Lider jeg av en psykisk sykdom????

[Gjest Selvmordskandidat]

Lider jeg av en psykisk sykdom?

Jeg er ei jente på 18 år . Flere ganger dette halv året har jeg gått rund med tanker om å ta mitt eget liv . Jeg har slitt med dette siden 6 klasse .. Jeg orker bare ikke å gå rundt sånn .. slite hele tiden .. tankene kan komme helt utav intet elelr ved at jeg snakker med folk(ja jeg er litt omsorgsfull ja) og kanskje kjenner meg litt for godt igjen i deres problemer . Nettop nå holdt en veninne av meg å ta Od (overdose) så klart det går inn på meg , men det er ikke dt jeg tenker bevisst på når jeg sliter !! jeg har en sleip kneik nå . der jeg nettop satt med kniven i hånden .men det hele endte med at jeg oppsøkte en kammerat på jobben hans og fikk snakka litt ut . han klarer gjerne å lese meg bedre en meg selv noen ganger) flere ganger er det slik at jeg sliter så at våpnet ligger til disposjosjon for bruk ... når jeg har kneikene så føler jeg ikke for å leve inni de , da er det bedre å ty til kniven . men jeg har vore så oppegående at jeg har tatt kontakt med venner da det har vore på verst ..... det er grunnen til at jeg fremdeles lever .. jeg blir gang på gan skuffa over meg selv fordi jeg ikke klarer å holde meg unna kneikene .. jeg vil bli fr i og det er litt av grunnen til mine selvmordstanker .. FRIHETEN ............ hva bør jeg gjøre ???? er innlegget utflyldende nok til å kanskje si at jeg har et psykisk problem ??? spør meg gjerne frem til problemet . da finner jeg det kanskje selv ...

hilsen desperat etter friheten

[olganga]

Jeg kan ikke svare på om du har psykisk sykdom eller ikke. Men det du sier er at du sliter og det er nok til at jeg ber deg ta kontakt med fagpersoner.

Da er det primærlegen som er nærmest hvis du ikke kar vært i kontakt med helsevesenet om dette tidligere.

Det jeg også kan si deg ut fra det du skriver er at du til forskjell fra mange andre har venner du snakker med, som forstår deg og som prøver og hjelpe deg. Men likevel;-ta kontakt med med lege!

Gode venner er til stor hjelp, men noen ganger trenger vi noe mere! Gjør det i morgen.

Lykke til.

[Gjest peeL]

Heia=)

Du sier jo selv at ting ikke er som de skal være.Jeg er selv ei jente (på 19) som sliter med selvordstanker. Det som holder meg i live er tanken på alle de som jeg vet er glad i meg. Innerst inne vet jeg det godt, men når tankene raser som værst tror jeg ikke på det. Da er jeg overbevist om at det er for det bedre at jeg dør. Jeg vet med andre ord litt om slike tanker.

Men du, det er ikke meninga at du skal gå rundt å ha det sånn... du har hatt det siden du var 12/13, det er ganske lenge. Det er ikke sikkert det hadde vært så dumt å prate med en psykolog om det... Siden du er under 20, har du rett til gratis samtaler med en psykolog fra ppt. Jeg går der nå, og synes det går greit. Jeg vet det kan høres skummelt ut, jeg vegra meg selv for å gå, men min erfaring er at brukere av tjenesten, meg selv innkludert synes det er godt å ha noen utenforstående å prate med. Det er ingen som kommer til å tvinge deg til noe, men har du noe å tape på det, tror du? Selv kom jeg dit på grunn av et angstannfall jeg hadde under en tentamen på skolen, men etterhvert som jeg har våga å åpne meg for hu jeg går hos (utrolig grei dame!!!) er det helt andre grunner til at jeg fortsatt går går dit. ( du kan lese innlegger mitt " hva er jeg" hvis du vil...)

Det jeg vil fram til her er iallefall at du ikke har noe å tape på å oppsøke noen, det være seg helsesøster, psykolog fra ppt, annen psykolog, fastlege eller hva som helst. det er ikke meninga at du skal ha det sånn!!!

Kosimos om kLem fra meg