Går på veggen!!

[Paranoia]

Hvordan i helvette skal man få humøret opp på stabilt nivå igjen?! dette her funker bare ikke.. Blir gal av å tenke så masse, og ikke får jeg sove, alt er bare kaos. åsså sjuk igjen dah.. Herregud, er det muulig!? Synes jeg er sjuk konstant, jo! *drittlei*

Humøret er vel forsåvidt på en måte stabilt dah. På et stabilt bunnivå. selv når jeg har "lysere" perioder er tankene om fremtida like håpløse. Ser bare ikke for meg noen fremtid. så hva er dah liksom vitsen med det her? Hvofor fortsette ut i ingenting??

Huff.. Mye pisspreik her igjen, men må bare øse ut litt et sted. Psyk'en har fortsatt ferie, så jeg har ingen andre steder å gå.. Er bare lei.

vil ingenting mer!! tror ikke jeg har vært så asosial på leeeenge. så lenge jeg kan huske, omtrent! orker ikke være med venner, orker ikke ut, orker ikke jobbe, ingenting er gøy mer, ingentign er interessant. hvorfor blir alt bare sånn?!

[Gjest Z@pvir]

Det bedrer seg når ferietiden er over, og alle ikke så krampaktig må finne på noe hele tiden og ha det så vanvittig gøy og familiært og vennskapelig og koselig og sommerlig osv.

Det er mye verre å være litt trist nå enn når det ikke er sommer.

[Gjest Set Abominae (ATMODIWS for tiden)]

Jeg veit ik ka jeg skal si....

Alt ordner seg til slutt....

[Paranoia]

Jeg veit ik ka jeg skal si....

Alt ordner seg til slutt....

Tror du virkelig på det? At alt ordner seg til slutt? Jeg bare lurer, liksom.. Hmm..

[Gjest Set Abominae (ATMODIWS for tiden)]

Tror du virkelig på det? At alt ordner seg til slutt? Jeg bare lurer, liksom.. Hmm..

Koffer skulle det ik det da?

[Paranoia]

Koffer skulle det ik det da?

hvorfor skulle det det? det er ingen logikk i det. at alt liksom skal ordne seg, sånn uansett hva som skjer. hmm.. på en måte ordner vel alt seg ved livets slutt, men det hjelper ikke i dette livet. eller.. hmm..

[Gjest Set Abominae (ATMODIWS for tiden)]

hvorfor skulle det det? det er ingen logikk i det. at alt liksom skal ordne seg, sånn uansett hva som skjer. hmm.. på en måte ordner vel alt seg ved livets slutt, men det hjelper ikke i dette livet. eller.. hmm..

Alt må vell ordne seg på et vis?

[Paranoia]

Alt må vell ordne seg på et vis?

er det et håp du har eller konstaterer du fakta?

Skulle ønske det gjorde det væffal, men hvordan skal det gå til?

[Suna]

Jeg savner tiden der det var noe gledelig ved å gå ut. Orker nesten ikke tanken, og jeg tenker meg ut i kveld. Det er kaos i Stavanger. Hauger av "lykkelige" fjortiser og ingen vil se meg. Jeg savner å bli sett. Blir ikke sett i hverdagen med sambo og barn og i alle fall ikke på byen.

MEN, så vet jeg at jeg blir ikke sett om jeg gjemmer meg. Jeg trenger jo ikke være den "flørtende stjerne" jeg en gang var. Det er ok om jeg ikke gidder å danse lenger. Det lekker jo etter en hard fødsel og ikke har jeg noe som helst kondis.

Jeg går ut for å se folk. Innstiller meg på at jeg er hovedsakelig taus hele kvelden, men har godt av å se på livet. Trenger ikke delta. Trenger ikke å danse. Trenger ikke å være i sentrum.

Det var før. Nå er jeg mye tjukkere, eldre og mer sær.

So what? Jeg er det jeg er og kanskje jeg en dag skal lære å akseptere at ungdomstida er over? Der er andre verdier, og de finnes ikke på byen. Likevel er det sikkert bra å ikke isolere seg helt.

Gubbe og barn har reist på hytte. Jeg kan godt finne på å sitte her og kokkelure i leiligheten på Storhaug til de kommer hjem. Men hva skal det være godt for?

Har heller ikke bil, så dagene vil være begrenset.

Men, Paranoia - ikke tenkt så utrolig mye på fremtiden når alt likevel ser så svart ut. Kom deg gjennom morgendagen og sommeren vil plutselig være slutt. Høsten kommer og du kan "slippe ut magen".

Ungene tilbake i "system" og institusjonene tilbake på jobb.

