Karitas AF-stunt slutter her!

[Calileo]

Så mye gir jeg for gode intensjoner blant grupper i det norske samfunnet som tror at det å få barn er en menneskerett og at alle bør få adoptere fra utlandet. Når skal også politikere i vårt eget land forstå at det ikke er vi i lille Norge med 4,5 mill innbyggere som setter agendaen for hvem som får adoptere barn i fra andre land. Vi kan sitte her å mene hva vi vil om omsorgsemne og likeverd blant grupper i vårt eget samfunn, men det er ikke vi som bestemmer. Men provosere myndighetene i våre barns fødeland det klarer vi i hvert fall. Er det det som er målet? Jeg spør også meg selv om hvordan denne kvinnen som nå har fått avslag har det. Etter min mening burde hun nå stå først i rekken for å få adoptere et Norsk barn, eller mener Norske politikere at hun bare er i stand til å ta seg av et mindreverdig utenlandsadoptert barn? Jeg bare spør.

Ta en titt på dagens artikkel i VG

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=9463972

Hilsen en sint

[bart1365380352]

Hei Calileo.

Flott innlegg du skrev, helt enig med deg samtidig som jeg føler veldig medlidenhet med kvinnen det gjelder. Barneønsket hennes er sikkert stort og så få brettet ut over hele VG at hun er hjerneskadd og totalt uegnet som mor. Det må føles skrekkelig. Alt kunne jo vært unngått for dette paret dersom ikke Karita hadde satt alle vedtak til side og fått saken avgårde til Kina.

Tro for en påkjenning det er.

Håper politikerne tenker seg om neste gang før de gjør noe tilsvarende både for de involverte og for Norges anseelse i forhold til giverland

[Sør]

Sånn til etterretning:

Du snakker om "denne kvinnen" som om hun var alene, men "denne kvinnen" har faktisk en mann.

Ettersom enslige i Norge får adoptere, så er det neppe noen hinder at den ene ikke er normalt ressurssterk.

Videre snakker du om de "som tror at det å få barn er en menneskerett" - hvem er det som har påstått at adopsjon er en menneskerett?

Innlegget ditt er fullt av usaklig tull, pjatt og hat. Du burde skamme deg.

Med vennlig hilsen

[Gjest poi]

Sånn til etterretning:

Du snakker om "denne kvinnen" som om hun var alene, men "denne kvinnen" har faktisk en mann.

Ettersom enslige i Norge får adoptere, så er det neppe noen hinder at den ene ikke er normalt ressurssterk.

Videre snakker du om de "som tror at det å få barn er en menneskerett" - hvem er det som har påstått at adopsjon er en menneskerett?

Innlegget ditt er fullt av usaklig tull, pjatt og hat. Du burde skamme deg.

Med vennlig hilsen

Familien / husstanden blir sett på som en enhet ved adopsjon, heldigvis. Så hvis jeg (som er frisk og ressurssterk) ville adoptere, så ville de også sett på min familieistuasjon, har jeg en ektefelle som krever mye ekstra pga funskjonshemninger, eller andre barn som er syke eller trenger ekstra oppfølging osv, så er det ikke sikkert at jeg ville fått adoptert.

En familie som adopterer får barn med "baggasje" som noenganger trengs ekstra oppfølging for å takle, og dermed må disse familiene gå gjennom et trangere nåløye enn de familiene som får egenproduserte barn.

Så selv om den ene i familien er frisk, må man se på de andre personene i familien også.

[Gjest megga]

Sånn til etterretning:

Du snakker om "denne kvinnen" som om hun var alene, men "denne kvinnen" har faktisk en mann.

Ettersom enslige i Norge får adoptere, så er det neppe noen hinder at den ene ikke er normalt ressurssterk.

Videre snakker du om de "som tror at det å få barn er en menneskerett" - hvem er det som har påstått at adopsjon er en menneskerett?

Innlegget ditt er fullt av usaklig tull, pjatt og hat. Du burde skamme deg.

