Uvirkelighetsfølelse...

[marja]

Hei.

Jeg er en 17 år gammel jente.

For fire dager siden hadde jeg en fest hjemme hos meg.

Det var omtrent 7-8 stykker på denne festen. Jeg drakk meg rimelig full på sprit og det har vist seg at jeg har gjort rimelig mye dustete denne kvelden. Dog ikke noe veldig alvorlig. Min mor er alkoholiker. Det er så og si hele familien min, så jeg har egentlig et ganske anstrengt forhold til alkohol. Selvom mamma har vært edru flere år nå, så tror jeg neppe at jeg noen gang komemr til å klare å drikke med god samvittighet. Jeg drikker kun for å bli full. og det blir jeg jo også...

Men denne gangen skjedde det noe rart. Morgenen etter kastet jeg opp. Ikke så rart det da , siden jeg faktisk drakk en god del. Vil nevne at det var første gang jeg har kastet opp av alkohol.

Senere på kvelden denne dagen (dagen derpå), så merker jeg plutselig at alt er blitt litt sånn annerledes. Det har tatt meg noen dager nå - og virkelig få satt ord på hva det er, for det har ennå ikke gått bort. men det er en ufattelig følelse av "uvirkelighet". Akkurat som jeg fortsatt går rundt og er litt brisen liksom. Jeg kan for eksempel si noe og så 30 sekunder etterpå sitte og lure på om jeg faktisk sa det jeg hadde tenkt å si - eller om jeg sa noe annet dumt i steden. Det er helt forferdelig. Også er det litt sånn av og til at når jeg ser omkring meg er det litt sånn "falskt". Litt sånn "lever jeg ennå". Hvis noen hadde kommet og sagt til meg at jeg faktisk var død. men likevel gikk rundt blandt oss, så hadde det ikke overrasket meg. Det eneste som viker fra den tanken er at jeg får respons når jeg sier no. Så jeg kan umulig være død! Men det føles liksom som om jeg er i ferd med å bli sinnssyk eller noe... Ikke tar jeg dop, og jeg røyker heller ikke hasj(røyker heller ikke vanlig røyk for den saks skyld). det eneste jeg drakk den kvelden (som jeg vet) det var sprit. Men kan det være noen som har puttet noe i glasset mitt mon tro? Alt er helt fint med meg foruten denne uvirkelighetsfølelsen. Og den er ikke så lett å unngå. Det er ikke bare sånn at "nå slutter jeg å tenke på det", for det går egentlig ikke. Det lar seg ikke gjøre.

Kan glemme den en stund, men så når jeg skal gjøre noe igjen, så er det så rart...

Håper du kan få svart meg med ett eller annet.... selvom det kanskje ikke er så lett... men burde jeg gå til legen med det liksom!?! Please svar meg... for jeg holder på og bli gal!?!

-Maja-

[Gjest Set Abominae (ATMODIWS for tiden)]

Kjenner følelsen du beskriver... Få tilbake virkelighetsfølelsen fort du....

[Gjest tod]

Uvirkelighetsfølelsen du beskriver har neppe noe med alkohol å gjøre. Det er heller ikke særlig sannsynlig at den skyldes at noen har putta noe i drinken din (også stoff skulle være ute av kroppen etter fire dager).

Men slik du beskriver det virker det jo som du har et ganske anstrengt forhold til alkohol. Du drakk deg jo temmelig full den kvelden du beskriver - kanskje dette har gjort at du har fått dårlig samvittighet, eller at ting som du ikke har kjent så mye på før har kommet opp. Jeg tror altså at uvirkelighetsfølelsen din har psykologiske årsaker.

Uvirkelighetsfølelse kan være knytta til flere psykologiske problemer, men det betyr ikke det samme som at du holder på å bli gal. Men det høres slitsomt ut å ha det slik du beskriver, så hvis følelsen ikke går over ganske fort, burde du vurdere å oppsøke en lege.

Alt godt,

[newbii]

Kjenner meg litt igjen der, bortsett fra at min setting var ganske annerledes. Jeg var dum nok til å bli forelska i ecstasy og det gikk for så vidt bra en stund det. Helt til den kvelden huet mitt hadde fått nok og jeg tippa fullstendig over.

Mista ALL virkelighetsfølelse!! Kjenner meg særlig igjen når du sier at du kan fortelle en person noe i det ene øyeblikket for så å lure på om du egentlig sa noe i det hele tatt, eller om det bare var noe du tenkte.

Fortsatt får jeg ofte en tilsvarende følelse som den jeg hadde den kvelden (bare veldig mildere selvfølgelig), spesielt når jeg drikker.

Det jeg har gjort er rett og slett å tvinge meg selv til å kontrollere det når det skjer. Vanskelig på førsten, men det blir enklere og enklere. Når du merker at det kommer må du tvinge deg selv til å ikke tenke så mye og i stedet ta virkeligheten som det den er, uten å spekulere i den.

Hvis du begynner å gruble når du får et slikt "anfall" blir ting MYE verre.

Jeg tror at hvis du lærer deg å ta kontroll over hodet og tanker slipper du at de tar kontroll over deg og ditt liv....

Tro meg, jeg har lært det på den harde måten..

Lykke til!

[nøffelinøff]

jeg tror du kan slappe helt av, du har nok bare vært bakfull....

det er bra at du innser at kraftig drikking ikke er lurt i lengden når alkoholisme ligger i familien.

alle tenåringer drikker for å bli fulle.

jeg har noe av samme bakgrunn som deg, og gjorde som ungdom flest: drakk meg full av og til kun for å bli full.

når jeg var gammel nok til å komme inn på byen var det liksom ikke spesielt givende lengre, og jeg har ingen problemer med å gå på byen uten å drikke eller bare ta et glass vin e.l.

jeg har faktisk ikke hatt spesielt mye " fyllenerver" men her forleden drakk jeg sprit to lørdager på rad og hadde ikke drukket på nesten et år før det..og da ble jeg totalt paranoid og satt med masse rare tankerekker resten av dagen.

sånn er det bare, alkohol er jo tross alt en gift..

angående om noen hadde puttet noe i glasset ditt høres det ikke slik ut, men du skal være veldig obs på å ikke gå fra glasset ditt hvis det er ukjente på festen.

ta det med deg hvor enn du går,spesilet hvis du er på en ukjent plass.

hvis du føler deg dårlig burde du ringe til din mor og be henne hente deg,evt ringe å be henne betale taxi når du kommer hjem ,det er veldig viktig at du ikke går alene hjem i beruset tilstand.

du er nok ikke gal, du har bare drukket for mye..