Klart du har noe å se frem til. Holde ut sommeren og hverdagen vil løfte seg mange hakk. Fra der av - ja hvem vet. Kanskje du plutselig denne høsten oppdager noe flott ved deg og livet som du ikke har sett før. Kanskje du har blitt såpass eldre at du oppdager at du kan akseptere deg selv og livet ditt som det er. Så vil mulighetene være der som noe positivt, ikke som noe press eller stress.

For muligheter - det er det bombesikkert at også du møter. Bare du orker å se dem og av og til velger å benytte deg av.

mvh.

[Paranoia]

Jeg savner tiden der det var noe gledelig ved å gå ut. Orker nesten ikke tanken, og jeg tenker meg ut i kveld. Det er kaos i Stavanger. Hauger av "lykkelige" fjortiser og ingen vil se meg. Jeg savner å bli sett. Blir ikke sett i hverdagen med sambo og barn og i alle fall ikke på byen.

MEN, så vet jeg at jeg blir ikke sett om jeg gjemmer meg. Jeg trenger jo ikke være den "flørtende stjerne" jeg en gang var. Det er ok om jeg ikke gidder å danse lenger. Det lekker jo etter en hard fødsel og ikke har jeg noe som helst kondis.

Jeg går ut for å se folk. Innstiller meg på at jeg er hovedsakelig taus hele kvelden, men har godt av å se på livet. Trenger ikke delta. Trenger ikke å danse. Trenger ikke å være i sentrum.

Det var før. Nå er jeg mye tjukkere, eldre og mer sær.

So what? Jeg er det jeg er og kanskje jeg en dag skal lære å akseptere at ungdomstida er over? Der er andre verdier, og de finnes ikke på byen. Likevel er det sikkert bra å ikke isolere seg helt.

Gubbe og barn har reist på hytte. Jeg kan godt finne på å sitte her og kokkelure i leiligheten på Storhaug til de kommer hjem. Men hva skal det være godt for?

Har heller ikke bil, så dagene vil være begrenset.

Men, Paranoia - ikke tenkt så utrolig mye på fremtiden når alt likevel ser så svart ut. Kom deg gjennom morgendagen og sommeren vil plutselig være slutt. Høsten kommer og du kan "slippe ut magen".

Ungene tilbake i "system" og institusjonene tilbake på jobb.

Klart du har noe å se frem til. Holde ut sommeren og hverdagen vil løfte seg mange hakk. Fra der av - ja hvem vet. Kanskje du plutselig denne høsten oppdager noe flott ved deg og livet som du ikke har sett før. Kanskje du har blitt såpass eldre at du oppdager at du kan akseptere deg selv og livet ditt som det er. Så vil mulighetene være der som noe positivt, ikke som noe press eller stress.

For muligheter - det er det bombesikkert at også du møter. Bare du orker å se dem og av og til velger å benytte deg av.

mvh.

må nok gi deg et lengre svar på dette seinere, nå må jeg stikke.. men takk for svar!!

Skal forresten flytte til Jæren til høsten. Folkehøgskole..

[newbii]

Hei!

Kjenner igjen den livs(anti)gleden der. Alt er bare dritt absolutt hele tida, og hvis du mot formodning skulle klare å trekke på smilebåndet en periode er det selvfølgelig et eller annet som dytter trynet ditt ned i gjørma igjen?! Typisk!! Som om livet målretta er ute etter å gjøre dagene dine til et rent helvete!!

Har vært der jeg, men skal IKKE be deg gjøre som meg. Riktignok har jeg det kjempe bra nå og har fått livsgnisten tillbake, men jeg tok en veldig farlig vei.

Jeg var heldig! Ikke innlagt på gaustad på evig trip og ikke død!! Finnes det noe bedre?! Det burde du prøve å tenke på når livet blir for kjipt, tenk på at du faktisk i forhold til mange andre har det veldig bra. Du lever og så lenge du kan stå opp om morgenen har vel ikke psyken din nådd helt bunnen ennå? Prøv å fokusere på det positive i livet ditt, menneskene som er glad i deg og de små tingene som gjør deg glad. Prøv å lede tankene dine bort fra det som gjør deg trist og la fremtiden komme når den kommer. Lev i dag! Vet det ikke er enkelt å se det positive når det negative i livet ditt dominerer deg, men hvis du tar ett steg av gangen kommer forvandlingen før du vet ordet av det.

En ting som hjalp meg veldig da jeg hadde min heftige down-periode, var å skrive. Du burde prøve det! Sett deg ned alene, sett på noe musikk du liker og skriv! Alt du føler og tenker! Tøm deg helt!!

vel,vel.. du får ha lykke til!! Og livet er faktisk ganske bra

[Singularity]

Håper det snart går bedre for deg, og at du får tilgang på medisiner og terapi igjen.

*klem*