Med vennlig hilsen

Nå synes jeg du er usakelig. Ser du virkelig ikke forskjellen på en som er enslig ressursterk person og en ressursterk person som skal ta seg av en person som ikke er ressursterk voksen pluss et adoptert barn - som tross alt krever mer enn et egenfødt barn? Og hvorfor skulle hun få godkjenning fordi hun har venner i politikerstaben? Tror du ikke det finnes andre helt like situasjoner, hvor man får avslag og ikke kan løpe til pappa og få rettet opp saken gjennom bakdøra? Du som er så opptatt av rettferdighet - mener du virkelig at BUFA ikke er kompetente nok til å vite hva som er til beste for barna? HÆ? Skamme deg skulle du!

sinna

[Gjest nel]

Sånn til etterretning:

Du snakker om "denne kvinnen" som om hun var alene, men "denne kvinnen" har faktisk en mann.

Ettersom enslige i Norge får adoptere, så er det neppe noen hinder at den ene ikke er normalt ressurssterk.

Videre snakker du om de "som tror at det å få barn er en menneskerett" - hvem er det som har påstått at adopsjon er en menneskerett?

Innlegget ditt er fullt av usaklig tull, pjatt og hat. Du burde skamme deg.

Med vennlig hilsen

Kjære Sør, jeg synes du skulle lese innlegget til Calileo en gang til, kanskje med noen andre briller? I stedet for usakligheter og hat osv. leser i hvertfall jeg et engasjement og en omsorg for barna det gjelder.

[Sør]

Kjære Sør, jeg synes du skulle lese innlegget til Calileo en gang til, kanskje med noen andre briller? I stedet for usakligheter og hat osv. leser i hvertfall jeg et engasjement og en omsorg for barna det gjelder.

Hei,

Calileos innlegg har "stunt" som overskrift, og insinuerer at det skal være en "større politisk skjult agenda" bak Karita BOs beslutning.

Hun (som er demokratisk valgt) har jo nettopp myndighet til å overprøve fordi beslutningen "nedenfor" *kan* være feil.

Det jeg reagerte på var både Calileos unyanserte ordbruk, og insinueringer om at Karitas beslutning var tatt på rasistisk grunnlag (at moren kun kunne adoptere utenlandske barn).

Videre mener jeg at innlegget til Calileo er uhyre egoistisk, fordi det baserer seg på å nekte en kvinne å adoptere i frykt av hvordan Kina vil reagere. Hva hvis Kina ikke likte at "svarte mennesker" adopterte? Skulle vi diskvalifisere dem også?

Med vennlig hilsen

[Sør]

Nå synes jeg du er usakelig. Ser du virkelig ikke forskjellen på en som er enslig ressursterk person og en ressursterk person som skal ta seg av en person som ikke er ressursterk voksen pluss et adoptert barn - som tross alt krever mer enn et egenfødt barn? Og hvorfor skulle hun få godkjenning fordi hun har venner i politikerstaben? Tror du ikke det finnes andre helt like situasjoner, hvor man får avslag og ikke kan løpe til pappa og få rettet opp saken gjennom bakdøra? Du som er så opptatt av rettferdighet - mener du virkelig at BUFA ikke er kompetente nok til å vite hva som er til beste for barna? HÆ? Skamme deg skulle du!

sinna

Hei Megga,

Hvor er det bevist at hun fikk godkjenning fordi hun har venner i "politikerstaben"?

Slike løse påstander om korrupsjon (som faktisk er injurierende) bør du holde deg for god til å komme med, eller har selvrespekt nok til å trekke tilbake!

===

Og, på generelt grunnlag, så ser jeg det som en selvfølge at BUFA, som alle andre organer, kan ta feil.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Familien / husstanden blir sett på som en enhet ved adopsjon, heldigvis. Så hvis jeg (som er frisk og ressurssterk) ville adoptere, så ville de også sett på min familieistuasjon, har jeg en ektefelle som krever mye ekstra pga funskjonshemninger, eller andre barn som er syke eller trenger ekstra oppfølging osv, så er det ikke sikkert at jeg ville fått adoptert.

En familie som adopterer får barn med "baggasje" som noenganger trengs ekstra oppfølging for å takle, og dermed må disse familiene gå gjennom et trangere nåløye enn de familiene som får egenproduserte barn.

Så selv om den ene i familien er frisk, må man se på de andre personene i familien også.

Hei Poi,

Jeg vet at de ser på husstanden som en enhet, men her lyder det som om man *kun* fokuserer på "denne kvinnen" - mannen blir ikke nevnt engang! Han er tross alt en like stor del av adopsjonsprosessen som hun er.

