nerve?? Nei og nei, musikeren, du tar feil. Nå må du ikke snobbe andre veien - å være flink på et instrument og spille godt sammen med andre som er flinke på sine instrumenter handler ikke om å fraskrive seg nerve og sjel. Tvert imot vil jeg si... Ta din nyinnkjøpte 'Kind of Blue' som var et formidabelt omslag fra 50-tallets bop til den mer improvisasjonsbaserte jazzen. En av verdens beste plater som du garantert kommer til å erfare vokser og vokser og vokser... Og merk: Det er ikke alene pga. Davis, _den_ gjengen han har med er et definivit toppskikt. Enormt.

Det som er særlig for jazz, la oss si f.o.m. 'Kind of Blue', er improvisasjon. Ut fra et tema, en standardlåt, korder elller annet har musikerne fritt spillerom. Det er der soloene kommer inn i bildet. Men soloene er tett forbundet i et samspill med bandet ellers. Og når samspillet _er_ der _er_ jazz nerve, kropp, sjel, følelser, rytme, groove, noe sublimt - ja, alt rett og slett.

Soloer... Jesus Maria, det verste på jord må vel være tungrock-band med sine hylende gitarsoloer og meningsløse trommesoloer.

Jeg har hørt på (og sett) uendelig mye rock gjennom et passe langt liv og for lengst gått dritt lei. Rock gir meg lite og ingenting, det er sjelden at noe innenfor den kategorien svinger. Rock = baller. Og det er jo greit. Men guuuud så primitivt og lite givende i lengden.

Likkavæl - det er jo egentlig ikke noe poeng i å lage konkurranse om beste sjanger. Jeg holder vel på å bli gammel...

Ps: N.Young er konge, Rage against the Machine er steintøft, R.E.M. er udødelige... og sannelig min ikke-eksisterende hatt er det ikke mange flere go'e rockere også

Jeg er ikke noen tungrock-fan asså, bare for å si det. Det lengste jeg strekker meg til er Def Leppard, Van Halen, og Queensryche. Men de har kvaliteter som strekker seg utover det å være tungrockere.

Neil Young kan suge seg;-) *spyr*

Når det gjelder jazz, så er jeg vel enig med deg i det meste... Trur jeg. Jeg liker ikke trad-jazz, men har sans for mye av det nye. Konklusjonen fra min side er at ca 10 av all jazz er ålreit å høre på. Resten, som det går 26 av på dusinet, er fullstendig intetsigende.

Har du forresten hørt noen av platene med Terje Rypdal og Ronnie LeTekrö? Jeg har ikke, men de trur jeg kan være interessante. Har sett etter dem i butikkene, men ikke finni dem.

[favn]

Jeg er ikke noen tungrock-fan asså, bare for å si det. Det lengste jeg strekker meg til er Def Leppard, Van Halen, og Queensryche. Men de har kvaliteter som strekker seg utover det å være tungrockere.

Neil Young kan suge seg;-) *spyr*

Når det gjelder jazz, så er jeg vel enig med deg i det meste... Trur jeg. Jeg liker ikke trad-jazz, men har sans for mye av det nye. Konklusjonen fra min side er at ca 10 av all jazz er ålreit å høre på. Resten, som det går 26 av på dusinet, er fullstendig intetsigende.

Har du forresten hørt noen av platene med Terje Rypdal og Ronnie LeTekrö? Jeg har ikke, men de trur jeg kan være interessante. Har sett etter dem i butikkene, men ikke finni dem.

Rypdal... nei, har ikke fått med meg de der selv om jeg hørte om dem en gang i verden... Men cd-ene skulle vel ikke være umulig for en middels musikkforretning å spore opp? For øvrig kunne jeg personlig tenke meg Rypdal minus Tekrø på cd