Personlighetsforstyrrelser.

[Gjest opaque]

Det er noen ting jeg lurer på. Går det å ha kombinasjonen Borderline og Antisosial pf? Og ville en person med disse forstyrrelsene være klar over det selv?

Den adferden de har, er den plagsom kun for omverdenen eller er det også plagsomt for personen selv?

Er de sånn at de ikke vil ha noen hjelp og mener det ikke feiler de noen ting eller vil de selv ha hjelp?

Håper en eller annen kan svare meg.

Hilsen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er slett ikke sjelden at personer har flere personlighetsforstyrrelser. Særlig er det vanlig med flere pf innen samme gruppe. Både borderline og antisosial tilhører gruppe B, og kombinasjonen ser en rett som det er.

En kan ikke si noe en tydig verken om innsikt eller ikke i egen sykdom, eller om ønsket om behandling. Her er det dog betydelig forskjell på borderline og antisosial.

Selv om personer med denne kombinasjonen sannsynligvis skaper mest lidelse hos andre, lider mange av dem selv også.

[petralure]

Det er slett ikke sjelden at personer har flere personlighetsforstyrrelser. Særlig er det vanlig med flere pf innen samme gruppe. Både borderline og antisosial tilhører gruppe B, og kombinasjonen ser en rett som det er.

En kan ikke si noe en tydig verken om innsikt eller ikke i egen sykdom, eller om ønsket om behandling. Her er det dog betydelig forskjell på borderline og antisosial.

Selv om personer med denne kombinasjonen sannsynligvis skaper mest lidelse hos andre, lider mange av dem selv også.

Jeg er takknemlig for svaret ditt NHD.

Men kan jeg få spørre med det samme om ikke noen kan komme med eksempler på hvordan de oppfører seg i forskjellige situasjoner. Hva hadde de svart på om jeg hadde spurt om skyldfølelse f.eks., eier de det...eller sier de at de gjør det, mens de egentlig ikke gjør det. Kan noen komme med litt eksempler på hvordan de kan være i hverdagen? mvh

[avil]

Jeg er takknemlig for svaret ditt NHD.

Men kan jeg få spørre med det samme om ikke noen kan komme med eksempler på hvordan de oppfører seg i forskjellige situasjoner. Hva hadde de svart på om jeg hadde spurt om skyldfølelse f.eks., eier de det...eller sier de at de gjør det, mens de egentlig ikke gjør det. Kan noen komme med litt eksempler på hvordan de kan være i hverdagen? mvh

Når du spør slik, får jeg tanker om at du kjenner noen som du har "mistanke" om har denne kombinasjonen av diagnoser, og at du gjerne vil at noen skal produsere eksempler som kan av/bekrefte dette?

Alle mennesker er unike. Diagnoser, somatiske eller psykiske/psykiatriske, er et forsøk på å klassifisere virkeligheten. På samme måte som alle andre taksonomier velger man visse kriterier. Disse kriteriene diskuterer faggrupper, og man bruker diagnose-systemet i en periode. Så diskuterer man det og reviderer det. Det finnes f.eks. både DSM-(i flere reviderte utgaver) og ICD-(i flere reviderte utgaver), som har visse forskjeller i kriterier og diagnoser.

Borderline-diagnosen er for eksempel nesten "forsvunnet" fra ICD-10, som brukes i norsk psykiatri. Nå heter det:

F60.3 Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, borderline type.

Jeg ble bare fristet til å si litt om at diagnosemanualene er fagfolkene sin måte å lage bokser og kasser på, bl.a. for å kunne si noe om nyttig behandling.

Alle beinbrudd er i detaljene unike, men når man beskriver beinbruddet i noen termer som gir viktige opplysninger i forhold til behandling og oppfølging, er det ikke nødvendig at det er samme lege man snakker med når man kommer tilbake til sykehuset.

Psykiatriske diagnoser er viktige i forhold til hvilke medisiner som er anbefalt, og i forhold til økonomi og trygd. Men i forhold til behandling er en diagnose selvsagt utilstrekkelig, da man trenger flese opplysninger. En fyldig klinisk vurdering vil være nødvendig i tillegg.

Og en diagnose sier altså ikke noe om hvordan dette spesielle, unike mennesket ER.

En diagnose er en nyttig merkelapp for behandlere og trygdesystem. Ikke mer.