Jeg synes insinueringene om at "her har det foregått noe korrupt" er forkastelige; kvinnen er kanskje ikke Einstein, men det betyr ikke at hun og mannen ikke kan ha (adopterte) barn.

Tror du familien ville blitt nektet å adoptere hvis det var mannen som var litt ressurssvak? (Etter det jeg fikk med meg er ikke kvinnen så ressurssvak at hun behøver omsorg. Hun er bare ikke så ressurssterk som en gjennomnsittsperson.)

Med vennlig hilsen

[avil]

Sånn til etterretning:

Du snakker om "denne kvinnen" som om hun var alene, men "denne kvinnen" har faktisk en mann.

Ettersom enslige i Norge får adoptere, så er det neppe noen hinder at den ene ikke er normalt ressurssterk.

Videre snakker du om de "som tror at det å få barn er en menneskerett" - hvem er det som har påstått at adopsjon er en menneskerett?

Innlegget ditt er fullt av usaklig tull, pjatt og hat. Du burde skamme deg.

Med vennlig hilsen

Jeg blir helt matt av at man kan la noen som skårer så lavt at de tilsvarer "eivneveik" få adoptere, men ikke oppegående, ressurssterke mennesker (som f.eks. er homofile).

Mannen hennes kunne kanskje fått adoptere aleine, men jeg syns ikke man skal la evneveike ha omsorgsansvar for barn. Tråkker sikkert mange på tærne her, men det er gudsjammerlig å sitte i "andre enden" og se hvordan det går med ungene.

[Gjest nabogaten]

Hei Poi,

Jeg vet at de ser på husstanden som en enhet, men her lyder det som om man *kun* fokuserer på "denne kvinnen" - mannen blir ikke nevnt engang! Han er tross alt en like stor del av adopsjonsprosessen som hun er.

Jeg synes insinueringene om at "her har det foregått noe korrupt" er forkastelige; kvinnen er kanskje ikke Einstein, men det betyr ikke at hun og mannen ikke kan ha (adopterte) barn.

Tror du familien ville blitt nektet å adoptere hvis det var mannen som var litt ressurssvak? (Etter det jeg fikk med meg er ikke kvinnen så ressurssvak at hun behøver omsorg. Hun er bare ikke så ressurssterk som en gjennomnsittsperson.)

Med vennlig hilsen

Jeg bor i nærheten og vet litt om saken.

Kvinnen er absolutt ressurssvak, og jeg tror ikke en familie ville fått adoptere om det var mannen som like ressurssvak heller.

Det er kvinnen som har et veldig stort ønske om å adoptere (selv om mannen også ønsker dette), men det var fordi hun ønsket dette så sterkt og synes livet var lite verdt uten barn, at faren hennes tok kotakt med barne&familieministeren.

Det er i denne saken ingen tvil om at den hjerneskadde kvinnen ikke ville spilt en mer perifer rolle i barnes oppvekst mens den friske mannen tok seg av barnet, og en slik ordning tror jeg heller ikke noen ville godtatt.

Som Poi sier, man må se på familien som en enhet, og har en familie allerede ekstra belastning i form av sykdom etc, er det ikke sikkert at det er det beste hjemmet for et adoptivbarn, som ofte trenger ekstra oppfølging.

[yogi]

Det jeg spør meg er hvordan noen uten videre kan dømme i en sak utifra artikler lest i aviser som velger å legge fram en sak på en “best” mulig måte for å øke salgstallet. Er det noen som har lest alle dokumentene som har vært i den sakens anledning? Med fare for å tråkke noen på tærne her, det finnes flere sider av en sak og i denne saken er jeg ikke i tvil om at det finnes papirer som media aldri kommer til å trykke.

I denne saken er det kun to tapere og det er ekteparet som ikke får sitt ønskebarn. Å bli fremstillt som evneveik med krigstyper på framsiden, kan ta knekken på den sterkeste. At dette paret orket å stå på videre, vitner om mot og utholdenhet. Nå er det slik at når alt kommer til alt så er det ikke lille Norge som bestemmer om dette paret skal få sitt ønskebarn eller ei. Når Kina nå har sagt nei, synes jeg det er vondt at noen (media og andre) nesten hoverer over at det endte med et avslag. Det gikk som det gikk, og dermed synes jeg at dette ekteparet skal få fred. De har hatt det tøft nok.

