Tvangsspising - det er så JÆVLIG!

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg spiser og spiser og spiser til jeg blir direkte uvel. Føles nesten som en form for selvskading etterhvert. Siden jeg er så dum så kan jeg ha det så godt.liksom. Kan ete opp svære guloster, en hel fiskepudding, ei pakke pølserundstykker med syltetøy. Har jeg ikke noe jeg liker tar jeg det jeg har. Kan åpne en hermetikkboks eller spise frossen mat fra frysa, bare for å ha noe å stappe i munnen. Det er kvalmt og sykt. I tillegg får jeg mye kjeft fra mann og barn, som ikke skjønner at det er noe jeg ikke har styring over.

Går noe meg imot MÅ jeg roe meg ned med noe å putte i munnen. Og jeg er så lei av å være feil og stygg. Har bestandig vært slank og pen før dette startet. Jeg vemmes over meg selv.

Nå har jeg gått to år i terapi og det har bare blitt verre. Lurer på om jeg noensinne kommer til å like kroppen min mer.

Er redd jeg skal falle for fristelsen til å stikke fingeren i halsen.

Skal forresten melde meg inn i IKS. Har hørt at den er bra. Nå orker jeg ikke mer. Det er så nedverdigende.

Noen som har kommet vekk fra tvangsspising-terroren?

[Paranoia]

Jeg er ikke av de som har peil, eller har kommet seg vekk fra tvangsspising, men bare lurer på en ting..Når vet man at det man driver med faktisk er tvangsspising, ikke trøstespising, leler noe som har bare blitt en vanesak? at man må ha noe i munnen..?

*undrer*

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg er ikke av de som har peil, eller har kommet seg vekk fra tvangsspising, men bare lurer på en ting..Når vet man at det man driver med faktisk er tvangsspising, ikke trøstespising, leler noe som har bare blitt en vanesak? at man må ha noe i munnen..?

*undrer*

AKKURAT når jeg skjønte at det var sykt husker jeg ikke. Har bestandig hatt et litt 'mat-som-trøst'-problem, men det har utartet seg.

Det kommer til et punkt hvor du bare SKJØNNER at nå har jeg mistet kontrollen. Du føler deg ikke særlig 'normal' når du spiser frossen mat eller spiser rett fra en hermetikkboks! Bare det at du skjuler det for folk rundt deg, er jo et bevis på at det er unormalt. På samme måte som alkoholikeren gjemmer flasker.

Det er jo rett og slett flaut.

[agapetos]

AKKURAT når jeg skjønte at det var sykt husker jeg ikke. Har bestandig hatt et litt 'mat-som-trøst'-problem, men det har utartet seg.

Det kommer til et punkt hvor du bare SKJØNNER at nå har jeg mistet kontrollen. Du føler deg ikke særlig 'normal' når du spiser frossen mat eller spiser rett fra en hermetikkboks! Bare det at du skjuler det for folk rundt deg, er jo et bevis på at det er unormalt. På samme måte som alkoholikeren gjemmer flasker.

Det er jo rett og slett flaut.

hei!

vet hvordan du har det. dessverre...

jeg har selv anoreksia, men innimellom får jeg spisekick og bare eter og eter og eter og eter enda mer.

eter til jeg er så uvel at jeg må lege meg ned til det går over.

så kommer skyldfølelsen!!!

må faste! faste! faste! faste!

spiser i smug, når ingen ser. smyger meg runst hushjørnet med en bærepose full av mat og dritt. kryper opp i senga. slukker lyset for å være sikker på at INGEN ser. eter meg uvel. føler meg råtten og hater meg selv og kroppen min.

det er sykt, men kontrollen har jeg sjønt at ikke er min lenger. klarer ikke slutte. vet ikke hvorfor jeg ikke klarer. det bare er sånn.

har begynt å jobbe med det nå, i håp om å bli bedre. men føler det bare blir verre og verre for hver dag som går.

et sant mareritt, men vi skal komme oss ut av det!

en dag skal vi se oss i speilet og like det vi ser. vi skal heve hodet og smile. rett og slett fordi vi vet at vi er pene. vi veit at vi er verdifulle. vi veit at vi fortjener å ha det godt.

rett og slett bare fordi du er du og jeg er meg.

og vi er akkurat passe unike!

sender deg mange styrkeklemmer midt oppi alt det vonde.

ta deg tid til å hjelpe deg selv. og for all del: PRAT OM DET!!!