Hva gjør jeg nå...??

[Knøttet]

Legen min har flere ganger sagt at han veldig gjerne vil sette meg på både medisiner mot angst og depresjon. Problemet er bare at psykologen min ikke vil. Hun er imot alle typer medisin og mener at følelser og reaksjoner ikke skal dysses ned med medisiner.

Men på grunn av både angsten og depresjonen har selvskadingen min forverret seg veldig i det siste....hva skal jeg gjøre??

[olganga]

Du må ikke akseptere at psykologen din prinsipiellt er i mot medisiner. Det var jeg også for inntil ca 9 måneder siden. Anti depr. har gjort veldig mye for meg. Ta det op igjen med legen din og fortell om psykologens holdning. Vurder evt. annen psykolog. Du kan ikke fortsette hos psyk. som du ikke "tror" på!

[avil]

Du gjør det du mener er riktig.

[Gjest ikke undertegnet]

Du må ikke akseptere at psykologen din prinsipiellt er i mot medisiner. Det var jeg også for inntil ca 9 måneder siden. Anti depr. har gjort veldig mye for meg. Ta det op igjen med legen din og fortell om psykologens holdning. Vurder evt. annen psykolog. Du kan ikke fortsette hos psyk. som du ikke "tror" på!

Jeg hadde en lege som hadde en mening om at jeg SKULLE ha medisiner. Jeg var deprimert etter et dødsfall i familien. Jeg hørte på legen, og angrer bittert, fordi jeg aldri fikk sørget. Pillene la lokk på følelsene, sorgen ble kapslet inn, og jeg er like langt.

Nå har jeg på eget initiativ sluttet med pillene. Tårene har begynt å komme. Men jeg har fått en veldig angst som 'takk' for pillebruken.

Jeg synes alle fagpersoner, entetn de mener det ene eller det andre, skal høre mer på hva pasienten selv føler for.

Jeg ble rett og seltt presset til å ta piller, siden jeg ble nektet sykemelding (behandlingsnekt) hvis jeg ikke tok dem. Overgrep kaller jeg det. Overgrep er det også om DU vil ta piller, men blir nektet det eller overtalt til IKKE å gjøre det.

Leger tenker ikke alltid godt nok over hvor mye makt de har over menneskers liv.

[olganga]

Jeg hadde en lege som hadde en mening om at jeg SKULLE ha medisiner. Jeg var deprimert etter et dødsfall i familien. Jeg hørte på legen, og angrer bittert, fordi jeg aldri fikk sørget. Pillene la lokk på følelsene, sorgen ble kapslet inn, og jeg er like langt.

Nå har jeg på eget initiativ sluttet med pillene. Tårene har begynt å komme. Men jeg har fått en veldig angst som 'takk' for pillebruken.

Jeg synes alle fagpersoner, entetn de mener det ene eller det andre, skal høre mer på hva pasienten selv føler for.

Jeg ble rett og seltt presset til å ta piller, siden jeg ble nektet sykemelding (behandlingsnekt) hvis jeg ikke tok dem. Overgrep kaller jeg det. Overgrep er det også om DU vil ta piller, men blir nektet det eller overtalt til IKKE å gjøre det.

Leger tenker ikke alltid godt nok over hvor mye makt de har over menneskers liv.

Vi er alle, heldigvis, forskjellige.

Jeg var i den situasjonen at jeg hadde gått med en depresjon i mange år før jeg tok kontakt med hjelpeapparatet. Begynte da etterhvert i gruppeterapi, men klarte ikke å få noe nytte av det.

Alt ble bare verre. Men jeg ville ikke ha medikamenter før lege, psyk. sykepleier og psykiater hjalp meg til å forstå at jeg måtte for i det hele tatt å ha nytte av behandling.

Frem til da var jeg helt "fastlåst". Antidepr. løste meg opp slik at ble i stand til å få hjelp.

Som tidligere sagt; vi er alle forskjellige, og det er også behandlere. Jeg ser mer og mer at jeg har vært en av de utrolig heldige.....

[Gjest peeL]

Du må ikke akseptere at psykologen din prinsipiellt er i mot medisiner. Det var jeg også for inntil ca 9 måneder siden. Anti depr. har gjort veldig mye for meg. Ta det op igjen med legen din og fortell om psykologens holdning. Vurder evt. annen psykolog. Du kan ikke fortsette hos psyk. som du ikke "tror" på!

kjenn litt etter... hva tror du er best?? hvis du mener det er best uten, lar du vær å begynne på noe og ser hvordann det utarter seg videre, hvis du har lyst til å prøve, gjør du det.

Lykke til iallfall