Mvh

[Calileo]

Sånn til etterretning:

Du snakker om "denne kvinnen" som om hun var alene, men "denne kvinnen" har faktisk en mann.

Ettersom enslige i Norge får adoptere, så er det neppe noen hinder at den ene ikke er normalt ressurssterk.

Videre snakker du om de "som tror at det å få barn er en menneskerett" - hvem er det som har påstått at adopsjon er en menneskerett?

Innlegget ditt er fullt av usaklig tull, pjatt og hat. Du burde skamme deg.

Med vennlig hilsen

Jeg har ikke nevnt med et ord hva jeg mener om den kvinnen det her gjelder. Tvert i mot synes jeg synd på henne.

Det er våre og Norske myndigheters naivitet jeg stiller spørsmål ved. Denne kvinnens og hennes manns omsorgsevne har ikke jeg trukket i tvil. Jeg har heller ikke sagt noe om hva jeg mener om enslige adoptanter i dette innlegget, ei heller om homofile adoptanter.

Det jeg mener er at det hjelper ikke på noen måte hva vi her i Norge måtte mene om dette. Det handler mer om å respektere hva menneskene i våre barns fødeland måtte mene. Vi må ikke ødelegge for oss selv og fremtidige adopsjoner til Norge.

Og hold for all del diskusjonen på et sakelig nivå. En må kunne ha litt friske meninger her inne. Jeg håper ikke at dette kun er en koseklubb alene.

Det må gå an å si hva en mener uten selv å bli skjelt ut. Husk å ikke sett på trykk mer enn en vill ha turd å åpent ytre til et annet menneske.

Med vennlig

[Calileo]

Hei,

Calileos innlegg har "stunt" som overskrift, og insinuerer at det skal være en "større politisk skjult agenda" bak Karita BOs beslutning.

Hun (som er demokratisk valgt) har jo nettopp myndighet til å overprøve fordi beslutningen "nedenfor" *kan* være feil.

Det jeg reagerte på var både Calileos unyanserte ordbruk, og insinueringer om at Karitas beslutning var tatt på rasistisk grunnlag (at moren kun kunne adoptere utenlandske barn).

Videre mener jeg at innlegget til Calileo er uhyre egoistisk, fordi det baserer seg på å nekte en kvinne å adoptere i frykt av hvordan Kina vil reagere. Hva hvis Kina ikke likte at "svarte mennesker" adopterte? Skulle vi diskvalifisere dem også?

Med vennlig hilsen

.. er det det først må taes hensyn til i nettop den rekkefølgen jeg her nevner. Vi i Norge kan være verdensmestere i menneskerettigheter, rettferdighet og likestilling så mye vi vil på vegne av grupper og enkeltmennesker i vår egen befolkning, men åpåtvinge barna foreldre som deres biologiske foreldre eller myndighetene i landene ikke vil ha klarer vi aldri.

Derfor er det utopi å tro at slike adopsjoner kommer til å skje. Derfor må vi ikke tenne håp hos de som allikevel forblir barnløse. Derfor må vi ikke ødelegge for de som faktisk blir godtat og er ønsket som adoptivforeldre av disse landene.

Hva Karita tenkte når hun besluttet som hun gjorde vet ikke jeg, men hun har jo i hvert fall ikke gavnet hverken de adoptivbarna eller nye adoptanter. Hun hadde helt sikkert ikke rasistiske motiver, men hadde hun tenkt litt lenger og ment at denne FAMILIEN hadde omsorgsevne burde hun ha anbefalt en Norsk Adopsjon. At dette er et langt lærret å bleke er en helt annen sak,men beslutningen burde i hvert fall ikke ha vært tatt ut i fra medfølelse for denne potensielle adoptivfamilien, men ut i fra barnet og de ovenfornevnte forhold i fødelandet.

Er det klart nok nå?

[Sør]

Jeg blir helt matt av at man kan la noen som skårer så lavt at de tilsvarer "eivneveik" få adoptere, men ikke oppegående, ressurssterke mennesker (som f.eks. er homofile).

Mannen hennes kunne kanskje fått adoptere aleine, men jeg syns ikke man skal la evneveike ha omsorgsansvar for barn. Tråkker sikkert mange på tærne her, men det er gudsjammerlig å sitte i "andre enden" og se hvordan det går med ungene.

Hei Avil,

Noen og enhver kan bli matte av de holdningene som enkelte her inne forfekter! :-)

Jeg ville selvsagt vært enig at kvinnen ikke skulle få adoptere alene, men det er jo noe som "skurrer" hvis mannen kunne adoptere alene, men fordi kvinnen ikke er 100% ressurssterk, så skal ikke familien være egnet? (Det er jo intet som tilsier at hun er en fare for barnet!)

===

Forøvrig er jeg helt enig med deg vedr. hva som ofte skjer med unger med ressurs-svake foreldre (de som må være foreldre for sine egne foreldre), men det later ikke som om det er tilfelle her (hvis de var så ressurssvake ville de aldri maktet å kjøre prosessen så langt.)

Med vennlig hilsen

[Gjest ikke nick i dag]

Hei Avil,

Noen og enhver kan bli matte av de holdningene som enkelte her inne forfekter! :-)

Jeg ville selvsagt vært enig at kvinnen ikke skulle få adoptere alene, men det er jo noe som "skurrer" hvis mannen kunne adoptere alene, men fordi kvinnen ikke er 100% ressurssterk, så skal ikke familien være egnet? (Det er jo intet som tilsier at hun er en fare for barnet!)

===

Forøvrig er jeg helt enig med deg vedr. hva som ofte skjer med unger med ressurs-svake foreldre (de som må være foreldre for sine egne foreldre), men det later ikke som om det er tilfelle her (hvis de var så ressurssvake ville de aldri maktet å kjøre prosessen så langt.)

Med vennlig hilsen

Hei, jeg er frisk og ville fått adoptert hvis jeg var alene. Min mann er syk, og trenger mye hjelp fra meg, og hans sykdom påvirker hele familien. Derfor ville ikke vi fått adoptert. Jeg ville ikke kunne bruke så mye energi på barnet som jeg burde.

Det krever masse å ha sykdom i familien!

Så selv om jeg fikk lov å adoptere som enslig (hvor jeg kunne brukt all min tid på barnet), bør jeg ikke få lov til å adoptere i den familiesituasjonen jeg er i (hvor jeg må bruke mye ressurser for å tilrettelegge hverdagen også for resten av famiien og min syke mann).

Synes du det er rart?

[Sør]

.. er det det først må taes hensyn til i nettop den rekkefølgen jeg her nevner. Vi i Norge kan være verdensmestere i menneskerettigheter, rettferdighet og likestilling så mye vi vil på vegne av grupper og enkeltmennesker i vår egen befolkning, men åpåtvinge barna foreldre som deres biologiske foreldre eller myndighetene i landene ikke vil ha klarer vi aldri.

Derfor er det utopi å tro at slike adopsjoner kommer til å skje. Derfor må vi ikke tenne håp hos de som allikevel forblir barnløse. Derfor må vi ikke ødelegge for de som faktisk blir godtat og er ønsket som adoptivforeldre av disse landene.

Hva Karita tenkte når hun besluttet som hun gjorde vet ikke jeg, men hun har jo i hvert fall ikke gavnet hverken de adoptivbarna eller nye adoptanter. Hun hadde helt sikkert ikke rasistiske motiver, men hadde hun tenkt litt lenger og ment at denne FAMILIEN hadde omsorgsevne burde hun ha anbefalt en Norsk Adopsjon. At dette er et langt lærret å bleke er en helt annen sak,men beslutningen burde i hvert fall ikke ha vært tatt ut i fra medfølelse for denne potensielle adoptivfamilien, men ut i fra barnet og de ovenfornevnte forhold i fødelandet.

Er det klart nok nå?

Dette er ikke et slags "teoretisk prinsipp", men den virkelige verden.

Du snakker så fromt om å ta hensyn til barnet:

Påstår du at barnet (sannsynligvis en bortsatt jente) vil ha det bedre på et barnehjem i Kina enn hos denne familie i Norge?

Den type adopsjon du forfekter blir en slags "hobby for de ressurssterke og vakre", hvor kun de som knapt har en føflekk når opp, mens barnene sitter (foreldreløse) igjen på barnehjem.

===

Du skriver: "Er det klart nok nå?"

Klart, men ikke videre klokt eller gjennomtenkt.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Hei, jeg er frisk og ville fått adoptert hvis jeg var alene. Min mann er syk, og trenger mye hjelp fra meg, og hans sykdom påvirker hele familien. Derfor ville ikke vi fått adoptert. Jeg ville ikke kunne bruke så mye energi på barnet som jeg burde.

Det krever masse å ha sykdom i familien!

Så selv om jeg fikk lov å adoptere som enslig (hvor jeg kunne brukt all min tid på barnet), bør jeg ikke få lov til å adoptere i den familiesituasjonen jeg er i (hvor jeg må bruke mye ressurser for å tilrettelegge hverdagen også for resten av famiien og min syke mann).

Synes du det er rart?

Hei IKID,

Det forstår man jo, men din situasjon er forskjellig fra situasjonen til denne familien. Selv om kvinnen ikke er normalt ressurssterk er det (slik jeg forstår det) intet som tilsier at mannen må "passe på henne" og/eller "ta seg av henne", slik at dette vil gå ut over et adoptivbarn.

Derimot er det snakk om at hun trolig ikke vil kunne "tilby" barnet så mange ressurser som en normal ressurssterk mor, og det er der det "skurrer": faren kunne jo adoptert alene, men ikke når han er med denne kvinnen...

Dog var det jeg reagerte mest på var den ondskapsfulle hoveringen over beslutningene.

Med vennlig hilsen

[Gjest poi]

Dette er ikke et slags "teoretisk prinsipp", men den virkelige verden.

Du snakker så fromt om å ta hensyn til barnet:

Påstår du at barnet (sannsynligvis en bortsatt jente) vil ha det bedre på et barnehjem i Kina enn hos denne familie i Norge?

Den type adopsjon du forfekter blir en slags "hobby for de ressurssterke og vakre", hvor kun de som knapt har en føflekk når opp, mens barnene sitter (foreldreløse) igjen på barnehjem.

===

Du skriver: "Er det klart nok nå?"

Klart, men ikke videre klokt eller gjennomtenkt.

Med vennlig hilsen

"Påstår du at barnet (sannsynligvis en bortsatt jente) vil ha det bedre på et barnehjem i Kina enn hos denne familie i Norge?"

Det er jo ikke problemstillingen, så lenge det er en lang kø av folk som vil adoptere, det er jo ikke mangel på adoptanter som begrenser mengden adopsjoner..

Mener du at absolutt alle alternativer som ikke er verre enn barnehjem i Kina skulle være grunn nok for å bli godkjent som adoptivforeldre?

[Sør]

Jeg bor i nærheten og vet litt om saken.

Kvinnen er absolutt ressurssvak, og jeg tror ikke en familie ville fått adoptere om det var mannen som like ressurssvak heller.

Det er kvinnen som har et veldig stort ønske om å adoptere (selv om mannen også ønsker dette), men det var fordi hun ønsket dette så sterkt og synes livet var lite verdt uten barn, at faren hennes tok kotakt med barne&familieministeren.

Det er i denne saken ingen tvil om at den hjerneskadde kvinnen ikke ville spilt en mer perifer rolle i barnes oppvekst mens den friske mannen tok seg av barnet, og en slik ordning tror jeg heller ikke noen ville godtatt.

Som Poi sier, man må se på familien som en enhet, og har en familie allerede ekstra belastning i form av sykdom etc, er det ikke sikkert at det er det beste hjemmet for et adoptivbarn, som ofte trenger ekstra oppfølging.

Hei,

Hverken Calileo eller andre her (muligvis unntatt deg) kjenner denne kvinnen. Men selv om kvinnens rolle i oppdragelsen ble "perifær", så er det noe merkelig ved at hennes **"perifære" tilstedeværelse** skal bli brukt som årsak til å nekte familien å adoptere...

Altså, hvis mannen var alene kunne han adoptere, men en kvinne (som kun vil ha en perifær rolle) skal plutselig bli en begrunnelse til at man ikke skal få adoptere??

Med vennlig hilsen